UD 17-02 Soldaten i Felt

SOLDATEN I FELT 1985

Innhold

SOLDATEN I FELT. HLERSTABEN ,,‘~..;k 1985 ‘,

.er UD 17-2

T Johannessen Oberstloytnant Sjef for utdannings-

Forord ,’

Denne boken gir en samlet oversikt over hva ,’ du som soldat vi1stå overfor i en eventuell krig., Den beskriver stridsmilj0et i landstriden, ’ faremomenter, samt egne muligheter og krav ti1 deg som soldat. Boken erstatter ikke de forskjellige spesialreglementer, men den skal bidra ti1 at du vi1 forstå din plass i den samlede virksomhet bedre. Avsnitt som beskriver de forskjellige stridsformer er ting som furst og fremst befalet må beherske, men alle må ha noe innsikt i taktikk og stridsteknikk for å kunne fungere som soldat, saerlig om du skulle komme bort fra din avdeling eller om dine foresatte skulle falle i fra. Det du lserergjennom denne boken og ellers ’ under din militzertjeneste, vi1 kunne vzere avgjrarendefor ditt eller dine kameraters liv, for din avdeling og for ditt land. ‘3

6

Y

-

INNHOLD Enkeltmannens strid . . . . . . . . . . . . . . . . Skjul . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Personlig maskering . ; . . . . . . . . . . . : Maskering av kjrxet0yer . . . . :. . . . . . Dekning . . . . . . . . . . . . . . . . ‘. . . . . . . . >Fremrykningsmåter . . . . . . . . . . . . . . . Valg av fremrykningsvei . . . . . . . . . . . Observasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avstandsbestemmelse- avstands; bedrammelse . . . . . :. . . . . . . . . . . . . Målangivelse . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Meldingstjeneste . . .1 : .‘. . . . . . ‘. . . . . Skissetegning . . . . . . . . . . . . . : . . . . . . Tegn og signaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kart og kompass . . . . . . . . . . . . . . . . . Sambandstjeneste . . . . . . . . +. . . . . . . Vedlikehold og hygiene . . . . . . . . . . . . Miner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hinder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sprengningstjeneste . . . . . . . . . . . . . . . Naerstrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stridsbivuakk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ildstillingen . . . . . . , . . . . . . . . . . . . . . . Riktig bruk av dine våpen . . . . . . . . . . Kamp mot panser . . . . . . . . . . . . . . . . Kamp mot fly og helikoptre . . . . . . . . Behandling av krigsfanger . . . . . . . . . Opptreden som krigsfange . . . . . . . . . Psykologisk krigfcrring . . . :. . . . . . . . Sikkerhetstjeneste . . . . . . . ... . . . . . . . Forsvar mot atomvåpen . . . . . . . . . . . Forsvar mot kjemiske og biologiske stridsmidler . . . . . . . . . . . . . ; . . . . . . Forsvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utvikling ti1 strid . ;‘. . . . . . . . . . . . , . . Forberedelsen . . . . . ,. . . . . :. . . . . . . . . I Fienden kommer . . . .‘. . . . . . .,,.. . . . .

10 12 15 17 18 23 26 27 32 33 38 39 40 41 43 44 45 52 54 55 59 63 67 81 ‘91 97 100 102 102 105 111 115 115 115, 120 : 125

Angrep ................ Generelt ......... ‘. I .. Utvikling ti1 strid ...... Angrepet ............. Oppholdende strid ....... Generelt .............. Stridsavbrytelsen ...... Fri strid (gerilja) ......... Generelt ............. Mal og midler ......... Antigerilja ........... Strid i tettbebyggelse ..... Forsvar i tettbebyggelse . Angrep i tettbebyggelse . Patruljetjeneste ......... Generelt ............. Oppklaringspatruljer ... Stridspatruljer ........

.. .. .. ...... ...... ...... ...... ...... ...... ...... ...... ...... ...... ...... ....... ....... ...... ......

. . . 133

. . . 133 . . . 134 . . . 137 . . . 145 . . . 145 . . . 147 . . .< 148 . . . 148 . . . 148 . . . 151 . . . 152 . . . 152 . . . 161 . . . 166 . . . 166 . . . 166 . . . 176

Strid om vinteren’ . . . . . . . . . . . . . . . . , . . .180 Generelt .......... .: ...... . . . . 180 Skytestillinger på ski ........ * . . . 182 Fremrykningsmåter med ski . . . . . . 183 Patruljer om vinteren ....... 184 Marsj om vinteren .......... . . . . 189 Forsvar om vinteren ........ . . . . 191 Angrep om vinteren ......... . . . . 194 Bivuakk om vinteren ........ . . . . 196 Strid i merke ................ . . . . 199 Vakthold i felt ............... . . . . 205 Vakthold under marsj ....... .. 205 Vakthold i forsvar .......... . . . . 208 Sanitetstjenestei felt .......... . . . . 219 Hygiene ................... . . . . 219 Hvile og swn .............. . . . . 220 Hva skjer hvis du blir såret? . . . . . 220 Fcxstehjelp ................ 223 Psykiske stridsreaksjonq .... . . . . 232 Evakuering av sårede ....... 233 Fordelingsliste ............... 236

l

ENKELTMANNENS STRID

En krig med de våpen og tekniske hjelpemidler som i dag står ti1 rådighet, Stiller store krav ti1 soldaten. All militax opplaxing begynner med enkeltmannsutdannelsen som omfatter det enhver soldat må kunne i strid, hvor mann vi1 stå mot ~mann, ferdighet mot ferdighet og kl0kt mot

I

Det du laxer om enkeltmannetis strid vi1 du ha bruk for uansett hvilket våpen du skal tjenstgj0re i og hva slagsspesialopplaxing du senere får. Utdannelsen av den enkelte mann er også grunnlaget for utdannelsen av avdelingen som helhet. F0rst når hver enkelt mann i laget kan sine ting vi1 det kunne 10sesin oppgaver som lag, og f0rst når.lagene mestrer sine oppgaver kan de danne effektive tropper. Slik er det oppover ti1 de h0yeste enheter i Haren.

Under enkeltmannsutdannelsen lserer du: - å finne skjul for fiendtlig observasjon - å finne dekning mot virkningen fra fiendens forskjellige våpen å velge den beste fremrykningsmåte og fremrykningsvei når du skal bevegedeg å bedremmeavstander så godt at du kan bruke våpenets siktemidler riktig og treffe målet - å gi en målangivelse slik at dine kamerater raskt oppfatter hvor malet er å gi en melding, skriftlig eller muntlig, slik at den er lettfattelig og samtidig forteller hva du har sett - å velge og utbedre eri ildstilling som tilfredsStiller flest mulige av de krav du må stille ti1 skjul, dekning, skuddfelt og samband ti1 dine kamerater - sist men ikke minst, å bruke ditt våpen på riktig måte i ethvert tilfelle. Dette eralt sammenenkle, praktiske ferdigheter som du vi1 laxe under utdannelsen. 1tillegg kreves det mye av deg på andre områder, ting som ingen kan laxe deg, men som har med dine personlige egenskaperå gj0re. 10

SKJUL er beskyttelse mot fiendtlig observasjon fra bakken og luften. 1strid må du regnemed at du er under fiendtlig observasjon. Selvom du ikke ser fienden, kan han se deg - også i mrxke. Former og farver som skiller seg ut i terrenget er lettere å oppdage. Observer derfor gjennom eller ved siden av dekning, ikke over. Enkeltstående trzer og andre ioynefallende lendegienstander virker som blikkfangere og må derfor unngås.

1 silhuett er du alltid lett å oppdage, selv på store avstander. Hold deg derfor under horisonten. Husk også at horisonten ikke alltid er på toppen av en h0yde. G Faner som bryter sterkt med omgivelsene, virker ioynefallende og er lette å oppdage.

Skygge gir godt skjul hvis også bakgrunnen ligger i skygge. 1 skillet mellom to forskjefiig belyste felterkan du også danne silhuett.

