Sokrates forsvarstale

Hvord Hvordan an det det gikk gikk dere dere,, athen athenere ere,, mens mens vi h0rte h0rte pa mine mine anklag anklagere ere,, det det vet vet jeg ikke ikke.. Pa meg virke virkett de sa betagend betagende e at jeg nesten nesten glemte glemte hvo hvorda rdan n jeg selv selv er er - i den den grad overb overbev evise isend nde e riktig riktig 10d det det de sa. Og Og alli allike keve vell var var det det - nrer nrer sag sagtt - ikk ikke ett ett sant sant ord ord i det hele. Mest Mest forundret forundret ble jeg over over en av deres deres mange mange 10gner 10g ner:: at dere dere ma ta dere i yare yare sa jeg jeg ikke ikke vill-Iede vill-Iederr dere, dere, for jeg er en mester mester til a tale! At de skaml0st skaml0st kan si noe slikt, slikt, nar det faktisk faktisk vil bli ganske ganske klart straks straks jeg far ordet, ordet, at de farer med 10gn, og at jeg pa ingen ingen mate mate er noen «talens «talens mester» mester»,, det synes jeg jeg er toppmalet toppmalet av frek frekkh khet et - om de da ikke ikke med med en «tale «talens ns mest mester er» » mene menerr en som som taler taler santo santo Er det det dette dette de mener mener,, da kan kan jeg jeg nok nok ga med pa at jeg jeg er en «tal «taler er», », om enn enn ikke efter deres oppskrift. oppskrift. det som som ankl anklag agern erne e kom kom frem frem med, med, fantes fantes,, Ialt det som som sagt, sagt, neste nesten n ikke ikke et sant sant ord. Av meg skal dere dere fa h0re h0re hele hele sann sannhe heten ten.. Men Men min min tale, tale, athene athenere, re, blir blir sa visst visst ikke noe kunstverk kunstverk,, utbrode utbrodert rt med vakre vakre ord og uts0kte uts0kte vending vendinger, er, slik som anklagern anklagernes es innlegg innlegg.. Dere Dere far h0re h0re hva hva jeg har a si, jevnt jevnt og likefre likefrem, m, slik  slik  som som det det faller faller seg i 0yeb 0yeblik likke kett -;- jeg stoler stoler neml nemlig ig tryg trygtt pa at at jeg har har rett rett i hva hva jeg jeg sier, sier, - og inge ingen n av dere dere ma vente vente seg det det anne annerle rlede des. s. Det Det ville ville jo ogsa ogsa

s0mme s0mme seg darlig darlig for en mann mann i min alder a opptre opptre for dere, dere, mine mine herrer! herrer! som en ung unggut gutt, t, med ung ungdom domme mens ns utstuderte utstuderte uttrykksform. uttrykksform. Om ett ber jeg jeg dere, athenere, athenere, sa innt inntren renge gend nde e jeg kan: kan: bli bli ikke ikke forun forundr dret et og kom kom ikke med med tilrop og avbryte avbrytelser lser om dere dere h0rer h0rer at jeg taler taler pa samm samme e vis her nar nar jeg forsv forsvare arerr meg, meg, som nar nar jeg prater prater med folk pa torvet, torvet, ved vekselerb vekselerborde ordene, ne, hvo hvorr mang mange e av dere dere har h0rt h0rt pa meg, meg, eller eller andre andre stede steder. r. Saken Saken er nemlig nemlig den: den: dette dette er f0rste gang gang jeg opptrer opptrer for en domstol, domstol, jeg som er 70 ar gamme gammel. l. Derfor Derfor er jeg fullstendig fullstendig ukjent med hvordan man uttrykker uttrykker seg her. her. Om jeg na hadde hadde vrert en fremme fremmed d her i byen, byen, da hadde hadde dere dere sikkert sikkert unn unnsky skyldt ldt meg om jeg brukte brukte den dialekt dialekt og den uttrykks uttrykksmat mate e jeg var vokset vokset opp med. med. Men Men da kan kan jeg vel vel ha rett rett til a be om at dere dere ikke ikke hefte hefterr dere dere ved ved min min mate mate a uttr uttryk ykke ke meg meg pa - ente enten n den den na er darli darlig g eller eller god god -, men men retter retter oppm oppmerk erksom somhe heten ten helt helt og holden holdentt mot mot dette dette sp0r sp0rsm smal: al: om hva jeg sier, sier, er riktig riktig eller eller ikk ikke. e. For For det det er en domme dommers rs oppg oppgav ave e og plikt, plikt, likesom likesom det er en talers talers a si sannhe sannheten. ten. F0rst F0rst har har jeg jeg na, na, athen athenere ere,, a forsva forsvare re meg meg mot mot de falske falske beskyld beskyldnin ninger ger som f0rst f0rst ble rettet rettet mot meg, meg, og mot mine f0rste anklagere; anklagere; derefter mot de beskyldninger ger og ankl anklag ager ere e som som er komm kommet et frem frem side siden. n. For For det det er mang mange e som som har anklag anklaget et meg meg for dere dere,, ar ut og ar inn, inn, uten uten at det er et sant sant ord i hva de har sagt sagt og sier; sier; og jeg er mere mere redd for dem enn for Anyto Anytoss og hans hans gjen gjeng, g, skj0n skj0ntt de er farlig farlige e nok, nok, de ogsa. ogsa. Men, Men, mine mine herrer, herrer, de andre andre er farligere farligere,, de som har tatt for seg sa sa mange mange av dere fra fra barndom barndommen men av og pr0vd pr0vd a fa dere dere til til a tro tro pa de 10gn 10gnak akti tige ge besk beskyl yldn dnin inge gene ne de f0re f0rerr mot mot meg: meg: her her er en viss viss Sokr Sokrat ates es,, sier sier de, de, en

sofls soflstt som som driv driver er med med spek spekul ulasj asjon oner er over over himm himmelelfenomen fenomenene ene og har unders0kt unders0kt aIt som er under under jorden, jorden, og som som i deba debatt tter er far far en svake svakere re sak sak til til a bli bli den den ster sterke kere re.. Dis se menne ennesk sker er,, de som som utsp utspre rerr slik slike e rykter, rykter, de, athenere, athenere, er mine virkelig virkelig farlige anklage anklagere. re. For For en som h0re h0rerr dette, dette, tror straks straks at folk som studerer studerer slikt, slikt, attpa attpa til er gudsf gudsforn ornekt ektere. ere. Dertil kommer kommer at det er mange av disse anklag anklagerne, erne, og de har drevet drevet pa med sine beskyld beskyldnin ninger ger na i lange lange tide tider. r. Og sa dett dette e at dere dere h0rt h0rte e pa dem mens mens dere dere enna var i den den mest mest lett-troende lett-troende alder - bare barn barn enda, eIler eIler kans kanskj kje e gans ganske ke unge unge -, og den den ankl anklag aged ede e var var ikke ikke til stede stede,, det det var var inge ingen n der der til a f0re f0re hans hans sak. sak. Og sa det galeste av det hele: det har ikke engang va:rt mulig ulig a fa rede pa hva hva disse disse menn mennesk esken ene e heter heter,, og nevn nevne e dem dem ved ved navn navn,, nar nar jeg jeg unnt unntar ar en og anne annen n kome komedie diedik dikter. ter. AIle AIle disse disse som provde provde a overb overbevi evise se dere, dere, av hat og nid nid mot mot meg meg eIler eIler sladres sladresyk yke, e, og sa de som som trodd trodde e pa snakket snakket og bragte det videre videre -- dem er det det urad urad a kom komme inn inn pa livet livet.. Ikke Ikke en enest eneste e av dem kan jeg jeg stev stevn ne for for rett retten en her og sett sette e til til yegg yeggs, s, men men det det blir blir for for meg meg en kamp kamp med med skyg skygge gerr . sa a si, jeg ma forsvare forsvare meg meg og gjend gjendrive rive pastan pastanden dene e om meg uten at noen tar til motma:le. Jeg ber ber dere dere altsa godt godta a min min oppf oppfatn atnin ing g at det det er to slags slags anklag anklagere ere jeg har a gj0re gj0re med, med, de som opptrer opptrer her og na, og de fra f0r i tiden, som jeg just just talte om. Og va:r ogsa ogsa enige med meg i at jeg f0rst f0rst b0r b0r forsvar forsvare e meg meg mot dem fra f0r f0r i tiden! tiden! Dere Dere har jo ogsa ogsa selv h0rt h0rt disse dissess ankl anklag ager er f0rst f0rst - og har h0rt h0rt adsk adskill illig ig mere mere til dem enn til de tre som na opptrer. Na vel! Jeg ma altsa fors forsvar vare e meg, meg, athener athenere, e, og de