13

Skinn f eks i en våt regnkappe, slitt våpendel, umaskert hjelm eller kikkertlinse kan r0pe deg selv i marke og om du ikke står i silhuett. I vann og elver kan du bli gjenspeilet hvis du bevegerdeg langs kanten. Gå derfor lenger i& på land. Bevegelser ” kan r0pe deg, selv om de er små. En liten bewring av kvist eller gren kan vare nok ti1 å pådra deg observasjon. Hold deg derfor i ro når du ligger på post eller observerer. Må du bevege deg så gjcx det langsomt, og aldri på tvers av fiendens innsynsretning. Fra luften ser jorden ut som et lappeteppe, skinn og bevegelserer meget lett synlige. Når du saker skjul mot fly og helikoptre, skal du gå ned i gress,kratt, skygge, e’1og ligge stille med ansiktet ned. Merket gir ikke alltid godt skjul. Motstanderen vi1 vaxe ve1utrustet med infrawdt utstyr og lysforsterkingsutstyr for observasjon i murket. Dette betyr at du må opptre som i lyse for å unngå å bli observert. Lys og åpen varme er lett å oppdage og må unngås eller skjermes fullstendig. En sigarettglo kan for eksempel lett obs&veres på flere hundre meters avstand.

PERSONLIG MASKERING vi1si å maskeresegselv og sin utrustning slik at en går i ett med terrenget omkring. Skifter lendet, må du gj0re det om igjen.

For lite

Husk: - at gammelt materiale (10~o 1)t0rker og får en unaturlig farge - at maskeringsmidlet må skiftes ut etter hvert som lendet du ferdes i, skifter utseende - at for mye og for lite er like galt. Når du er «klar til strid», skal du vaxe maskert slik: - hjelrn, som tegningene viser - skuldrer, konturene visket ut med gress, lyng, 10v el - pakning og utrustning, skarpe konturer brutt som for skuldrene - ansikt og hender, farget med maskeringsstift. Saxlig viktig er at NESEBEN, KINNBEN, HAKESPISS og PANNE er m0rkere enn resten av ansiktet. 16

Maskering om vinteren oppnår du f0rst og fremst med hvit overtrekksuniform, og ved å s0rge for at mest mulig av utrustningen ellers er hvit. Våpenet maskeres med istykkerrevne hvite sengeklax el, som vikles rundt i et uregelmessig m0nster. NB! Passpå at ikke noe av maskeringsmaterialet hindrer deg i å sikte, betjene omstiller og ladearm eller skifte magasin. Vzer klar over at hel overtrekksuniform ikke alltid er det riktige, forholdene kan vaxe slik at det besteer: - hvit jakke og gr0nn bukse, f eks i tett skog der mesteparten av sn0en blir liggende på traxne - feltjakke og hvite bukser, f eks etter mildvax, når sn0en er smeltet på traxne, men ligger på bakken. Maskering for strid i tettbebyggelsekrever en grå-svart bunnfarge, for på slike steder er det lite gr0nt. Sot, leire, el er brukbart. Hjelm, skuldre, pakning og våpen maskerer du med strie eller gardinfiller i m0rke farger. Husk å feste maskeringsmidlene godt .

MASKERING AV KJQRET0YER

B

0 BETONG 0 30 STElNflUR fl n

”

DEKNING er beskyttelsemot fiendens ild. Skjul sikrer deg mot å bli sett, dekning mot å bli truffet. Bak dekningen kan du f0le deg trygg for flatbanevåpen, dvs ge&rer,‘maskingevaxer og mitralj0ser. Men selvden bestedekning er ti1 liten hjelp hvis du plasserer deg slik at du kan bli truffet av steinsprut eller rikosjetter. Stein og fjell i og ved stillingen må dekkesti1 med jord eller torv.

To granater slår sjelden ned i sammehull. Blir du overrasket av artilleriild under fremrykning, skal du - hvis du ikke kan eller må fortsette - ta dekning i naxmeste krater.

21

F ’

per, stammer, husvegger el1 andre gjenstander i na&?&&?

-

l

*

il(l fra stridsvogner ’ ‘Og andfe direkteskytende våpen. ’ ., ’

’* I, ; 1

Det er fiendens muligheter for observasjon og ild som er avgjcnende for vårt valg av frem- ,_, rykningsmåte.

.,& $ TI@

Fremsprang består av: - oppsprang du stanser ilden, sikrer våpenet og inntar dekkstilling. Deretter knepper du igjen magasinveskene,klargjar annet utstyr og inntar startstilling. Dersom du har få patroner igjen i magasinet, må du skifte magasin. Husk også å se deg ut neste dekning f0r - forflytning foregår i raskt tempo, men ikke mer enn ,:: lo-20 skritt eller h0yst 5 sekunder. Lcapalt du orker, om nradvendigi sikk-sakk - nedsprang må skje raskt men likevel skånsomt. Skrev godt ut, ta imot st0tet med Venstre hånd. Hcayrehånd holder våpenet. Fremsprang gj0r du når lendet ikke gir tilstrekkelig skjul og dekning. Du springer fra dekning ti1 dekning. 23

Passering av hinder 1 fehen vi1det alltid vaxe naturlige og kunstige hinder som du må passere.Det må skje fort og _ med minst mulig bruk av krefter, du må derfor ha innwet en viss teknikk. Når du forflytter.deg, må du beskytte våpenet, for det skal du bruke etterpå, og da kan tiden vzere kostbar.

Kol be

l I

24

Baksiktet

Magasin

Forsiktet

l

l

25

VALG AV FREMRYKNINGSVEI må du tenke n0ye igjennom så sant du har tid. Veig sikreste vei, selv om den er lengre, ha alltid klart for deg hvor du har mermeste dekning.

1 m0rke må du velge de sammefremrykningsveier og måter som i lyse, men unngå å komme i silhuett mot himmelen eller annen lys bakgrunn. Gå forsiktig i skog og kratt så du ikke lager st0y.

OBSERVASJON er iakttagelse ved syn og hcxsel og omfatter: -

å lete og se å lytte og hsre å forstå det en ser og berer å melde det en ser og herer.

Du skal observere under all strid:Hensikten med observasjon er å holde egnestyrker orientert om situasjonen ti1 enhver tid slik at ubehagelige overraskelser kan unngås. Lendet ,foran deg deles inn i: - forgrunn som er lendet mermest deg - bakgrunn som er lendet lengst borte - lendet mellom for- og bakgrunn. d Ad Ch

Grensene .f@lgernaturlige linjer i terrenget. Når du observerer, skal du fcarstseover i@ynefallende punkter i forgrunnen hvor det er tenkelig at fienden kan finne skjul.

Deretter går du systematisk over lendet som pilen viser. Konsentrer din observasjon om punkter i lendet hvor du selv ville tatt skjul om du hadde vzert i fiendens sted. Det kan vcerevanskelig å oppdage en fiende på et godt skjulested. Du må derfor iaktta slike steder omhyggelig og forwke å besvare disse sp0rsmål:

a. Er vegetasjsnen helt naturlig på stedet? b. Er det noe som beveger segmer eller mindre enn det svrige? c. Er det farge eller skinn som er unaturlig i terrenget? d. Er alle former naturlige? Er din mistanke vakt uten at du med sikkerhet kan vite om det er noe der, skal du se bort et oyeblikk og så feste blikket igjen. Har du funnet en fiende, gjelder det å finne flere, og du må også forsoke å finne ut hvordan de er bevmpnet og utrustet, og om mulig hva de gjor. Slik arbeider

28

0yet i lyse:

Observasjon i msrke. Nattsyn. 1 oyet har vi to slags celler, staver og tapper, som mottar inntrykk ti1 synsnerven. Tappene er virksomme i lyse, stavenei morke. Tappene er konsentrert ti1 et punkt midt i oyet, mens staveneer gruppert rundt dette punktet. 0yet arbeider altså forskjellig i lyse og i m0rke. For å sei morke må du rette blikket noe ti1 side (ca to håndsbredder) for det du skal observere mot for at synsinntrykket skal bli.oppfattet av stavene. Vax oppmerksom pa at det tar ca 30 min å opparbeide fullt nattsyn, men at du kan tape det i lopet av sekunder i skarpt lys. For’observasjon i morke skal du bruke folgende regler: - blend alle lys mest mulig, og slukk dem når de ,ikke er helt rmdvendige - lys bare på den gjenstand du må se på, og benytt da rodt lys samtidig som du forsoker å skjerme lyset mest mulig - unngå å se motlys og belyste gjenstander.

Må du gjore det, skal du dekke ti1 eller holde igjen det ene oyet for å bevare nattsynet 0 når du observerer mot et mal i morke, skal du se to håndsbredder ti1 siden for målet og ikke rett på 0 stirr ikke lenge mot sammepunkt, for synet vi1 svekkesetter hvert 0 når du observerer mot et område, skal du flytte blikket fra punkt ti1 punkt og obserLysforhold

Srw eller horisont

OVERSKYET:

vere ca 10 sek mot hvert punkt 0 du skal hvile Bynenei ca 10sekhvert minutt. Velg din plass for nattobservasjon så lavt som mulig slik at du kan sesilhuetter mot horisonten. 1 morke er det viktig å vite hvor langt man kan observereunder de forskjellige lysforhold og med forskjellig bakgrunn. Tabellen viser hvilken avstand du vi1 kunne se en oppreist mann under forskjellige forhold. Gress - lyng

NOEN FÅ METER ,

Sort mark

: 29

Vax klar over at du har lett for å se syner i rncn-ket. Et så fredelig landskap som @verste tegning viser, kan om natten fortone seg som på nederste tegning. La derfor ikke fantasien bpe av med deg, men se n0ye etter. Det vii vaxe en fordel å ha sett området i lyse. 30

Gjenkjenning av lyder 1marke får du sjelden dratt full nytte av syn&, men må ta h0rselen ti1 hjelp. Lax deg derfor ti1 å kjenne lyder som harer ti1 militaxe gjcxemål så som: 0 forskjell på kulesmell og skuddsmell 0 fFrskjel1 på ulike våpens kulesmell 0 bruk av spade, hakke og andre redskaper 0 klipping av piggtråd 0 bevegelse,så som löp, gang, kryping, osv 0 lading og behandling av våpen 0 motordur fra forskjellige kjrxet0yer. Dette vi1 du klare med litt trening; ;,“f‘y‘,t,,i.

Alt som observeresskal meldesstraks ti1 mermeste foresatte med mindre annet er sagt. Hver melding om fienden er å betrakte som en bit i et stort puslespill. Jo flere biter vi får jo riktigere blir det bildet vi etter hvert kan danne oss av fienden, styrke, posisjon, virksomhet osv.

AVSTANDSBESTEMMELSE AVSTANDSBEDQMMELSE Avstander kan enten besternmesnayaktig ved måling eller bed0mmestilnzermet på forskjellige måter. Avstandsmåling ved hjelp av instrumenter, målebånd, tripteller på kj0retByer el benytter vi når tiden tillater det, f eksunder forberedelseav en forsvarsstilling. Laser avstandsmålerefinner du hos 0 lagfcxere i kanonlag 0 bombekasterobservatcarer 0 lag 1 og 3 i TOW-tropp l artilleriobservatcwer. Dette er megetrmyaktige instrumenter, og dersom de har kapasitet ti1 det, vi1de kunne hjelpe deg med måling i ditt ansvarsområde. 1 tillegg er avstandsmålere monter? i Kavaleriets stridsvogner. Avstandsbedemmelse på ayemål vi1likevel vzeredet mest alminnelige i felt, og det må du benytte etter at striden er begynt, for å kunne bruke siktemidlene på våpenet ditt. Vi skal selitt narmere på hvilke metoder som kan brukes: Sammenligningsmetoden Du sammenligner den ukjente avstanden med en avstand du kjenner fra det praktiske liv, f eks lengden av en idrettsplass, avstand frem ti1 skivene på en skytebane osv. Metoden er rask og enkel, men ikke den mest rwyaktige. 32

Oppdelingsmetoden Er avstanden lang, kan det Icmnesegå dele den opp i mindre deler, bed0mme hver del for seg og så legge dem sammen. Maksimum og minimumsmetoden Dersom tiden tillater det, kan du benytte denne metoden, som krever litt enkel regning, men ofte gir godt resultat. Du bed0mmer avstandenti1 å vaxe ikke over et visst antal1meter og ikke under et annet antal1 meter. Disse to avstander, f eks maksimum 200 m og minimum 100m, legger du sammen, resultatene deles på 2 og du har en tilnaermet riktig avstand 150 m. HUSK avstanden syneslengre 0 når solen skinner mot deg 0 når bakgrunnen og målet er av sammefarge 0 over en dal éller kupert lende, mest i tussm0rke 0 når målet er lite i forhold ti1 omgivelsene 0 når du ser mål& gjennom en kl0ft eller skjcering.

0 i klar luft 0 når bakgrunn og mål har forskjellig farge 0 når det er flatt mellom deg og målet l når du ser oppover eller nedover l når målet er stort i forhold ti1 omgivelsene 0 når det er lende mellom deg og målet som du ikke ser. 1 h0yfjell vi1 du ofte bedcammeavstanden for kort pga den klare luften og de store linjer i lendet.

MÅLANGIVELSE vi1 si å angi et mål i terrenget på en slik måte at andre raskt kan oppdage det. Målangivelsen skal vaxe kortog enkel, men likevel såfullstendig at alle som hcxer den, straks skal kunne oppfatte målet. Derfor bruker vi bestemtemetoder og faste uttrykk. Betegnelser på lendet som fjell, skog, kratt, brink osv må brukes likt av alle. Disse ordene laerer du under forstegangstjenesten.Uttrykk som lett kan misforstås, må vi unngå. Bruk derfor ord som «hitenfor» og «bortenfor» istedenfor «foran» og «bak».

Avstandskort for lag tegnes av hver lagfører i en forsvarsstilling for at han selv og laget lettere skal huske avstanden ti1 markerte punkter i forterrenget . Dessutentjener avstandskortets grunnpunkter ti1 å lette målangivelse og ildordre. Et avstandskort skal vaxe lettfattelig og enkelt.

Grunpunkter er lett synlige punkter i terrenget som tas ut for å forenkle målangivelsen. Gode grunnpunkter er markerte lendegjenstander som ikke kan forveksles med lignende ting i naxheten, f eks enslige hus eller trzer, vrak av kj0retoyer el. En målangivelse skal som regel inneholde fczdgende punkter i denne rekkefolge: 0 retning til målet fra egen stilling eller fra et grunnpunkt 0 beskrivelse av lendet ved hjelp av avstand i den gitte retningen, nye retninger osv, for å beskrive rmyaktig hvor målet ligger osv l beskrivelse av målet type, st0rrelse, virksomhet osv. 33

,lr

Eksempel 1: Angivelse av punkter i terrenget - Rett frem - 250 - tre grantrasr - ‘54h0yre - 150 - hytte.

r retning fra vår stilling ti1 målet pp halvsirkelen foran oss i 5 bestemte retninger som tegningen viser. Metoden benyttes når man ikke har hatt tid eller mulighet ti1 å ta ut grunnpunkter

Eksempel 2: Fullstendig målangivelse - ‘33Venstre- 400 - låve, i h0yre kant av den stridsvogn

- Rett frem - 350 - hytte, ti1 Venstreog hitenfor - 30 - granholt - i h0yre kant av den maskingevzrrede. 00

0 Merk at vi kan bli nodt ti1 å bruke retningsmetoden ti1 å «gå veien om» et lett synbart punkt for å angi selve målet. Merk også at avstanden lesesbare som et tall, ordet

1

l

l l

har passertog det ikke lenger faller Iosegjenstander rundt .deg, meldefra til Iagf%rerenom din tilstand bli i stillingen og &re våpneneklare. Fienden vi1 setteinn sitt angrep urniddelbart etter sprengningen hjelpe dine kamerater som kanskje ikke var like godt forberedt som deg utbedre skader på stillingen, for fienden vi1 fortsatt bruke konvensjonelle våpen.

Etter hvert vi1soke- og renselagenekontrollere og rense både materiell og personell.

SKRIFT

i(jemiske stridsmidler er faste, flytende eller gassformige stoffer som pga sin giftighet er dradelige, skadelige eller irriterende. Biologiske stridsmidler i er mikroorganismer eller deresgiftstoffer som brukes ti1 å fremkalle infeksjon eller forgiftning på levende veseneretter nyttevekster .

Så vel kjemiske som bakteriologiske våpen er forbudt ved folkerettslige avtaler. Vi må likevel kjenne disse stridsmidlene og beskytte oss moi dem, ettersom de finnes i store mengder. Stridsgasserkan vaxeflyktige eller varige, dvs de kan opplcxe segi 10petav kort tid eller forbli aktive over en lengre periode. Spredning

Hvordan oppdagesgiften? l ved syn

0 ved hmsel, slike’granater har vanligvisliterro ” sprengladning l ved lukt, noen stoffer lukter som råttent hcay,andre som frukt eller sennep l ved fslelse, en befinner seguvel. Sikkerhetsregelenlyder: Dersom du uten rimelig grunn merker: 0 synetblir uklart eller det blir vanskelig å se nare gjenstander 0 plutselig hodepine 0 pustevansker 0 rennende nese Odet oppstår mistenkelig royk, lukt eller vzeskedannelse 0 fienden benytter uvanlige granater eller bomber, ’ skal du opptre som om det var gassti1 stede. Iså fall ~0 ta på vernemaskeog vernedrakt 0 hvis nervegassymptomer merkes, bruk atropin 0 rens 0yne og bar hud, klaer og utrustning.