vrang vrangfor forestil estillin linger ger dere dere har hatt om meg i lange lange tider, tider, dem ma ma jeg pr0ve pr0ve a ta fra dere i den korte korte tid som star til min radi radigh ghet. et. Jeg skuI skuIle le 0nsk 0nske e at det det ville ville lykke lykkess for meg, meg, og at at jeg utret utretter ter noe noe med mitt mitt forsvar forsvar - om det det da er best sa bade bade for for dere dere og meg. meg. Men jeg tror tror det det er en vansk vanskeli elig g sak, sak, og jeg er gans ganske ke klar klar over over hvor hvorda dan n den den star. Den Den far ga sin gang gang slik slik som Gud Gud viI. Loven Loven ma lydes, lydes, og det er min min plikt plikt a forsvar forsvare e meg. meg. La oss da begyn begynne ne med med begyn begynnel nelsen sen og ta for oss innho innholde ldett i den anklage anklage som dannet dannet utgang utgangspu spunk nktet tet for bakvas bakvaskel kelsen sene, e, og som jo ogsa Meleto Meletoss satte satte sin lit til da han innledet innledet denne denne rettergang rettergangen en mot mot meg. meg. Na vel! vel! Hva Hva var det for bakvask bakvaskelse elserr disse disse folke folkene ne kom kom med? med? Vi far late late som som de er lovf lovfor orme melig lige e ankl anklag agere ere og lese opp deres beedigede beedigede klageskrivelse: klageskrivelse: «Sokrates «Sokrates forg forgar ar seg seg mot lov lov og s0mm s0mmeli eligh ghet, et, for for han han driv driver er unytti unyttige ge under unders0k s0kelse elserr angaen angaende de hva hva som er under under   jorden jorden,, og himme himmelfen lfenom omene enene; ne; han far ved dispu disputerterkunst kunster er en svakere svakere sak til a bli den sterkere, sterkere, og la:rer opp opp andre andre i disse disse tingene tingene.» .» Slik Slik omtren omtrentt lyder lyder Hagen Hagen.. Og det det sam samme har har dere dere jo selv selv sett sett i Arist ristof ofan anes es'' kome komedie die:: der svevet svevet en viss Sokrates Sokrates omkri omkring ng oppe oppe i va:ret va:ret og forky forkynte nte han var en «luftv «luftvand andrer» rer»,, og kom med med en hel del annet annet vrovl vrovl som jeg ikke ikke skj0nn skj0nner er meg meg det aIler mins minste te pa. I hva hva jeg her her sier, ligger ligger ingen som helst helst ringeak ringeaktt fra min side side overfor overfor innsikt innsikt i slike slike fenofenomener mener som de nevn nevnte, te, dersom dersom det flnnes flnnes en virkel virkelig ig fagfagmann mann pa omrad omradet et - fri og beva bevare re meg meg for for den den serie serie med med prosesse prosesserr Meleto Meletos'en s'ene e da ville ville sette igan igang! g! - Men Men   jeg, jeg, athene athenere, re, har jo ingen ingen befatn befatning ing med med disse disse ting. Jeg tar til vidn vidner er mang mangfo fold ldig ige e av dere dere selv selv,, som som har har h0rt h0rt pa mine mine samtale samtalerr med med folk; jeg oppfo oppfordr rdrer er dere dere

til a gi erklxringer og be1xre hverandre. Det er mange av dere i stand til. Si da fra, dere imellom, am noen av dere noensinne har h0rt et fnugg am slike emner imine samtaler. Og efter dette vil dere forsta at det forholder seg pa samme mate ogsa med alt det andre folk sier am meg. Denne beskyldning har altsa ingen ting pa seg. Og am dere har h0rt av en eller annen at jeg driver med undervisning og oppdrage1se og tjener penger pa det, sa er det ikke sant, det heller. Visselig mener jeg det var en star ting am man kunne oppdra sine medmennesker, slik sam Gorgias fra Leontinoi og Prodikos fra Keos og Hippias fra Elis. For de kan   jo, mine herrer, denne kunst aIle tre: de reiser fra by til by, og aIle steds har ungdommen fatt anledning til a fa sin opplxring gratis i omgang med hvem de vil av borgerne av sin egen by; men disse tre prover a fa de unge til a slutte med denne skikk og isteden ta undervisning has dem for betaling, og takke til. Det er forresten, efter hva jeg h0rer, ogsa en annen sofist pa bes0k her i byen, en fra Paros. Jeg m0tte tilfeldigvis en mann sam har betalt Rere penger til sofister enn aIle de andre tilsammen, Kallias, S0nn av Hipponikos. Jeg spurte ham da - han hat: to S0nner -: «Kallias», sa jeg, «dersom S0nnene dine hadde vxrt folunger eller kalver, da kunne vi vel fa tak i og leie en rokter til dem, en sam kunne oppdrette dem til fine f011og kalver, med de egenskaper f0rsteklasses f011og kalver skal ha. Han matte skj0nne seg pa hester eller krotter. Men all den stund de na er mennesker, hvem tenker du na a fa til oppdrager for dem? Hvem skj0nner seg pa de egenskaper det her gjelder,

den kvalitet sam et menneske og en borger b0r eie? Siden du har S0nner, har du saktens tenkt over dette. Vet du am noen slik oppdrager eller ei?» spurte jeg. «Ja, det gj0r jeg,» sa han. «Hvem er han,» sa jeg, «hvor kommer han fra, og hvor meget tar han for sin undervisning?» «Det er Evenos fra Paras,» svarte han, «han. tar fern miner for sitt kursus, Sokrates!» Og jeg priste Evenos lykkelig, am han virkelig satt inne med denne kunst og lxrte den fra seg til en pris sam stemte sa vakkert med hans undervisning. Ogsa   jeg ville jammen vxre stolt og gj0re meg til, dersom   jeg hadde en slik kunnskap. Men det har jeg slett ikke, athenere. Kanskje viI en av dere na si: «Men, Sokrates, hva er det da egentlig du gj0r? Hvorav kommer denne sladderen am deg? For am du ikke syslet med noe sam helst sam skiller deg ut fra andre mennesker, kunne jo ikke alt dette folkesnakk ha kommet opp du ma da drive pa med noe annet enn folk Rest. Si ass derfor hva det er, forat vi ikke skal dra forhastede slutninger am deg.» Dette mener jeg en kan ha rett til a si, og jeg skal prove a forklare hva det er sam har satt meg i dette vanry. H0r na efter! Noen av dere viI kanskje tro at jeg sp0ker; men dere kan vxre sikre pa at jeg sier den rene sannhet. Hva sam har gjort at jeg, athenere, har ratt et slikt ord pa meg, er intet annet enn en slags visdom. Og hva er vel det for slags visdom? J 0, den kan vel kaUes menneske-visdom. Det er virkelig en mulighet for at jeg sitter inne med visdom i denne retning. Men de personene jeg nylig nevnte, sitter vel inne med en visdom sam gar ut over menneskevisdom; ellers

skjonner jeg meg ikke pa saken. For pa deres fagomrade har jeg slett ingen innsikt; og den som pastar det motsatte, farer med logn og sier det for abaktale meg. Og, athenere, skrik ikke opp og avbryt meg, selv om dere synes jeg skryter. For den uttalelse jeg na kommer med, er ikke min, men jeg vil henvise til en hjemmelsmann dere ma stole pa. Som vidne om min visdom - om jeg da har noen, og av hva slags den i tilfelle er - viI jeg nemlig fore frem for dere Guden i Delfi. Dere husker jo Chairefon. Han var min venn fra ungdommen av og var ogsa en venn av dere demokrater, flyktet sammen med dere fra Athen og vendte hjem med dere. Dere kjenner jo ogsa til hvordan Chairefon var, hvor ivrig og voldsom i alt han foretok  seg. Sa hendte det at han engang kom tiJ Delfi og vaget a stille folgende sporsmal til oraklet - husk  hva jeg ba om, mine herrer! vrer na rolige! - han spurte virkelig om noen var visere enn jeg! Da gay Pythia til svar at ingen var visere. Dette kan hans bror, som er her, bevidne for dere; selv er han jo dodo Husk na pa hvorfor jeg forteller dette: jeg vil gjore det klart for dere hvordan sladderen om meg er kommet opp. Da jeg fikk hore orakelsvaret, tenkte jeg som sa: hva kan vel Guden mene, hva er det for gate han kommer med? Jeg vet jo med meg selv at jeg ikke er det minste vis; hva mener han da med a erklrere at jeg er den aller viseste? Han lyver jo ikke; det er imot hans guddomsvesen. Ilang tid var jeg i villrede med hva han mente. Endelig begynte jeg efter mange betenkeligheter a undersoke saken pa denne mate: jeg gikk til en av dem

som hadde ord for a vrere vise, for der, om noensteds, a kunne motbevise orakelordet og svare oraklet: denne her er visere enn jeg, men du erklrerte at jeg er den viseste! Da jeg na studerte ham nrermere og samtalte med ham (- jeg behover ikke nevne navn, men det var en av politikerne, som jeg, athenere! fikk dette inntrykk  av ved a studere ham -), da fant jeg at denne mannen vel gjaldt for a vrere vis blant mange andre mennesker og isrer i sine egne oyne, men han var det ikke! Og sa provde jeg a gjore det klart for ham at han nok  trodde han var vis, men ikke var det. Folgen var at bade han og mange som var til stede, la meg for hat. Men jeg tenkte ved meg selv da jeg gikk min vei: jeg er riktig nok visere enn denne mannen. Kanskje vet ingen av oss noe til gagns, men i sin uvidenhet innbilder han seg a vite noe, mens jeg hverken vet noe eller innbilder meg a vite noe. Det ser altsa ut til at   jeg er ganske lite grann visere enn han, nettopp ved dette at jeg ikke innbilder meg a vite det jeg ikke vet. Derefter gikk jeg til en annen, en som var regnet for a vrere enda visere enn den forste, og mitt inntrykk  av ham ble noyaktig det samme. Og sa la han og mange andre meg for hat. Efter dette gikk jeg til den ene efter den andre, og merket med sorg og forferdelse at jeg stadig gjorde meg forhatt, men jeg mente det var nodvendig a sette Gudens ord hoyere enn alt annet. For a fa greie pa meningen med orakelsproget matte jeg henvende meg til aIle som hadde ord pa seg for a vite noe. Og sandellg, athenere! - overfor dere ma jeg si det som

det er - h0r na hva jeg erfarte: jeg kom til det, at de h0yest ansette stod aller lengst tilbake nar jeg pt0vde dem efter Gudens anvisning, mens andre, som var mindre aktet, hadde en st0rre porsj on sunn forstand. Jeg ma fortelle dere om min rundgang, fra den ene til den andre, med besv~r pa besv~r, og alt bare for at orakelordet skulle sta uimotsagt! Efter politikerne gikk jeg til dikterne, tragikerne og dithyrambedikterne og de andre, og tenkte at her skulle  jeg fa handgripelig prov for at jeg var mere uvidende enn de. Jeg tok frem de dikt som jeg syntes de hadde utarbeidet med sWrst omhu, og spurte dem gjerne hva meningen var, i hap om samtidig a I~re noe av dem. Jeg skjems ved a si dere sannheten, mine herrer; men det ma til. Nesten aIle som var til stede hadde gjerne bedre greie pa dikterverkene enn de so~ selv hadde skapt dem. Hva dikterne angar, kom jeg derfor snart til klarhet over at de ikke skaper sine verker ved hjelp av noen visdom, men ut fra et visst naturanlegg og i guddommelig inspirasjon akkurat som sannsigerne og orakelsangerne; for disse sier jo ogsa mange vakre ting, uten selva forsta hva de sier. J eg ble klar over at dikterne opplever noe lignende; og jeg forstod samtidig at de mente de var visere enn andre mennesker ogsa pa andre omrader, pa grunn av sin diktergave - noe som slett ikke holder stikk. Jeg gikk altsa fra dem med den oppfatning at jeg hadde no e fremfor dem pa samme mate som fremfor politikerne. Til slutt gikk jeg til handverkerne. Jeg visste med meg selv at jeg sa godt som intet visste; men hos dem visste jeg at jeg ville finne mangesidig og verdifull

kunnskap. Og i det tok jeg ikke feil: de kunne mangt som jeg ikke kunne, og for sa vidt var de visere enn   jeg. Men, athenere, den samme feiltagelse som dikterne gjorde, den forekom det meg at ogsa de gode handverkere begikk. Fordi de var dyktige i sitt handverk, gjorde de aIlesammen krav pa a v~re ualminnelig kloke ogsa i andre, viktige saker, og denne misforstaelse overskygget den viden de virkelig satt inne med. J eg begynte derfor a sp0rre meg selv pa oraklets vegne hva jeg ville foretrekke, enten a v~re som jeg er, uten deres kunnskaper, men ogsa uten deres tapelighet, eller ogsa dele begge deler med dem. Og   jeg svarte meg seIv og oraklet at for meg var det best a fort sette med a v~re som jeg er. Nettopp denne granskning, athenere, er det altsa som har skaffetmeg mange, ytterst farlige og besv~rlige fiendskaper pa halsen; derav kommer det ondskapsfulle snakk om meg, derfor har jeg fatt det ord pa meg at jeg skulle v~re sofist. For de som h0rer pa, tror alltid at jeg selv kan det som jeg paviser at en annen ikke kan. Men, mine herrer, i virkeligheten er det vel bare Guden som er vis, og med dette orakelord viI han si at menneskelig visdom er lite eller rettere intet verd; og dette synes a v~re hva han vil si om Sokrates - han bruker mitt navn bare for a ta meg som eksempel, som om han ville si: «den av dere, mennesker, er den viseste som, likesom Sokrates, har forstatt at hans visdom, nar alt kommer til alt, ikke duer det aller minste.» Derfor er det jeg fremdeles gar omkring og forsker og unders0ker efter Gudens anvisning, hver gang jeg mener at det er en av borgerne eller blant de fremmede her i byen som er vis.

Og nar jeg finner at dette ikke er tilfeIle, kommer jeg Guden til hje1p og beviser at vedkommende ikke er vis. Denne min virksomhet har tatt all min tid, slik  at jeg hverken har hatt leilighet til a sysle noe nevneverdig med offentlige saker eller med mine private affrerer, men jeg lever i stor fattigdom pa grunn av mitt arbeid i Gudens tjeneste. Til dette kommer enda ett: de u~ge menn som slutter seg til meg, er rikmannss0nner, - de har jo best tid; de f01ger meg fordi de se1vhar lyst til det, og morer seg ved a h0re pa at folk blir tatt under behandling. Se1vefterligner de meg ofte og forS0ker seg pa a gj0re andre til gjenstand for grundig granskning. Og sa finner de saktens at det er en mengde mennesker som tror at de vet noe, men i virkeligheten lite eller intet vet. F01gener at de personene som deres unders0kelser gar ut over, blir rasende pa meg - istedenfor pa seg selv! - og sier: «Det er en viss Sokrates, et motbydelig individ, som 0delegger ungdommen.» Nar en na sp0r dem hva denne mannen gjm, hva hans lrere er, da har de ikke noe svar, de vet ikke hva de skal si; men for hIke a synes fullstendig dd10se griper de til de vanlige slagord i kritikken mot aIle filosofiens venner - himme1fenomenene og det som er under   jorden, gudsfornektelse, og a fa en svakere sak til a bli en sterkere. For de vii nok ikke si som sant er, at han har avs10rt at de lot som de visste noe, men ingen viden hadde. De er vel rerekjrere, kan jeg tenke, temperamentsfuIle; det er mange av dem, og sa iherdig og inntrengende som de taler om meg, er det forstaelig at de forlengst har fylt 0rene pa dere med sin voldsomme propaganda mot meg.

Dette danner grunnlaget ogsa for Meletos', Anytos' og Lykons angrep. Meletos opptrer forbitret pa dikternes vegne, Anytos pa handverkernes, Lykon pa talernes. Derfm skulle det - som jeg sa i begynnelsen - undre meg om jeg i den korte tid som star til min ddighet, kan vrere i stand til a utrydde hos dere denne ondsinnede forvrengning, som har vokset seg sa sterk. Her har dere na, athenere, hele sannheten. Jeg har ingenting fortiet for dere, men talt apent og fritt, uten a la meg hemme av noen slags hensyn. Men jeg er fullt pa det rene med at det nettopp er pa denne maten jeg gj0r meg forhatt. Dette er pa samme tid et indirekte bevis for at jeg taler sant, og at det er slik  det forholder seg med sladderen om meg og grunnene til den. Om dere unders0ker saken na eller i fremtiden, vii dere alltid komme til det resultat at min fremstilling er den rette. Dette far vrere forsvar nok overfor dere nar det gje1der de beskyldninger mine f0rste anklagere har rettet mot meg. Jeg skal na pmve a forsvare meg mot Meletos, hedersmannen og patrioten, som han se1v kaller seg, altsa mot mine senere anklagere. Vi ma da ta for oss innholdet i deres beedigede klageskrivelse og huske at det na dreier seg om ganske nye anklagere. Den lyder omtrent slik: «Sokrates forbryter seg mot loven idet han forderver ungdommen, fors0mmer a dyrke de guder som staten dyrker, og dyrker andre, nye demoniske makter.» Dette er altsa anklagen mot meg. La oss na granske den punkt for punkt. Han pastir for det f0rste at jeg er en forbryter idet jeg forderver ungdommen. Men jeg, athenere,

hevder pa min side at Meletos er en forbryter fordi han driver gj0n med alvarlige ting: han trekker lettsindig folk for retten idet han later sam han er full av iver og amsarg for saker sam han f0r aldri har brydd seg det aller minste om. At dette er sa, skal jeg forS0ke a gj0re klart agsa for dere. H0r na, Meletas, svar meg pa dette: legger du ikke star vekt pa at de unge skal bli sa go  de mennesker sam mulig?  Me/etos: J 0 , det er sikkert. Vel, fartell da borgerne her hvem det er sam farbedrer de unge. Du vet det ja  ganske sikkert, siden det ligger deg sa pa hjerte. Du har funnet ut hvem det er sam forderver dem, sier du, ag drar meg for retten her og anklager meg. Sa ma du agsa fartelle retten hvem som farbedrer de unge, ag  applyse hvem han er. - Der ser du, Meletas; du tier ag har ikke et ard a si? Synes du ikke det er en skarn, ag  et fullgadt bevis for at jeg har rett nar jeg sier at du aldri har brydd deg am saken? Si da for all del, min gade mann, hvem gj0r de unge til bedre mennesker?  Me/etos: Lavene! Kja::re,det er ikke nae svar pa mitt sp0rsmal. Jeg vil vite hvilket menneske gj0r dem bedre - selvsagt ma vedkommende f0rst ag  fremst ha kjennskap til lovene.  Me/etos: Det gj0r dommerne her, Sakrates. Hva mener du, Meletas? De sam er samlet her, kan appdra de unge ag farbedre dem?  Me/etos: Ja, det er visst og sant! Gjelder det aIleher, eller bare noen av dem?  Me/etos: AIle sammen!