GENERELT

UTVIKLING

Forsvarsstrid kan bli fart under forskjellige forhold. Helst cmsker vi tid ti1 planlegging, gruppering og forberedelse- grave gode stillinger, bygge hindre og innskyte alle våpen - det kaller vi forberedt forsvar. ’ Dette er likevel ikke alltid mulig, og da kan vi på grunn av hurtig .endring i situasjonen bli tvunget ti1 å forsvare oss med lite av forberedelse. Det kalles hurtig forsvar. Uansett tid ti1 forberedelse er vårt oppdrag i forsvarsstilling å påføre fienden så store tap at hans angrep, bryter sammen. Stillingen skal holdes inntil sjefen beordrer tilbaketrekning.

er den virksomhet som foregår ved en avdeling fra den mottar et oppdrag og ti1 den er klar ti1 å 10sedet. 1 dette tilfelle ti1 stillingene er besat

La oss nå forutsette at vi har fått tilstrekkelig tid ti1 å forberede og bygge ut en forsvarsstilling, og se hva som foregår: - under forberedelsen - under selve forsvarsstriden.

TIL STRID

Planen Vi skal furst sepå hvordan kompanisjefen går frem når han legger sin plan for forsvaret. Innenfor rammen av det oppdraget han har

MOTTAR Ok’DRAG. REW6NOSEREFt.lEGGER RAN TILKALLER TROPFS57EFEHE -.w.-.-i-.-

FÅR VARSEL. DRAR FREM. -.-.-.-•-.-

STARTE’R FORBEREDELSER

EnoTrAR ORDRE. REKOGNOSERER. LffiGER PLAN. MARS

;IR ORDRE TIL TROPEiS7EFEN~” ORTSETTER REKOGNOSERING XJSTERER PLANEN

STARTER REMFOR

r/IL OblR&XT

FORSVARSSTI LLJN.5Ef-i.

MOTTAR ORDRE -k

.

GIR OUDRE TfL TROPPEN

STILLlN6SBESETTELSE

over viser hva de forskjellige ledd et foretar seg, og hvilken tid soin går

0 prcwe å lokalisere fremrykningsveier for fiendens stridskjaretrayer 0 se hvor langs disse veiene han enklest kan forsterke naturlige hindre med miner og andre sperringer. Når dette er gjort, vi1 han gruppere avdelingen ved å spcxre l hvor må PV-våpnene ligge for å dekke minefelter og hindre slik at fiendens stridsvogner og SPV kan beskytesfra siden? 0 hvor må maskingevarer og mitraljcdser stå for å kunne beskyte infanteri som laster ut av sine kjcxetcayerog rykker frem ti1 fots? 0 hvor må gevaxsoldatene plasseresfor å sikre PV og automatvåpnene?

Lagene plasseresslik at hver tropp danner et mestmulig fullstendig pe fienden i alle retninger. En slik stilling kalles et st? Stillingen må dessutenligge har direkte innsyn fia han stå utenfor rekkq beskyte oss med sine vognskanoner. Dette kaller vi en ba Ti1 slutt legger koa

område og grr sm or Straks etter dette be lingen er klar ti1 å begynneK. 1et område 2-5 km foran h dessuten forhåndsplassere%!%%%%p med selvstendige saxoppdrag. Disse avdeliz gene skal foreta hurtige og overraskende bakhold på den fremrykkende fiende og så trekke seg raskt unna igjen, f0r de gjentar operasjonen på et annet sted. Hensikten med dette er å

.

fremste ledd tap slik at han bl a tvinges ti 0re med lukkede luker på sine stridskj@[email protected] forer ti1 at mannskapenes mulighet for observasjon og kpntroll blir redusert ved den videre fremrykning. Våre styrker i vaktlinjen trekker seg tilbake uten avgjcwendestrid og går inn bak i hovedstillingen.

FORBEREDELSEN for striden, som starter like etter stillingsbesettelsen, omfatter fcxst og fremst utbygging av stillingene, men også vakthold, hvile, opplegg av ammunisjon osv. Utbyggingen foregår i denne rekkefølgen: 0 rydding av skuddfelt, i fcxste omgang ut ti1 100m 0 utlegging av stridsvagnsminer 0 graving av ildstillinger l bygging ..y pp

)\ .,.J, .\ ti \\ ‘\

5

Panserbekjempelse Dersom fienden likevel setter inn stridsvogner og SPV i tettbebyggelsen,må vi vzereforberedt på å bekjempe dem. Vi utnytter da hustak, pqrtrom, kjellervinduer og hjcxner ti1 å skaffe oss korte skuddhold og uventet an5zretxretnin~.

ANGREP

1 TETTBEBYGGELSE

foregår i prinsippet på vanlig måte med ild og bevegelse. Under fremrykning benyttes både husene og en av de tilstatende gater, men vi rykker ikke lenger frem enn husene er ryddet. Vi går på to rekker, med observasjon mot motståendefasader. Observer ncayemot alle åpninger, som darer, vinduer, portrom osv, men ogsåmot lysgraver, altaner, skorsteiner og takluker.

162

Gevaermunningen skal alltid fslge blikket dvs dit du ser, skal våpenet peke ti1 enhver tid. Når fremrykningen stanser mot ett eller flere hus som forsvares av fienden, angriper vi slik: l stattegjengen gir dekning mot bygningen for å drive fienden vekk fra åpningene. Ilden mot de wre etasjer holdes ved like ti1 angrepsstyrken har nådd inn i husetsnederste etasje l stormgjengen tar seg raskt inn mot huset, helst mot et hjcxne fordi det vi1 bringe dem raskt-inn i en d0dvinkel for beskyttring 0 sikringsgjengen dekker mot andre fiendtlig besattehus og stillinger i nserheten,skjermer dem med rcayko 1.

Under striden inne i huset går du frem slik: En håndgranat far du hopper inn, hvis du ikke er sikker på at rommet er tomt. Dine kamerater dekker. Hopp inn straks granaten har gjort sin virkning, gå raskt ti1 side for vinduet for å unngå silhuett. Dekk dine kamerater mens de trenger inn i rommet. Ta et raskt, men grundig overblikk idet du er inne. Storm ikke videre f0r du er sikker på at det ikke er en felle. Skyt gjennom d0ren i spissvinkel far du sparker den opp når du skal inn i neste rom. Trå aldri på terskelen. Er du i tvil, kaster du inn en ny håndgranat far du gj0r et langt sprang inn i midten av rommet. Skyt gjennom gulv, vegger og tak dersom du harer folk og vet at det ikke er dine egne. 163

Når huset er ryddet og sikret, står nestefor tur. Vi kan rykke frem på flere måter, som tegninEr det mulig, begynner ryddirigen alltid oven-

WENNOU

GJENNOM RUINER

164

HUS

Finn ildstillinger for laget. S0k samband med naboavdelinger. Meld situasjonen ti1 sjefen.

OPPKLARINGSPATRULJER får i oppdrag å skaffe ti1 veie opplysninger om fienden eller om lendet, slike patruljer består av 2-5 mann. Et typisk oppdrag vi1 vaxe: «Er MO gård besatt av fienden, og i tilfelle med hvilken styrke?»

GENERELT En patrulje er to eller flere menn som utrustes og sendesut fra en avdeling for å I0se et bestemt oppdrag innen en viss tid. Vi skiller mellom tre slags patruljer, avhengig av oppdraget: 0 oppklaringspatruljer skaffer til veie opplysninger om fienden eller lendet, de tar bare opp strid i selvforsvar 0 stridspatruljer 10serrene stridsoppdrag, som bakhold på kolonne eller overfall på fiendtlige kommandoplasser 0 spesiellepatruljer -10ser andre saxoppdrag, som henting av sårede,etablering av samband og stridsoppdrag som krever spesialister (sabotasje,

Vi skal nå f0lge en patrulje som l0ser dette oppdraget. Kompanisjefen gav i tillegg patruljef0reren informasjon om: l fienden i området 0 ut- og innpasseringssteder for patruljen gjennom egneJinjer 0 tid til rådighet 0 styrke I 0 marsjrute 0 våpen og utstyr 0 feltrop.

PA grunnlag av oppdraget og de Ovrige opplysninger fra kompanisjefen satte patruljef0reren opp en tidsplan for alle gjeremal frem ti1 avmarsj med patruljen.