Starartet! Her er min santen ingen mangel pa gade hjelpere i appdragelsen. Men na videre: hvordan er det med tilh0rerne her - farbedrer de ungdammen eller ei?  Me/etos: J 0 , de agsa. Og medlemmene av byddet?  Me/etos: Radmennene ogsa! Men medlemmene av falkeforsamlingen Meletas de farderver vel ikke de unge menn? De farbedrer dem vel agsa, aIle sammen?  Me/etos: Ja, de agsa. Det later altsa til at aIle athenere gj0r ungdammen til bra ag  dyktige mennesker, aIle unntagen jeg; jeg er den eneste som farderver de unge. Er det dette du mener?  Me/etos: Ja, akkurat det mener jeg. Det er sandelig en ulykkelig skjebne du d0mmer meg til. Men svar meg agsa pa dette sp0rsmal: hvis det dreier seg am  hester, gjelder da efter din mening det samme, at aIle mennesker farbedrer dem, unntagen en enkelt mann som farderver dem? Eller gjelder ikke da akkurat det matsatte, at bare en enkelt eller naen ganske fa kan farbedre dem, nemlig hesteoppdretterne, mens folk £lest 0delegger hestene nar de steller med dem og bruker dem? Er det ikke slik, Meletas, bade med hester ag aIle andre levende vesener? J a visst er det sa, enten du ag Anytas innt0mmer det eller ei. Da ville det va::reen star lykke for unge menneskers vedkammende am det bare fantes en eneste sam fordervet dem, men aIle andre gagnet dem. Men slik farhalder det seg ikke, Meletos, ag du har til fulle bevist at du aldri har hatt en tanke for de ,

,

--

unge; du har gjort det soleklart at du, fullkommen likegyldig, aldri har bekymret deg om det som du trekker meg i retten for. Si oss na videre, ved Zevs, Meletos: b0r man foretrekke a bo blant gode borgere eller blant onde? Svar da, mann! Dette er da virkelig ikke noe vanskelig sp0rsmal. De onde gj0r vel ondt mot dem som til enhver tid er i na'!heten av dem, de gode godt, ikke sant?  MeMos: ]0 visst. Finnes det da noen som heller viI ha skade enn gagn av dem han omgaes? - Svar pa mine sp0rsmal, min gode mann! Loven pabyr a svare. Finnes det noen som 0nsker a bli skadet av dem?  MeMos: Nei, slett ikke. Na vel. Nar du har f0rt meg for retten her og anklager meg for a forderve de unge og gj0re dem slettere, mener du da at jeg gj0r dette med vidende og vilje eller ufrivillig?  MeMos: Med vidende og vilje, sa vidt jeg kan forsta. Nei, vet du hva, Meletos! Er du sa meget klokere enn jeg, du som er sa ung, og jeg som er sa gammel! Du har innsett at onde mennesker alltid gj0r ondt mot dem de kommer i bemring med, mens gode mennesker gj0r godt. Men jeg er altsa sunket sa dypt i uvidenhet at jeg ikke engang er oppmerksom pa at hvis jeg forderver en av dem jeg omgaes, risikerer   jeg at han gjengjelder meg med en skurkestrek. Og en slik fare skulle jeg frivillig utsette meg for, efter hva du sier? Nei, her nekter jeg a tm deg, Meletos, og det samme gj0r vel ethvert annet menneske. Enten

forderver jeg ikke ungdommen, eller ogsa gj0r jeg det uten vidende og vilje; du lyver altsa i begge tilfelie. Hvisjeg ufrivillig forderver dem, da byr ingen lov at det reises rettslig anklage for slike ufrivillige forgaelser. Man skal ta vedkommende for seg og belxre og formane ham. Det er innlysende at om jeg blir belxrt om saken, vil jeg slutte med a gj0re hva jeg gj0r mot vidende og vilje. Men du har unngatt a treffe sammen med meg og belxre meg, har ikke villet det. Derimot trekker du meg for retten, dit hvor loven sier at de skal stevnes som trenger straff, ikke de som trenger belxring. Altsa er det na ganske klart, athenere, at Meletos, som jeg f0r sa, aldri har ofret denne sak en tanke. Men si oss allikevel, Meletos, hvordan det gar for seg at jeg, efter din mening, forderver de unge. A d0mme efter ditt klageskrift skjer det vel pa den mate at jeg lxrer dem ikke a dyrke de guder som staten dyrker, men andre, nye demon-makter? Er det ikke ved en slik lxre du mener at jeg forderver dem?  Me/etos: ]0, det er akkurat hva jeg mener. Ved selve de guder som vi na taler om, Meletos! forklar deg enna tydeligere for meg og disse menn her! For jeg kan ikke begripe om du mener at jeg lxrer at der eksisterer guder som man skal tm pa og dyrke da mener jeg altsa ogsa selv at der er guder til, og er slett ikke gudl0s, forgar meg f0lgelig ikke i sa mate -, men at disse guder ikke er de som staten dyrker, men andre; er det dette du anklager meg for, dette at jeg skulle lxre de unge a tm pa andre guder, eller pastar du at jeg i det hele tatt ikke tror pa og dyrker guder, og meddeler andre denne lxre?

 Meletos: Det er dette siste jeg mener, at du ikke tror

pa guder i det hele tatt. Du besynderlige Meletos, hvor vii du hen med en slik pastand? Jeg skulle altsa ikke tro, som andre mennesker, at Solen og Manen er guder?  Meletos: Nei, ved Zevs, dommere! Han pastar at solen er en sten og manen jord. Tror du virkelig det er meg du opptrer som anklager mot na, kj::ereMeletos? Forakter du disse menn her sa dypt og tror du de er sa ukyndige i litteraturen at de ikke vet at det er klazomenieren Anaxagoras' b0ker som er fulle av de teorier du nevnte? De unge skulle altsa ogsa fa seg dosert disse satser av meg - teorier som de somme tider kan fa h0re fra scenen i teatret for en pris av I drachme, h0yt regnet -, og Ie godt av Sokrates nar han later som han har suget dem av sitt eget bryst? Dessuten er jo disse teoriene i den grad urimelige! Ved Zevs, er det din mening at jeg er en sa gjennomf0tt gudsfornekter?  Me/etos: Ja, ved Zevs, det er du, tvers igjennom. Du star ikke tii troende, Meletos, og efter min mening tror du ikke selv pa hva du na sier. Nei, jeg mener, athenere, at denne fyren her er en helt igjennom frekk og hensynsl0s person, som simpelthen har innlevert denne anklagen i et anfall av kathet og ungdommelig lettsinn. Det later jo til at han likesom har laget en gate for oss, og sa prover om det gar: «Tro om den vise Sokrates vii merke at   jeg driver gj0n og motsier meg selv, eller klarer jeg a narre bade ham og de andre, tiih0rerne?» For meg ser det ut som han motsier seg selv i anklagen, ja,

som han ville si: «Sokrates er en forbryter fordi han ikke tror pa guder, men tror pa guder.» Men dette ma jo v::ere ment som sp0k! Mine herrer, la oss unders0ke sammen hvordan det gar for seg at han efter min mening motsier seg selv. Du, Meletos, skal svare oss. Og dere ma endelig huske pa hva jeg ba om like i begynnelsen: ikke a komme med larmende protester nar jeg na gar frem efter min vanlige metode! H0r, Meletos, eksisterer det mennesker som vel tror pa menneskelige ting, men ikke pa mennesker? Mine herrer! her gjelder det a svare og ikke a skrike opp og protestere! - Finnes det noen som ikke tror pa hester, men vel pa heste-saker? Eller ikke tror det eksisterer fl0ytespillere, men vel fl0ytespilleregenskaper? Svaret er «neb>, du hedersmann! Om du ikke vii svare, sa gir jeg selv svaret til deg og de andre som er til stede. Men svar i det minste pa f0lgende: hnnes det noen som tror pa demon-makter, men ikke pa demoner?  Meletos: Nei. Det var bra at du endelig gay svar, selv om du vred deg ved det og matte tvinges av herrene her. Du pastar altsa at jeg bade selv tror pa og l::ererandre a tro pa demon-makter, enten de na er gamle eller nye; efter ditt utsagn tror jeg i hvert fall pa demon-makter; og pa dette har du til og med avlagt ed i ditt anklageskrift. Men dersom jeg tror pa demon-makter, da ma   jeg n0dvendigvis ogsa tro pa demoner. Ikke sant? J 0, ganske sikkert! Jeg forutsetter at du er enig, siden du ikke svarer. Men demonene - regner vi ikke at de enten er guder eller guders avkom? Ja eller nei?