PATRULJEFBRERERI REKOGNOSERER

PATRULJEN KLARGJBRES

PATRULJEFDREREN GIR SIN ORDRE

PATRULJEN TRENES AVYARSJ

Valg av patruljemenn krever twye vurdering fra patruljeføreren. Han velger ut etter disseretningslinjene: l ikke flere enn 5 mann, ham selv medregnet 0 kun fysisk og psykisk sterke soldater som han vet han kan stole på l ikke folk som er mBrkredde, forkjDlet, slitne eller av andre grunner fungerer dårlig 0 helst soldater med gode kunnskaper om fienden (materiell, organisasjon etc) 0 helst frivillige.

Etter A ha plukket ut mannskapet gir patruljefrareren en varslingsordre som inneholder det patruljen trenger å vite for A forberedeseg,dvs bestemmelserom antrekk, vapen, utrustning, tid og sted for endelig ordre.

Antrekket ‘. ‘. ‘, må vaxe lett og av et slikt stoff at det ikke gir lyd ved bevegelse. På overkroppen benyttes derfor gjerne ullgenser, på bena turnsko eller gummistwlq, laxst0vler overtrekkes med sokker,eller filler.’ Hjelm benyttes aldri, kun feltlue, strikkelue eller headover. Vide feltbukser surre eller festesmed limbånd inntil bena. .Brev og andre papirer som kan gi opplysninger, leggesigjen, likedan myntet-, rmkler, fyrstikker ,o 1som : ._kan skrangle i lommene. For nattpatrulje bestemmerpatruljefører hvite merker for hver mann som festesbak på luen eller på skuldrene. Dette letter sambandet i patruljen ved at man raskt finner den man wker. Husk at personlig maskering også er en del av antrekket . Våpen og utrustning Ettersom patruljen kun skal gå ti1 strid i selv- ’ forsvar, medbringer den ikke tyngre våpen. 1 tillegg kan det bli bruk for: l kniv l håndgranater 0 signalpistol l naykbokser. Annet utstyr som bar tas med, vi1skifteInoe fra oppdrag til oppdrag, men her ser du en del ting du kan få bruk for. Så snart antrekk og utrustning er i orden, sorger patruljefrxeren for rmdvendig mat og hvile. Reko$nosering er rmdvendig hvis ikke patruljefcxeren er lokalkjent i terrenget fra f0r. Han går da sålangt frem som det er forsvarlig, helst til et oversiktspunkt, og observerer mot den planlagte rute. Han fester seg spesielt ved lendegjenstander som kan lette orienteringen i men-ke.

168

1

Patruljeferers ordre Etter rekognoseringen legger patruljeferreren sin plan, og skriver på grunnlag av den sin ordre. For selveordregivningen kan det lcmne seg å lage et lite modellbord av stein, kvist, kongler og jord som han snatter seg til, eller .tegneen skissepå baksiden av et kart e 1.n

&

P

Ordren skal inneholde: 1. orieunteti!ngom fiendemog egnrle avdehnger Qsiuunasgonneun) 2. Oppårageb - - - - - - - - - - - -

Ordrett som kompanisjefen har gitt ham

3. OPgamisePhgav paumnnjen - - - - - - -

Her bestemmer patruljefcn-er hvem ‘som skal gjczwe hva i patrulen, under fremmarsjen og på målet. Her skriver han også hvilke formasjoner som skal benyttes under ulike forhold.

4. Sbedelgtid hrr nu- og i!mpassePhg I - - -

Herunder saerlige forhold ved ut- og innpassering.

5. Rute frem og mue Uirlbake- - - - - - -

Marsjruten i grovt, med kjennetegn eller oppfangerlinjer (elver, kraftlinjer o 1).

6. Opptredenaved kornUaktmed fiendew- _ _

Angrep eller lasrivelse, avhengig av situasjonen.

7. Opptreden ph mHlet_ _

Hvordan patruljen skal opptre under selve oppklaringen.

8. Tegn og signaler - - - -

Hvilke tegn og signaler som skal benyttes, både standardtegn og avtalte.

9. FoohoPdsregleP for sårede

t

Hvem som skal ta segav sårede,bg hvordan de skal. bringes tilbake. Hardt sårede bringes straks tilbake, lettere;sårede gis forstehjelp, etterlates og hentes så’på tilbakevei.

10. Antrekk og aUrwtning - - - - - - - -

Evt justeringer fra varslingsordren om ekstra utstyr e 1.

11. Forhold inntii avmarsj - - - - - - - -

Bestemmelserom trening og andre tiltak. 169

Trenihg -7 F0r avmarsj trener patruljen på vikti i oppdraget: 0 opptreden i farlig område 0 opptreden ved kontakt med fienden l opptreden på målet. Treningen har ti1 hensikt å drille patruljens opptreden i bestemte situasjoner slik at det tur;;~;ve;inst myyaring og ordrer

er avsluttet, får patrulen litt de sisteforberedelser, rette på ansv. foretar nå den siste kontroll av antrekk og utrustning, saxlig ’ 1 av utrustningen sitter 10steller Inspeksjonen er avsluttet og patruljeføreren er forn0yd. Patruljen er nå klar ti1 å 10seopp-

Legg merke til at hver mann i patruljen har sin oppgave under fremmarsjen: 0 speideren sikrer patruljen i fronten 0 kompassmannentar ut og kontrollerer kompasskursen på patruljeførers anvisning; dette er likevel bare en kontroll på den kurs patruljefører selv tar ut 0 skritt-tellere kontrollerer tilbakelagt distanse * 0 melderen går bakerst i patruljen og holder noe st0rre avstand fremover enn de Ovrige. Dersom patruljen faller i bakhold eller blir nedkjempet på annet måte, skal han ligge så langt bak at han har muligheter for å unnslippe og komme tilbake for å rapportere hva som er skjedd med patruljen. Utpassering foregår alltid ved et poststed. Én og en mann passerervaktposten, patruljens NK står sammen med ham og kontrollerer antallet. , Etter hvert som patruljemennene passerer, danner de et kringvern ca 100 meter fremme. Så snart alle er ute, rykker patruljefører frem. Formasjoner 1 åpent og oversiktlig terreng benyttes stjerneform. 1 tett skog, m0rke eller når oversikt og kontroll av andre grunner er vanskelig, en eller to rekker. Patruljens form tilpasses lendet, lyset, antal1 mann og faren for kontäkt med fienden. De vanligste formasjoner er: 0 en rekke 0 to rekker 0 stjerneform.

Formasjoner og veksling mellom dem er av de momenter patruljen må Ove f0r utpassering, slik at vekslingen skjer på tegn, hurtig og uten sp0rsmål. Derfor må du aldri la det gå mer enn ca 10 sekunder mellom hver gang du gl0tter bort på patruljefører for å se om han Onskerå signalisere noe ti1 deg og de andre.

Samlingspunkter tas ut av patruljeføreren med 3-400 meters mellomrom. Dersom patruljen blir beskutt eller kommer fra hverandre av andre grunner, tar alle segtilbake ti1 siste samlingspunkt uavhengig av hverandre og m@tesigjen der. Samlingspunktene må derfor vrere lettkjennelige lendedetaljer som kan finnes også i m0rke (hjcn-nei skogkant, liten hraydee 1).

172

Kontakt med fienden Oppklaringspatruljer skal sé*uten selv å bli sett. Dersom patruljen uventet stoter på fi&dtlige poster eller patruljer - og den ikke selv er sett - gjelder det å holde seg rolig, trekke seg unna og ptwve å omgå fienden. Strid kan likeve1bli uunngåelig. Kommer patruljen i kamp, skal underlegen fiende nedkjempes eller drives unna.

”

Overlevende tas til fange. Både dcrdeog overlevendevisiteres. Skjer sammenstatetmer egne linjer, bringes fangene tilbake dit. Hvis ikke etterlates de med bevoktning og hentes på tilbakevei. Fanger må ALDRI bringes med på selveoppdraget.

Overfor overlegen fiende lssriver patruljen seg og reorganiserer i siste samlingspunkt. Patruljeføreren avgjw om han skal avbryte oppdraget for å melde om den fiendtlige styrken, eller om han skal fortsette etter planen.

ILD OG BEVEGELSE

Opptreden på målet 1 siste samlingspunkt f0r målet skiller patruljen lag slik den har @vd. 0 sikringsgjengen (NK + 1 mann) tar seg frem ti1 en stilling hvor de kan overvåke målet og dekke det med sine våpen 0 rekognoseringsgjengen (patruljeforer + 1 mann) bevegersegrundt målet i en stor bue, men tar segmed jevne mellomrom frem for å obseryere på naxt hold. Snart kan de fastslå at: 0 2 panservogner er kjort inn på låven 0 3-4 soldater er i ferd med å sette opp en radioantenne 0 en feltvogn under kamuflasjenett står på tunet 174

0 mens de observerer ankommer en motorsykkelordonnans som kjarer igjen etter noen minutter. Patruljeføreren er sikker i sin sak: En fiendtlig stab hary$?$j

MEN: Patruljen skal kun melde fakta - ikke egnevurderinger av hva som er sett. Vurderingene skal andre foreta, patruljef0rer noterer derfor bare det han har sett, dvs det som står listet opp. En annen sak er at han gj0r segopp en mening om hva han ser, og kanskje ogsåmelder av det i til-

Patruljerapport Urniddelbart etter tilbakekomst melder patruljef0reren segfor oppdragsgiveren og avlegger rapport, skriftlig eller muntlig. Rapporten skal inneholde alt som er sett og h0rt, på målet Og under frem- og tilbakemarsj.

les5

Etter avsluttet rekognosering samles de tO gjengene i samlingspunktet (nzxmest malet) igjen. Patruljeføreren kontrollerer at hver mann får vite alt som er sett, for selv om bare 1 mann kommer tilbake, skal sjefen kunne få

Qq&Jsnn~tTgamLe må va3fe smme. Lese PykUeu dkp gj”tuiangkm fsre uinktdastUofe. En’skriftlig patruljerapport kan seslik ut, men samme formulering brukes i en muntlig rapport.

oppdrag. Slike oppdrag vi1 i hovedsak kunne deles i to; 0 overfali på mål i ro, som fiendtlige kommandoplasser, forsyningsplasser o 1 0 bakhold på mål i bevegelse,som forsyningskolonner, avdelinger under marsj o 1.

Stridspatruljer sendesut på grunnlag av opplysninger skaffet ti1 veie av oppklaringspatruljer, flyrekognosering eller annen etterretning. Vi skal nå behandle stridspatruljer naxmere. Ting som ikke beskrives, gjcwessom for oppklaringspatruljer med rwdvendig tillemping.

Vazpning og utrustning blir forskjellig fra oppklaringspatruljens, og avhenger ogsåav hva slag stridspatrulje det er. Tabellen viser deg et eksempel; merk at tyngre våpen og automatvåpen inngår i st0ttegjengen, mens stormgjengen stort sett har våpen for kamp på kort hold. Trening Stridspatruljen får vanskelige oppdrag, som krever omhyggelig forberedelse. F0r patruljen går ut, er det derfor avgj0rende at den trener på oppdraget under så realistiske forhold som mulig. Det betyr at det kan bli n0dvendig å bygge en modell av målet som det trenes på, helt ti1 den enkelt: mann er fortrolig med sin del av oppdraget.

Organisasjon En stridspatrulje vi1 bestå av en styrke varierende fra et lag ti1 et kompani, det vanligste vi1 vzere 1 tropp. Uansett oppdrag organiseres patruljen etter dette m0nstret: patruljefører og et lite antal1 @Stab sambandsmenn, ordonnanser og sikrere, i alt 4-5 mann Wt0ttegjeng den styrken som bekjemper målet med ild l Stormgjeng den styrken som tar seginn på selve målet for å ta fanger, 0deleggemateriell osv l sikringsgjeng den styrken som skjermer målet mot fiendtlige forsterkninger og hindrer overlevende i å slippe unna.

Opptredenph målet - overfallet Dersom malet ligger i ro, alts8 et overfall, gar vi frem slik: 0 hovedstyrken etterlates i samlingspunktet, mens patruljefarrer rekognoserer sammen med en sikrer mot selvemålet 0 patruljeføreren etterlater sikreren ti1 å holde Oye med målet og returnerer ti1 punktet. Her gir han patruljen en s tering, justerer detaljer i ordren o 0 de forskjellige gjenger inntar sine stillinm.titi og overfallet utl0ses på avtalt signal (fl& signallys). st0ttegjengen forlegger ilden foran stormgjengen nar målet stormes l striden avbrytes på signal fra patruljeføreren, hver gjeng 10sriversegog tar segtilbake ti1 siste samlingspunkt. Der er+‘detrask reorganisering f0r tilbakemarsjen. Dersom det er mulig eller un0dvendig å storme målet, gjennomføres overfallet som et rent ildoverfafl, dvs det er bare ilden som virker.

på ve&-der den fiendtlige avdeling eller transport vi1 passere, i god tid f0r fienden ventes 0 hovedstyrken etterlates i siste samlingspunkt, mens patruljefører og en sikrer rekognoserer fremme ved veien 0 patruljefører etterlater sikreren og henter frem hovedstyrken. Hver mann tildeles ildstilling og ildornråde. Eventuelle miner leggesut, og sprengning forberedes 0 så snart alt er klart, trekkes patruljen tilbake

ti1 et venteområde med skjul og dekning, hvor kringvern inntas. En post settesut for å varsle når fienden mermer seg 0 på tegn fra posten inntas ildstillingene, minst 10 minutter far fienden er fremme på stedet. Så snart fienden kjcwer inn i målområdet, utl0ses bakholdet på avtalt signal.

Stormgjengen sikrer segverdifullt materiell og nedkjemper samtidig motstanden fra overlevende Onår oppdraget er last, gir patruljefcxeren signal ti1 stridsavbrudd. Patruljen går hurtig tilbake ti1 samlingspunktet, reorganiserer og trekker segut. 179

GENERELT Vinteren med sn0 og kulde kan ,bli din fiende, men også din venn og hjelper hvis du furst har lrert å mestreden. For ossb0r det vaxe naturlig å greie vinterstrid bedre enn fienden, men også her trenges kunnskap og welse. Ditt våpen funksjonerer sikkert både i kulde og sn0 hvis du kan stelle det, beskytte det og bruke det riktig. Kan du ikke det, virker det ikke og,fcAgene blir deretter. Våre kj0ret0yer trenger omsorgsfull behandling om vinteren for å gå godt. Tilstrekkelig frostvceske, tynn olje og godt batteri er det din plikt som sjåfør å fixe tilsyn med. Ski, staver og truger skal vzere ordentlig stelt ti1 enhver tid. Uten dette har du små sjanser i dyp og 10ssrm. 3% Skispor raper osslett og må derfor leggesi terreng hvor de blir skjult av traer, hus, gjerder o 1. SnO gir deg god dekning, og det er lett å lage gode stillinger i dyp srm. Når det er lite sma,er det verre. Telen kan vaerevanskelig å komme gjennom, men med sprengstoff går det. ils+ Islagte vann og elver er ikke lenger hindringer for en angriper, men p9 den armen side er de også gode skuddfelter for en forsvarer. 180

Å kunne ta vare på segselv slik at en greier å gj0re sin plikt, er kanskje den aller viktigste del av vintertjenesten. Maten er av stor betydning. Slurv ikke med tilberedning selv om du er både sulten og sliten. Ta deg tid ti1 å varme maten. Da smaker den bedre, gir kroppen varme og deg selv nytt mot og bedre trivsel. Brennevin må vaerebannlyst i kulde. Kondisjon er viktig. Er du ve1trenet og vant ti1 å ferdes i skog og mark, har du gode forusetninger for å klare deg godt.

Kim gir beskyttelse mot kulde, men du må kle deg fornuftig. Det må vaereluft mellom klesplaggene og kroppen. Kle deg også etter det oppdrag du har. Hold klaernetcxre. Det er viktig å vmre tcn-rpå bena, derfor må strgmpene vaxe rene og torre. Hold undert0yet rent. Votter er bedre enn vanter og hansker. Vottene må holdes Mrre, rene og varme. Stikk vottene i en lomme hvis du må ta dem av. St0viene må vaxe romslige og gode og holdes tcxre, im-

Hviie og smn er minst like påkrevet om vinteren som ellers, men er ofte vanskeligere å oppnå, ikke fordi tiden er mindre, men fordi du bruker lengre tid på å stelle deg. Skal man kunne hvile og sove

ordentlig, er det en betingelseat man ikke fryser. Dette klarer du hvis du bare tar deg tid og viser omsorg for deg selv for du går ti1 ro. Skift våte klzx. En liten springmarsj gir varme i kroppen. Ordne din plass lunt for vind og for kulde fra bakken, ta på ytterklax. Renslighet er en dyd av rmdvendighet. En ren kropp puster bedre enn en skitten og er mindre utsatt for kulde.