 MeMos: J 0 visst. Rvis demonene er guder og jeg, efter hva du selv pastar, tror pa demoner, da ma vel dette vxre den gaten jeg sa du laget for a drive gjon: jeg tror - sa du - ikke pa guder, men tror allikevel pa guder, siden jeg tror pa demoner. Idet annet tilfelle, hvis det forholder seg sa at demonene er guders avkom, uekte barn med nymfer eller andre efter hva det blir fortalt, kan da noe menneske tro at gudeavkom eksisterer, men ikke guder? Det ville jo vxre like urimelig som a mene at det vel finnes avkom av hest og esel, nemlig muldyr, men at hester og esler ikke eksisterer! Nei, Meletos, enten har du begynt denne rettssak mot meg for a prove hvor langt du kan drive en spok, eller det var urad for deg a finne noen virkelig forgaelse som du kunne anklage meg for. Men hvordan du har tenkt a kunne fa et menneske til a tro om han har det minste vett i behold - at samme mann kan mene at demon-makter og guddommelige vesener eksisterer, men at pa den annen side hverken demoner eller guder eller heroer eksisterer, det er fullkommen ubegripelig. Na vel, athenere; at jeg ikke er skyldig efter Meletos' anklage, tror jeg ikke det trenges noe langt forsvar for a bevise; det som er sagt, er nok. Men hva jeg tidligere nevnte, at jeg er lagt for stort hat av mange, vet dere godt er santo Og det er dette hat som vil felle meg, dersom jeg blir domt, - ikke Meletos eller Anytos, men mengdens hatefulle fordommer. Slike fordommer har for felt mangen en hedersmann og vil nok ogsa gjore det i fremtiden. Det er ingen fare for at jeg blir den siste!

Kanskje vil en na si: «At du ikke skammer deg, Sokrates, ved a drive en virksomhet som ma utsette deg for dodsfare!» Ram ville jeg kunne svare med rette: Du tar storlig feil, min gode mann, dersom du mener at et menneske som det er noe ved, tar chansene for liv eller dod med i beregningen, og ikke utelukkende tenker pa om det han gjor, er rett eller ei, om han gjor et godt eller et ondt menneskes gjerning. Efter din mening skulle man altsa forakte aIle heltene av gudextt som gay sitt liv ved Troia, og ganske sxrlig Thetis' sonn, som regnet dodsfaren for intet nar valget var a finne seg i noe uverdig. Da han brente efter a felle Rektor, talte hans mor - og hun var en gudinne! - omtrent slik til ham: «Min sonn, om du hevner din venn Patroklos' fall og dreper Rektor, ma du selv do». For, sier hun: «Straks efter Hektors fall er det deg som loddet skal ramme».

,

Men hans svar pa hennes ord viste at han foraktet dod og fare; han fryktet meget mere utsikten til a leve som en feiging, uten a hevne sine venner, og han sier: «La meg straks matte do»,

nar jeg har straffet ugjerningsmannen, sa jeg ikke skal leve videre her til latter «ved skibene krumme, som byrde for jorden».

Du tror vel ikke at han bekymret seg om dod og fare? Og slik har det seg i virkeligheten, athenere: der hvor en har stilt seg selv pa post, overbevist om at det er best sa, eller der hvor en er stilt pa post av befalingsmannen, der mener jeg en far holde ut og trosse faren,

og hverken akte pa d0d eller noe annet, i sammenligning med skammen ved a svikte. Den gang da offiserene, som dere hadde valgt til mine foresatte, stilte meg pa post, ved Poteidaia, ved Amfipolis, ved Delion, da holdt jeg stand hvor de hadde satt meg, jeg som de andre, og trosset d0den. am jeg na her, hvor Gud har stilt meg pa post for jeg har trodd og ment at han har gitt meg som plikt a vie mitt liv til a forske efter visdom og granske meg selv og mine medmennesker -, om jeg na her gjorde meg til desert0r av frykt for d0den eller noe som helst annet, da ville jeg bega en skjendig handling. Ja, det ville v:ere skjendig; da kunne man med fullkommen rett trekke meg for domstolen som gudsfornekter, fordi jeg ikke var lydig mot oraklet, men var redd for a d0 og innbilte meg a sitte inne med en visdom som jeg ikke eier. For a frykte d0den, det er, mine herrer, ikke noe annet enn a synes vis, uten a v:ere det. Det er a innbille seg a vite noe som en ikke vet. Ingen vet jo hva d0den er, om den kanskje er den st0rste lykke et menneske kan oppna; men folk frykter den som om de er sikre pa at den er den st0rste av aIle ulykker. Det ma vel v:ere en uvidenhet a skamme seg over: a innbille seg a vite noe man ikke vet. Ogsa i dette tilfelle, mine herrer, skiller jeg meg t0r hende ut fra folk flest; og om jeg faktisk pa noe punkt skulle v:ere visere enn en annen, matte det v:ere idette, at jeg hverken vet tilstrekkelig beskjed om d0dsriket, eller innbilder meg a vite det. Men a forga seg mot loven og ikke a lystre den som star over en, enten det er Gud eller et menneske, at det

er ond og skjendig handling, det vet jeg. Slike handlinger, som jeg vet er onde, vil jeg frykte og unnga, men aldri vil jeg - med dem som pris - v:ere redd og flykte for noe som vel kan v:ere en lykke, for alt  jeg vet. Sett at dere frifinner meg og gar imot Anytos, som forsikret at enten skulle jeg ikke i det hele tatt v:ere trukket for retten her, eller ogsa, nar dette f0rst er skjedd, var det uomgjengelig n0dvendig a d0mme meg til d0den; for, som han forklarte dere, hvis jeg ble frikjent, da ville deres S0nner drive pa med det de l:erer av Sokrates, og bli totalt fordervet, aIle sammen. Sett na at dere videre sier: «Sokrates, vi lar oss ikke overbevise av Anytos, men frikjenner deg, dog pa den betingelse at du ikke lenger bruker tiden til slike unders0kelser og forskning efter «visdom». Blir du grepet i dette igjen, skal du d0.» am dere, som sagt, frifinner meg pa disse vilkar, sa vil jeg svare: Kj:ere athenere, jeg h0yakter og holder av dere, men  jeg viI adlyde Gud mere enn dere, og sa lenge jeg lever og har krefter, vil jeg ikke h0re opp med a forske efter visdom og formane og opplyse dere, og si som   jeg pleier til enhver som jeg tilfeldigvis kommer i samtale med: «Min kj:ere venn, du som er athener, fra den st0rste by, den mest ansette for sin andskultur og makt, skammer du deg ikke over at du strever for a skaffe deg mest mulig gods og gull og ry og :ere, men ikke bryr deg om innsikt og sannhet og a danne din sjel sa den blir best mulig, - det har du ingen tanke for?» Og om han jeg taler med, protesterer og pastar at han drar omsorg for dette, vil jeg ikke straks gi slipp pa ham og ga min vei, men jeg vil sp0rre ham

ut, pt0ve ham og krysseksaminere ham, og hvis jeg mener at han ikke eier sjelens rette kvalitet, men bare tror det selv, da vil jeg bebreide ham at han setter minst pris pa det som er mest verdifullt, og vurderer det verdil0se h0yere. . Slik vil jeg ga frem overfor bade ung og gammel, hvem jeg sa m0ter, fremmedfolk og byens borgere, men fremfor alt overfor borgerne siden dere mine bysbarn, star meg na:rmest. For det~eer Guds b:faling, va:r viss pa det! Og jeg tt0r at aldri er en st0rre lykke bIitt dere i denne by til del enn dette mitt virke i Guds tjeneste. All min gjerning bestir jo i a ga omkring og pt0ve a fa dere, unge og eldre, til a innse at det ikke f0rst og fremst gjelder a tenke pa kroppens behov og penger og eiendom og gj0re sIikt vesen av dette, men f0rst bg fremst a s0rge for sjelen, at den kan bIi sa god som mulig; for, sier jeg, gods og gull skaper ikke sjelens godhet, men med sjelens rette kvalitet f0lger rikdom og aIle andre goder for menneskene, bade i privatIivet og i det offentlige. Hvis jeg 0delegger ungdommen ved slike taler, da ma de vel va:re skadelige! Men hvis noen pastir  jeg sier annet enn dette, da lyver han. Derfor, athenere, - det vil jeg forsikre: enten dere f0lger Anytos eller ikke, enten dere frikjenner meg eller ei, viI jeg aldri virke annerledes enn jeg hittil har gjort, ikke om jeg aldri sa mange ganger skal va:re en d0d mann av den grunn. Slutt med larmende pt0tester, athenere, og husk  pa hva jeg bad dere om: ikke a lage spetakkel, men h0re pa hva jeg har a si. Jeg tror dere vil ha gagn av a h0re pa det. Jeg har nemlig enda et par ting a si

I

dere, som kanskje vil friste dere til a skrike opp. Men gj0r det endelig ikke! Dere ma va:re vel oppmerksomme pa, at hvis dere henretter meg, og forutsatt at det syn pa min virksomhet som jeg na har fremlagt, er riktig, sa blir skaden for dere selv st0rre enn for meg. Meg vil nemlig hverken Meletos eller Anytos kunne skade; det star ikke i deres makt. For jeg tror ikke det stemmer med guddommelig lov og rett at en bedre mann lider skade av en slettere. Fa meg d0mt til d0den kan han saktens, eller jaget i landflyktighet, eller frad0mt borgerlige rettigheter. Dette regner kanskje han og mangen annen for store ulykker. Det gj0r ikke jeg. Jeg regner det for en meget st0rre ulykke, for ham selv, det som han na gj0r: a s0ke a fa en mann urettferdig d0mt til d0den. Derfor, athenere, er det langt fra for min egen skyld at jeg forsvarer meg-som noen kanskje kunnemene; nei, det er for deres skyld, at dere ikke skal forsynde dere mot den gave Gud har sendt, ved a felle d0dsdom over meg. Hvis dere tar meg av dage, blir det ikke lett a finne en annen av mitt slags, - en som rent ut sagt (unnskyld om jeg bruker et komisk uttrykk!) til stadighet sitter som en brems pa byen, plasert der av Gud, liksom pa en sva:r, edel hest som, just fordi den er sa stor, er noe treg av seg og trenger a bli vekket opp. Nettopp som en slik brems tror jeg Gud har .satt meg pa denne byen; jeg holder jo aldri opp med a vekke, anspore, irritere hver og en av dere, og er overalt pa nakken av dere, dagen lang. Mine herrer, en annen av denne sort far dere ikke lett igjen, sa hvis dere vil h0re pa meg, sparer dere

mitt liv. Men hvem vet, kanskje blir dere rasende, som s0vnige nar de blir vekket av en brems, og slar efter meg, dreper meg i tankel0shet, efter Anytos' pastand. Sa viI dere fortsette a sove hele resten av livet, om da ikke Gud forbarmer seg over dere og sender dere en annen vekker. At jeg er en slik vekker som er skjenket byen av Gud, det kan dere skj0nne av mitt liv: det virker jo ikke menneskelig at jeg har fors0mt alt mitt og rolig sett aIle mine afEerervanskj0ttet na i sa mange 'ar, bare opptatt med a ha omsorg for dere; jeg har henvendt meg som en far eIler eldre bror til hver enkelt av dere, med ord til hver enkelt om at han ma s0rge for sin sjels godhet. Hadde jeg enda hatt noen fordel av dette og tatt betaling for a oppmuntre og formane, kunne jeg hatt en fornuftig grunn til min oppf0rsel. Men dere ser selv, at vel har anklagerne fremsatt sine beskyldninger uten spor av skam pa aIle andre punkter, men en ting har de ikke m0nstret frekkhet nok tiI a hevde og f0re vidner pa: at jeg noen sinne har tatt imot eller gjort krav pa betaling. Jeg har selv, tror jeg, et fuIlgodt vidne pa at jeg taler sant: min fattigdom. Kanskje kan det synes merkverdig at jeg bare gar omkring privat og gir rid og har sa meget a bestille, men offentlig vager jeg meg ikke frem, opptrer ikke blant dere i folkeforsamlingen med rid for statens politikk. Grunnen til dette er en sak som dere ofte har h0rt meg tale om, at jeg har noe guddommelig og demonaktig i meg - Meletos har jo ogsa nevnt dette i sitt anklageskrift, med en latterlig forvrengning. Jeg har hatt det slik helt fra barndommen av: en

stemme som alltid, nar den opptrer, viI fa meg fra noe jeg stir i begrep med a gj0re, men aldri tilskynder meg til noe. Det er den som motsetter seg at jeg sysler med politikk, - og jeg synes det er meget bra at den det gj0r. For en ting kan dere vreretrygge pa, athenere: dersom jeg tidlig hadde begynt a befatte meg med politikk, hadde det forlengst vrert ute med meg, og  jeg hadde hverken vrert til nytte for dere eller for meg selv. Ta meg det ikke ille opp at jeg sier som sant er: intet menneske kan berge livet om han apent og rerlig trer opp mot dere eIler noe annet demokrati og pr0ver a hindre de mange brudd pa lov og rettferd som skjer i staten. Men den som virkelig viI kjempe for rettferdighetens sak og allikevel berge livet en kort stund, han ma n0dvendigvis virke som privatmann, uten a ta del i offentlige saker. For dette skal jeg legge frem for dere sterke bevisgrunner, ikke ord, men noe dere vet a vurdere: kjensgjerninger. H0r na hva jeg selv har opplevd, for at dere kan bli overbevist om at i strid med rett og rettferdighet viI jeg ikke gi efter overfor noen som helst av frykt for d0den, selv om jeg blir truet med at det eIlers er ute med meg. Det jeg skal fortelle, er ikke hyggelig a h0re; det smaker altfor sterkt av vanlig prosedyre. Men det er santI Jeg har, athenere, aldri innehatt noe embede i staten, men jeg har vrert medlem av byens rid. Den fyie jeg tilh0rer, Antiochis, hadde nettopp Iedelsen av forretningene den gang da dere ville d0mme under ett, summarisk, de ti strateger som hadde fors0mt a berge likene efter sj0slaget; at denne fremgangsmate er uIovlig, har dere siden aIle innsett. Den gang var jeg den eneste av forretnings-

f0rerne som opponerte mot dere, talte imot a gj0re noe i strid med lovene og stemte imot. Og mens lederne i folkeforsamlingen var parate til uten videre a fa meg hektet og slept bort, og dere skrek og var enige med dem, mente jeg det var bedre for meg a f0lge lov og rett og ta risikoen ved det, enn a gj0re felles sak med dere, av frykt for fengsel og d0d, nar dere traff lovstridige beslutninger. Dette skjedde mens staten enna hadde en demokratisk forfatning. Da sa famannsvelde var innf0rt, innkalte de 30 tyranner meg og fire andre til sitt lokale og gay oss palegg om a hente Leon fra Salamis, hans hjemsted; for han skulle henrettes. Det var jo mange andre ogsa som fikk denslags ordrer av dem, for de ville skaffe seg £lest mulig medskyldige i sine ugjerninger. Den gang viste jeg - det t0r jeg vel si - ikke i ord, men i gjerning at jeg ikke bryr meg en d0yt om d0den (unnskyld det noe vulgrere uttrykk!); men ikke a bega urett og synd, det er malet for hele min streben. Meg fikk ikke de 30'S styre, med all sin brutale makt, skremt til a gj0re noe uriktig; da vi kom ut fra lokalet, dro de fire til Salamis og hentet Leon, - jeg gikk  hjem. Jeg ville vel mistet livet for dette, om ikke regjeringen var blitt styrtet kort efter. Dere kan finne mange som har vrert vidne til disse hendelser. Tror dere na at jeg kunne ha klart meg gjennom sa mange ar dersom jeg hadde tatt del i det offentlige liv og alltid som en hederlig og bra mann verget rettferdighetens sak, og, som seg h0r og b0r, regnet dette for viktigere enn alt annet? Nei, langt derifra, athenere! det kunne hverken jeg eller noe annet menneske. Det viI vise seg at jeg alltid har vrert den samme,

hele livet igjennom, bade nar jeg en sjelden gang har hatt befatning med det offentlige, og i mine private forhold: aldri har jeg veket unna for noen i strid med rett og rettferdighet, ikke gjort innrommelser overfor ne..; menneske, ikke for noen av dem som mine b Lkvaskere kaUer mine «eleven>. Jeg har aldri vrert lrerer for noen. Men hvis noen har hatt lyst til a h0re meg samtale med folk og sysle med det som er min livsoppgave, da har jeg aldri tatt ham det ille opp, enten han var ung eller eldre; og jeg f0rer ikke mine samtaler bare hvis jeg far honorar for det, og eUersikke; nei, rik som fattig gir jeg anledning til a spmre meg, og hvem som vil, kan svare eller h0re pa hva jeg har a si. Om en av disse mine tilh0rere blir en bra mann av det eUer ei, kan jeg umulig pata meg ansvaret for, all den stund  jeg aldri noen sinne har lovet eller gitt undervisning til noe menneske. Hvis noen sier at han srerskilt har lrert eller h0rt noe av meg som ikke ogsa alle de andre kan ha h0rt, da kan dere vrere sikre pa at han taler usant. Men hva kan vrere grunnen til at sa mange gjerne viI vrere sammen med meg i lange tider? Det har dere alt h0rt, athenere; jeg har sagt dere den fuUe sannhet: det er fordi de synes det er morsomt a hme pa nar folk som innbiller seg de er vise, men ikke er det, blir gatt efter i S0mmene. Dette har na ogsa sin charme! Men, som jeg f0r har sagt, meg er denne virksomhet blitt palagt av Gud, bade gjennom orakelord og drommer og pa enhver annen mate som blir tatt i bruk nar en guddommelig vilje gir et menneske et oppdrag i en eUer annen retning. Dette er sant, athenere, og lett a bevise. For hvis   jeg virkelig dels forderver, dels alt har fordervet de