SKYTESTILLINGER

PÅ SK1

Ståendestiliing nyttes sjelden, men må du skyte fra stående stilling, skal du nytte stavene, skigardstaurer eller tynne trax som st0tte for våpnet. Jb., Kneståendestilling er bedre fordi du s&v danner mindre mål. Statt våpenet på samme måte som ovenfor. Med slakke bindinger holder du h0yre ski i 45” og hviler hoyre kne på skia. 182

Liggende stilling kan vaxe vanskelig, mesti dyp, 10ssrm, der du vi1 falle så dypt at du ikke får skutt. Bruk skistaver, ryggsekk, trzer, bar o 1ti1 statte for armene. Unngå for all del å få snrai munningen og glidekassen. Du kan også skreve ut med skiene og ligge på magen mellom dem. For maskingevaxbena nyttes truger eller vanlige skistavtrinser for at de ikke skal synke ned i srmen. 1 l@s,dyp sn0 må du helst også ha underlag, bar o 1som du setter trugene eller trinsenepå. Stavenekan du også benytte. FREMRYKNINGSMÅTER

MED SK1

Det er ikke alltid vi kan nytte skiene som fremkomstmiddel, men vi må likevel frakte dem med oss. I oppreist stilling kan du trekke skiene etter deg i én hånd eller i et tau som du fester ti1 beltet. Er det behov for h0y stridsberedskap, er den siste måte å anbefale, selv om den tar noe lengre tid å ordne. Å krype eller åle med ski på er nesten urnulig. Du må ta skiene av og nytte dem som nevnt nedenfor. Gå bjmn Må du krype eller gå lavt - gå bjcxn - fatter du om tåremmene, kryper eller går mellom skiene og lar skiene gli fremover på srmen. Åling Må du åle, legger du skiene inntil hverandre med en håndbredds mellomrom, legger deg flat på skiene med brystet omtrent ved bindingene (baktunge ski) og skyver deg fremover med hender og fatter. -

PATRULJER

OM VINTEREN

Patruljetjeneste om vinteren skiller seg bare fra den vanlige patruljetjeneste på grunn av snOog kulde. Patruljer om vinteren kan nytte ski eller truger. Hva man velger er avhengig av type patrulje, sn0forhold, terrenget, avstand, skiferdighet og om truger er tilgjengelig. Nytter man ski og sn0en er dyp og 10s,blir det ofte n0dvendig å gj0re patruljen sterkere enn ellers, for det tar på kreftene å gå opp spor. Har patruljen lang vei å gå, b0r det vaxe med bare gode skil0pere. Nytter man truger er spesielle forholdsregler normalt ikke n0dvendig. 1 den utstrekning det er mulig nyttes samme teknikk i forbindelse med spor, spordisiplin, bakhold, sikring osv, som beskrevt for skipatrulje. Utrustning om vinteren inneholder, i tillegg ti1 det vanlige utstyr, det patruljen trenger for å kunne ta seg frem og livberge seg hvis den opererer over lengre tid. For langt utgåendepatruljer kan dette bli ganske mye utstyr. Fordi mannskapeneskal vzxe så lett utrustet som mulig, b0r patruljen få pulk eller kjelke ti1 å trekke utstyret på. 1 sterk kulde er det viktig at patruljen har varmt drikke med. Det gir både styrke og mot i påkommende tilfelle og kan også redde liv. Valg av vei er viktig i snOder spor er megetlette å oppdage. Rykk frem i skog, langs gjerder og buskas, bekker og hekker. Unngå åpent lende. Hold deg unna skare og is, for lyden baxer langt om vinteren. Bruk staveneforsiktig. Det kanl0nne segå gå på h0yderygger. Derved kan du oppnå overh0yde under sammenst0t. Dette er viktig både under ildgivning mot fiende som graver seg ned i snO, eller hvis du må r0mme eller angripe. Fienden vi1 alltid ha sikringspatruljer ute som skal finne, melde og forf0lge patruljer som mer inn mot deres, stillinger . Her må vi vil184 /

lede fienden så han ikke ser hvilken vei vi har gått. Når du mermer deg fienden, skal du gå forsiktig. Bzer staveneunder armen. La skiene gli jevnt og rolig fremover med små lette fraspark. Hold god avstand mellom hver mann, og hold våpenet klart. Tyding av spor i smaener ingen kunst. Fraspark, sving og gang i motbakke forteller hvilken vei skiløperen har gått, selv om han ikke bruker staver. Stavpiggens hugg i is og hard sn0 og trinsens subbing i 10ssrw er også,godemerker. Sporets hardhet og stavtakenes tetthet forteller også noe om styrken. Fotspor i snaen er meget lette å tyde. Bilspor likeså, da knotter på dekk eller kjettinger alltid vi1 kaste eller skyve sn0 bakover. Blir du forfuigt Patruljer på ski kan aldri fcalesegtrygge mot å bli forfulgt av fienden. 1tillegg ti1 stadig observasjon bakover må du også prove å villede fienden. På åpne sletter hvor du kan fcde deg sikker, gj0r du en liten sl0yfe ut i åpent lende, går inn igjen og rundt sletta. Fra andre siden kan du såobservereom fienden kommer etter. Om nadevndig setter du igjen vakt.

Avhopp er en annen måte å villede fienden på. 1en passende utforkjcxing fcrrer du sporet helt ned, går forsiktig tilbake, helst i et narrespor, og ut fra loypa på et sted hvor det er bratt og helst tettvokst lende. Sporet for avhopp måviskes ut i naxheten av loypa. Avhopp må planlegges godt og gjares naturtro. Best er det om man falger et gammelt spor. Et greit maskerings-. grunnlag er groper og rotet sne etter fall, hvor de etterfølgende skilnpere har akt utenom.

Gamle skispor som patruljen treffer på, byr en sjanseti1 å lure forfølgere. Tråkk ti1 spor i beggeretninger. La ikke for mange stavtak i marsjretningen rope den vei patruljen virkelig har valgt. Avhopp på vei er’den bestemulighet ti1 å unnslippe. F0r sporet tydelig over veien hvis det gamle sporet går 186

videre. Ta i alle fall skiene av og gå ti1 fots der hvor veien er hard og etterlater minst fotavtrykk. Fienden må bli i villrede om den retning patruljen velger. Lc~pet godt stykke langs veien f0r du gj0r et avhopp, masker det godt. Kanskje kan avhoppet gjcxes fra skisporet far det når veien, da fienden ve1 fcwst vi1 lete langs beggeveikanter etter avhoppet.

Bakhold på forfBiger Dersom det viser segurnulig å riste av segforfølgere på annen måte, kan vi bli rmdt ti1 å gjennomfaxe et bakhold for å bli kvitt dem. Dette foregår slik sqm tegningen viser. Legg merke ti1 at sporet leggesi en stor bue tilbake ti1 stedet vi har valgt i stedet for å gå direkte opp i stillingen fra skogkanten. Gj0r vi feil her, vi1 f eks en fiendtlig speider litt foran hovedstyrken vaxe nok ti1 at planen mislykkes og byttet unnslipper .

Sikring under hvil Er ditt patruljeoppdrag av så lang varighet at du må spiseog hvile underveis, må du gå frem fornuftig. Husk at patruljen er svak i slike tilfelle. Spise- eller hvilepiassenbOr velgesPå et sted hvor du har god oversikt, og den b0r lett

kunne forsvares, men den bcx ligge i skog eller busker, helst på steder hvor folk ellers ikke vi1 legge et skispor. Når stedet er tatt ut, må veiene dit leggesetter et avhopp som forklart foran. En tidligere oppgått 10ype eller en vei b0r vzere utgangspunktet for avhoppet, hvis det skal lykkes godt. Sarg for god sikring under oppholdet.

/lUFJSPREN6NING ‘t

Snublehinder er ogsåbrukbart for å sinke fienden en viss tid. Er du heldig, kan en av forfølgerne skade seg slik at han må gi opp. Legg derfor snublehindret på et sted der fienden lett kan skade seg, f eks i steinet lende. Trekk tynn blank eller hvitmalt tråd mellom to trzer. Masker med busker, eller utnytt skyggen.

Miner kan brukes effektivt mot forfcdgere. 1 utforkjaring vi1en snubletråd som er festet til miner på trax, gjare god virkning. Vax varsom når du setter det opp, slik at du ikke rcaperdet du gjcn-. Ellers er strevet spilt moye, og du taper tid.

:

ersonellminer leggesi selvesporet, og helst på ::slike stederhvor skil0peren må trykke ned eller $å skiene godt i bakken. nen b0r ligge på hardt underlag. Masker utgingen ved å fylle kassn0 oppå og f0re skien ktig over. Hold i skituppen, og gå lavt

MARSJ

OM VINTEREN

Marsj om vinteren kan vzere letten5 enn på sommerfcxe, men den kan ogsåvzerelangt mer anstrengende. Her er det flere faktorer som spiller inn. Fcx-stog fremst srmforholdene og kulden. Dissefaktorer er vi ikke herre over, men vi kan gardere oss ganske bra mot dem. Nyttes ski gjelder det å sm0re riktig. Type smaring som skal nyttes bestemmesav foresatte. Den tid du nytter ti1 grundig smaring, tjener du inn mange ganger under marsjen. Kulden Vernerdu deg mot når du kler deg godt . Den neste faktor er fornuftig veivalg og sporlegging. Veivalg med ski må vises den sUrste omtanke. Et spor som er fornuftig lagt, vi1spareavdelingen for mye slit. Forsak å legge laypa i slakt lende uten bratte mot- og medbakker, unngå kneiker. Må en hmydeforseres, legg da 10ypapå skrå. Plasser bauter på relativt slett mark så ikke skiene glir under vendingen. Det er alltid strevsomt å reise segetter fall, og det virker ogsåpå humcxet . 189

Omgå busk og kratt og steinet lende. Må du passeregjerder, så undersok om det er åpninger i narheten. Velg ellers de stedergjerdet er lavest. Gå på skrå over snokanter og grofter, og unngå for all del vann og områder med våt sno eller overvann. Lag aldri en brå sving etter en utforkjoring. Farten blir storre for dem som kommer bak.

TRANSPQRTMIDLER

Pulk nytter vi for å få med oss våpen og utstyr som vi trenger for striden. Som regel er det to mann som trekker pulken. 1 utforkjoring er det en fordel om han i draget har pulken alene. Der det er bratt, må vi bruke bremsetau(ca 1254cm i diameter) som festesi draget på beggesider. Det må vaeresålangt at slakken går ca % pulklengde innunder pulken når det brukes. Vi fester tauet oppå pulken når det ikke trengs. Beltevogner nyttes for å transportere tyngre materiell, men

også personell, og da helst ved snorekjoring.

FORVAR OM VINTEREN

‘W--

Prinsippene for forsvar om Wnterener de sam me som for forsvar pa bar mark. Gjraremiilene i forsvarsstillingene er ogsa stort sett de samme, men det er vissemomenter som vi nå må ta hensyn ti1 som vi ikke behwer A tenke pA ti1 andre arstider. Postene må were godt kledd, og de ma byttes ofte. En post som fryser så han skjelver, er en dårlig post. Spor ti1 og fra en stilling må vzeremeget begrenset. Spordisiplin er viktig i sn0. F0lg kun de fastsatte spor. Lag aldri nye spor. Da vi1 andre gjare det samme, og snart er stillingen wpet.

“: . , .

Q”

Ildstillingen må maskeres annerledes. Om vinteren er alt hvitt omkring deg. Denne fargetone må beholdes. Husk at selv gammel sn0 har annen farge enn ny sn0. Når du har gravet stillingen, må du

maskere med ny sno. Tråkk hardt ti1 foran munningen så det ikke fyker når du skyter. Bruk hvitt klede over automatvåpen i stillingen.

Vis omsorg og omtenksomhet når du lager stillirig om vinteren. Studer terrenget, se noye på formene og forsrak å etterligne dem. Kast ren sno over sot fra automatvåpen. Et laken kan også brukes ti1 å dekke sot, eller hindre snraf0yke. Forsvarsstrid utkjempes i de aller fleste tilfelle ti1 fots. Stillingen må ha forbindelsesgraver som letter og sikrer ferdselen. Skiene oppbevares på et dekket sted lenger bak. Krav ti1 skiftestillinger er de samme, men om vinteren er vi ikke såutsatt for splinter fra fiendens tunge våpen som på bar mark. Snraenvi1 skjerme godt mot virkningen fra nedslagsgranater. For tidsinnstilte granater blir virkningen den samme. Har vi valgt stillingen fornuftig,

slik at fienden må angripe i motbakke, må han komme ti1 fots, og vi får adskillig bedre tid ti1 forsvar enn på bar mark, spesielthvis srmener dyp. Denne tid kommer g8dt med, for du skyter ikke så raskt i kulde som i godt varmt vax. Når tiden er inne ti1 å bruke håndgranater, skal I du huske at en granat som faller ned i dyp srm fcx den eksploderer, har liten eller ingen virkning. Derfor: Innta kastestilling - slipp sikringen - tel1 en, to - kast. Unngå dyp sn0 i narrkamp. Ta fienden mens han er i dyp sn0. Hold deg på hardtrampet grunn.

ANGREP OM VINTEREN Om vinteren kan vi angripe på ski, på truger eller ti1 fots, avhengig av terreng og srmdybde. Helst Bnskervi å bruke truger. Dette fordi truger gir god fremkommelighet uten de mange ulempene som falger med bruk av ski i forbindelse med skyttergraver, kunstige og naturlige hindere, osv.

Teknikken under angrep er ellers den samme som på bar mark, bare med den forskjell at angrep i de aller fleste tilfelle vi1 ta lengre tid på vinterfcxe. På den annen side vi1 du ikke mote miner og hinder som på bar mark, men srmen i segselv kan vserehindring nok.

Det er alltid tungt å gå fremst. Skift hyppig med ild og bevegelse,slik at det blir anledning ti1 litt hvile mellom hvert fremstot. Ta korte fremsprang. Utnytt gamle spor og skispor om slike finnes. Om vinteren er det enda mer viktig enn ellers ikke å slappe av når målet er tatt. Nå vi1 ikke bare reaksjonene men ogsa kulden virke inn. Hold deg i virksomhet. Grav og utbedre stillinger. Skift hyppig med å stå på post. Ta på kappe eller frakk hvis du har. Hjelp sårede kamerater. Hold dem varme. Få dem tilbake. Snart vi1forsterkninger og stcrttevåpenkomme etter. Om en tid vi1 du bli avhxt, komme deg i dekning og få tcxket deg, skiftet og spist.

.

hUlSKERIN6;

FiR!WN-

NINGSbRAKTER IAGIPÅ TELTDUKEN .

BU&Xt? REM- MOT TQTVE6GENE.

NEbTRÅ KKFT SN0

BIVUAKK OM VINTEREN En vinterbivuakk er meget vanskelig å holde skjult ph grunn av telt, r0yk og spor.

Rayken fra teltovnen blir minst mulig hvis du finner trxr ved å fyre med.

Teitet må plasseresunder store, tette trcer og maskeres godt.

Sporene er kanskje de vanskeligste å skjule, men her kan du gj0re ditt.

Spordisiplin i bivuakk er like viktig som i forsvar. Legg kun noen få spor, f0lg dem i all ferdsel. Legg sporene godt skjult under tr=r. Skinnbivuakk For å villede fienden etableres ofte en skinnbivuakk et stykke fra den egentlige, men det krever mye arbeid og tid, og nyttes helst når man skal ligge lenge på sammested. Vakt i bivuakken Sporet inn ti1 en bivuakk legges alltid i en «fiskekrok» slik tegningen viser. Vaktposten vi1 da i god tid kunne observere enhver styrke som tar seg frem langs sporet, og bivuakken kan enten rammes eller forsvar forberedes. Sløyfen må gjares så lang at den utgjcx minst 15-20 minutters marsj. Tjenesten i bivuakken må gå etter bestemte regler om du skal trives, og for at ditt utstyr skal vaxe brukbart ti1 enhver tid. Ordningen i teltet er den samme sommer som vinter.

Utenfor teltet skal det vaxe: 0 en ildstilling for hver mann ti1 naxforsvar 0 forbindelsesgrav ti1 de andre telt. Graven ledes ikke rett mot teltåpningen l plass for ski med stokker og bar som under-

lag.. Ski skal ligge 0 pulk settespå sammemåte 0 grop for avfall 0 grop for urin. Rengjcwski og våpen når du setterdem fra deg. borst all sn0 av deg selv og din utrustning far du går inn i teltet.

NBdbivuakk nyttes når man ikke har utstyr eller anledning ti1 å reise bivuakk. Nodbivuakk kan ordnes på flere måter, men i’sterk kulde bcx man strebe etter den beste.

Hule under trcer 1 dyp sw er hule under trar å foretrekke. Her kan bli både lunt og godt selv uten varme. Vi b0r ikke gjore opp ild, for da vi1 srwen tine, og arona bli våt.

Skjermtak er brukbart, men stedet må ligge lunt til. Skjermtak bcrrbare nyttes når det er anledning ti1 å tenne varme. .-

-

-

’ . VENTILASJON . . - : . L\ :.-

. .

‘