unge, matte jo sikkert noen av dem nar de ble eldre, ha skj0nt at jeg engang i deres ungdom hadde gitt dem darlige rid, og na selv ha opptridt her for a anklage meg og fa meg straffet. Og om de ikke selv ville det, var det sikkert noen av deres slekt, fedre og bmdre og andre pamrende, som na ville husket det, om noen av deres hadde lidt overlast av meg, og tatt hevn. Mange av dem er sa menn til stede her, ser jegKriton f0rst og fremst, min jevnaldrende sambygding, far tiI Kritobulos der, - sa Lysanias fra Sfettos, far til Aischines, som ogsa er her - videre Antifon her, fra Kefisia, Epigenes' far. Og der har vi andre hvis br0dre har va:rt med pa disse samtaler, Nikostratos, S0nn av Theozotides, Theodotos' bror - Theodotos er d0d, sa han kan ikke ha gjort sin inn£lytelse gjeldende hos br0ren - og Paralos her, Demodokos' S0nn, han er br0r tiI Theages. Og her er Adeimantos, S0nn av Ariston, han er br0r tiI Platon, som star der, og Aiantodor0s, hans br0r Apollodoros star der. Mange andre kunne jeg nevne for dere - Meletos burde i det minste ha anf0rt en eller annen av dem som vidne i sin tale. am han glemte det da, kan han gj0re det na; jeg gir ham lov til det; la ham bare si fra om det her er noe han har brent inne med! - Nei, tvert imot, mine herrer, vii dere oppdage at aIle er viIlige til a st0tte meg - meg, som har fordervet dem, meg som har gjort ondt mot deres slektninger, efter hva Meletos og Anytos pastar. De som selvvar blitt fordervet, kunne jo ha en grunn tiI a hjelpe meg. Men, deres pamrende, de ufordervede, na eldre menn, kan de ha noen annen grunn til a st0tte meg enn den riktige og gode at de aIlevet at Meletos lyver, mens jeg taler sant?

Ja, mine herrer, dette er omtrent hva jeg kan ha a anf0re til mitt forsvar; annet i samme retning kunne nok f0yes til. Kanskje blir enog annen av dere ergerlig nar han minnes hvordan han selv som part i en rettssak hvor det stod om langt mindre ting enn her, bad og b0nnfalt dommerne, grit og bar seg og hadde barna sine med for a vekke st0rst mulig medlidenhet, og andre slektninger ogsa og mange venner, - og her star jeg og gj0r ingen av delene, jeg som, sa vidt jeg kan skj0nne, svever i den ytterste fare. Med tanke pa dette vii kanskje en og annen f0le seg noe St0tt i sin selvf0lelse, bli rasende pa meg og avgi sin stemme i sinne. Skulle det ga slik med noen av dere - ikke at jeg tr0r det, men i fall sa skulle skje -, da mener jeg at jeg med rimelighet kunne si tiI ham: Ogsa jeg, min gode mann, har en og annen slektning. For a shere Homer0s: heller ikke jeg stammer «fra ek eller stem>, men fra mennesker, sa   jeg har ogsa slekt, ja tiI og med S0nner, athenere 1tre S0nner, en av dem en ung mann, de to smabarn. Allikevel har jeg ikke villet ta noen av dem med hit for a be dere om frifinnelsesdom med dem ved siden av meg. Hvorfor viI jeg ikke det? Grunnen er ikke selvf0lelse, athenere, og heller ikke ringeakt for dere. Men bortsett fra om jeg er modig overfor d0den eller ikke - det er en helt annen sak -, sa tenker jeg pa folks omd0mme og mener at det hverken er s0mmelig for meg eller dere eller var stat om jeg oppvarter med noe slikt, jeg i min alder og med et sa kjent navn, enten jeg har det med rette eller ei - det er na engang en vedtatt oppfatning at Sokrates skiller seg ut fra folk £lest.

Hvis de av dere som har ord pa seg for a skille seg ut fra andre ved sin visdom eller tapperhet eller noen annen god egenskap, oppf0rte seg slik, ville det va:re en skam. Jeg har virkelig ofte sett folk med betydelig anseelse vise en merkverdig opptreden nar de stod for retten, som om de trodde en redselsfull ulykke ventet dem hvis de matte d0, og som om de var sikret ud0delighet dersom de ikke ble d0mt til d0den av dere. Den slags mennesker, synes jeg, gj0r byen skam, - en fremmed som var her, kunne komme til a tro at de sa:rlig fremragende athenere, de hvem borgerne selv gir fortrinet til embeder og andre hedersverv, - de er ikke annerledes enn kvinnfolk. En slik oppf0rsel, athenere, ma vi som pa en eller annen mate regnes for a bety noe, ikke vise, og dere ma forby det om vi gj0r fors0k i den retning. Legg tvert om klart for dagen at dere langt heller d0mmer den skyldig som oppf0rer slike medlidenhetsscener og gj0r byen til latter, enn en som bevarer en verdig roo Men ogsa bortsett fra navn og ry synes jeg, mine herrer, at det ikke engang er riktig a be dommeren om nade og bli frikjent gjennom b0nner, istedenfor a opplyse og overbevise ham. Dommeren sitter ikke pa dommersetet for a skjenke rett som en gunst, men for a d0mme rett. Ikke har han svoret a va:re nadig mot dem han Bnner for godt a vise sin velvilje; dommereden forplikter ham til a d0mme efter lovene. Derfor ma hverken vi pavirke dere til a bli menedere, eller dere selv komme i vane med det; i sa fall ville begge parter handle ufromt. Vent da ikke, athenere, at jeg skal opptre overfor dere pa en mate som jeg mener hverken er s0mmelig eller riktig eller

from, ganske sa:rlig siden det, ved Zevs! er gudl0shet Meletos har anklaget meg for! Sa meget er sikkert, at hvis jeg provde a overtale dere og 0vet press pa dere edsvorne dommere ved mine b0nner, da ville det va:re  jevngodt med a la:re dere a tro at guder ikke eksisterer, og ved maten jeg forsvarte meg pa, ville jeg likefrem anklage meg selv for ikke a tro pa guder. Men dette er langtfra tilfellet. For min tro athenere er tryggere enn noen av mine anklageres, og jeg overlater til dere og til Gud a d0mme om meg, slik  som det vil tjene meg best - og dere. ,

,

Retten gar til avstemning. Resultatet blir at Sokrates kjennes sky~dig, flntagelig med 280 stemmer mot 220. - Anklagerne hadde mnstllt pa dodsstraff. Anklagede far ordet for a gjore motforslag og begrunne dette.

Jeg er ikke misforn0yd eller bedrovet, athenere, over det som er skjedd, at dere har d0mt meg skyldig; og til det bidrar, blant meget annet, at det inntrufne ikke kommer uventet pa meg. Jeg er tvert imot forundret over hvordan stemmetallene pa begge sider er faIt. Ikke hadde jeg trodd at flertallet skulle bli sa knapt, - jeg ventet det stort. Som det na er, later det til at om bare 30 stemmer hadde faIt annerledes, var jeg blitt frifunnet. Overfor Meletos er jeg, sa vidt jeg skj0nner, ogsa na frifunnet, og ikke bare det, men det er klart for enhver at dersom ikke Anytos og Lykon hadde opptradt som anklagere mot meg, ville han til og med ha mattet b0te 1000 drachmer,

da han i sa fall ikke hadde fatt en femtedel av stemmene med seg. Man innstiller meg altsa til d0dsstraff. Godt! Men   jeg, athenere, hvilket motforslag skal jeg stille clere? Jeg ma vel foresla en straff jeg fortjener, ikke sant? Hva for straff eller bot har jeg fortjent, fordi jeg satte meg i hodet ikke a leve livet i fred og ro, og heller ikke som folk £lest interesserte meg for penger og forretninger, for a virke som h:erf0rer, politisk leder eUer i embeder ellers, for medlemskap i politiske klubber og partier som kom opp her i byen - jeg mente sant a si at jeg var for redelig til a komme fra det med livet hvis jeg gikk inn i denslags. Jeg slo altsa ikke inn pa en vei som hverken ville f0rt til noe nyttig for meg selv eller dere; isteden gikk jeg den vei hvor jeg personlig kunne yde hver enkelt den velgjerning som efter min mening er den st0rste:  jeg bestrebte meg pa a fa hver og en av dere overtydet om at det slett ikke duger a s0rge for sine aff:erer og penger f0r man har s0rget for seg selv, hvordan man skal bli sa god og klok som mulig - ikke for statens forretninger, for man har nadd klarhet over hvordan de skal bli best mulig, og pa samme mate i aIle andre forhold. Hva fortjener jeg da, nar det er slik jeg er? En bel0nning, athenere, hvis forslaget virkelig skal v:ere efter fortjeneste; og den ma v:ere slik at den passer for meg. Hva passer na for en mann, byens fattige velgj0rer, som trenger god tid for a kunne f0lge sitt kall: a vekke og formane dere? Knapt noe passer bedre, athenere, enn at en slik mann bespises pa riidhuset, pa statens bekostning; dette er meget mere pa sin plass i hans tilfelle enn nar det gjelder en

av dere som har seiret med sin veddel0pshest eller med to-, tre- eller firspann i de olympiske leker. Han far dere nemlig til a synes lykkelige, jeg far dere til virkelig a v:ere det; og han trenger ikke gratis underhold, men det gj0r jeg. Skal jeg altsa stille forslag efter det jeg fortjener, da foreslar jeg: bespisning pa radhuset. Nar jeg sier dette, tenker dere kanskje det samme om meg som da jeg talte om jammerklager og b0nner om skansel, nemlig at jeg lider av overdreven selvf0lelse. Men det er ikke sa, athenere. Saken er at det er min faste beslutning aldri a gj0re noe menneske urett med vidende og vilje. Dere far jeg ikke overbevist om dette; vi hadde for knapp tid til a df0fte det oss imellom. Hvis dere - som andre samfunn - hadde en lovbestemmelse om at en sak som gar pa d0dsstraff, aldri f0res bare pa en dag, men £lere, da tror jeg nok  dere skulle bli overbevist. Na er det ikke lett pa sa kort tid a rense seg for all denne bakvaskelsen. Men fast bestemt som jeg er, pa aldri a gj0re noen urett, kan jeg umulig tenke pa a gj0re urett mot meg selv, og selv erkl:ere at jeg fortjener straff og stille forslag i den retning. Hva skulle skremme meg til det? Frykt for a lide det Meletos har innstilt pa for meg, det som jeg sa jeg ikke vet enten er et gode eller et onde? Skulle jeg istedenfor dette velge noe som jeg med visshet vet er av det onde? Hva skulle jeg da foresla? Kanskje fengselsstraff? Hva skal jeg med livet i et fengsel, som slave for de tilsatte oppsynsmenn, de I I? Eller pengebot, og sitte i fengsel til jeg far betalt den? Det betyr for meg det samme som det forrige jeg nevnte, for jeg har ingen penger a betale

med. Eller skal jeg foresIa landsforvisning? Dere ville kanskje gjerne stemme pa dette for meg. Men jeg matte vrere meget glad i livet om jeg var sa tipelig at jeg ikke kunne regne som sa: dere, mine bysbarn, kunne ikke holde ut mitt snakk og mine samtaler, de er blitt dere sa besvrerlige og motbydelige at dere na pr0ver a bli dem kvitt. Og sa skulle andre mennesker lett finne seg idem? Nei, det gar ikke, athenere! Det ville bli et herlig liv a leve for et menneske i min alder: a ga i landflyktighet og flytte fra by til by og   jages ut alle steder. For vrer viss pa det: hvor jeg enn kommer, vil de unge hore pa meg, akkurat som her. Viser jeg dem bort, vil de selv fordrive meg og fa de eldre med seg til hjelp; og viser jeg dem ikke bort, vil deres fedre og slektninger forvise meg, av hensyn til de unge. Na kunne kanskje en si: «Men Sokrates, kunne du ikke reise herfra og leve et sted i stillhet og ro?» Dette er den ting som det er aller vanskeligst a fa dere til a skjonne. For om jeg sier at dette ville vrere ulydighet mot Gud, og at det derfor er umulig for meg a holde meg i ro, sa vil dere ikke tro meg; jeg bare skaper meg, mener dere. Men hvis jeg sier at den st0rste lykke for et menneske er hver dag a tale om sjelens godhet og de andre sp0rsmal som dere har hort meg f0re samtaler om nar jeg prover meg selv og andre, og at et liv uten forskning ikke er verd a leve for et menneske, sa vil dere enda mindre tro meg pa dette. Det er slik som jeg sier, mine hener; men a overbevise en annen om det er ikke lett. Dessuten er jeg ikke vant til a regne at jeg fortjener noe ondt. Hvis jeg hadde penger, ville jeg foresIa

en pengebot som jeg kunne betale; av det ville jeg ingen skade ta. Men dette lar seg jo ikke gjore - hvis dere da ikke bare vil kreve sa meget som jeg matte kunne overkomme. Jeg kunne vel betale dere en mine i s0lv; sa meget foresIar jeg altsa. Men Platon her, athenere, og Kriton, Kritobulos og Apollodoros palegger meg a foresla 30 miner, som de selv gar i borgen for. Jeg foresIar altsa denne sum, og i disse menn vil dere ha palitelige garantier for pengene.

En ny avstemning gir som resultat: dodsdom. Mens protokollen blir formulert og nedtegnet, retter Sokrates no en avskjedsord til dommerne.

Jeg hadde ikke hatt lenge igjen a leve, athenere, selv om ikke d0dsdommen hadde rammet meg. For denne korte tidens skyld vil dere bli beryktet og anklaget blant dem som vil dadle var by, fordi dere har drept Sokrates, en vis mann. For vis vil de kalle meg, selv om jeg ikke er det, de som viI klandre dere. Om dere bare hadde ventet en liten stund, ville det dere 0nsker, ha skjedd av seg selv. Dere ser jo at jeg allerede er h0yt til ars, og d0den nrer. Jeg sier ikke dette til dere alle, men til dem som d0mte meg til d0den. Jeg har og noe mere a si dem: Dere tror kanskje, mine herrer, at jeg er blitt d0mt fordi jeg ikke kunne tale slik at dere ble overbevist, dersom jeg hadde ment a burde sette alt inn, i handling og ord, for a bli frikjent. Dere tar fullstendig feil. At jeg er d0mt, skyldes nok en brist hos meg, dog ikke mangelfull evne til a uttrykke meg, men mang-

lende frekkhet og hensynsl0shet og viIje tiI a si dere slike ting som dere heIst viI h0re, - jeg skulle gratt og jamret og talt og oppf0rt meg pa en mate som - det viI jeg pasta - er meg ganske uverdig. Av andre er dere jo vant tiI a h0re slikt - jammer og b0nner. Men hverken mente jeg under seIve rettsforhandlingen a burde gj0re noe som var en fri mann uverdig, av hensyn til den fare som truet, eller angrer jeg na pa at jeg f0rte mitt forsvar som jeg gjorde. Tvert imot, jeg foretrekker a d0 efter et slikt forsvar fremfor a leve efter en forsvarstale av det vanlige slag. For hverken for retten eller i krigen S0mmer det seg - for meg eller noen annen - a gripe tiI aIle midler og s0ke a unnga d0den for enhver pris. Ogsa i slag er det jo ofte klart at mangen en kan unnga a d0 om han kaster sine vapen og ber forf0lgerne om nade. Ienhver farlig situasjon finnes det mange midler til a slippe unna d0den, om en er frekk nok tiI a si og foreta seg hva som heIst. leg er redd for at dette ikke er sa vanskelig, mine herrer, det a flykte unna d0den; det er meget vanskeIigere a flykte unna feighet og sletthet - den l0per fortere enn d0den. Sa er da   jeg, langsom til bens og gammeI som jeg er, blitt innhentet av den langsommere av de to, mens mine anklagere, flinke og raske, er innhentet av den som l0per fortere, slettheten. Sa gar da jeg bort, funnet skyldig til d0den av dere, mens mine anklagere er blitt overbevist om a ha gjort seg skyldige i usseIdom og urettferdighet av sannheten. Og jeg som de star fast ved dette domsskj0nn. Hvem vet, kanskje var det slik det skulle ga; og jeg tror alt er i sin rette orden.

Men for na a tale om fremtiden, dere som har d0mt meg! sa har jeg lyst tiI a forutsi hvordan den viI arte seg for dere. leg star jo na der hvor mennesker oftest far spadomsgaven, pa d0dens terskeI. leg forkynner altsa, dere menn som har drept meg! at kort efter min d0d vii straffen ramme dere, en straff som, ved Zevs, blir meget tyngre enn den dere har lagt pi meg ved d0dsdommen. Dere har satt dette i verk i den tro at dere skal slippe a gj0re regnskap for deres liv; men det vii - det pastar jeg - ga ganske annerledes. Tallet pa dem som krever dere til regnskap, vii vokse. Na har jeg holdt dem tiIbake, uten at dere har merket det. De blir besvrerligere for dere, da de er yngre enn jeg, og desto mere irritert blir dere. For hvis dere tror ved a henrette mennesker a kunne hindre noen i a klandre at dere f0rer et skjendig liv, da tar dere skammelig feiI. A fri seg for kritikk pa denne maten er hverken lett gj0rlig eller s0mmelig; den beste og letteste vei a ga er en annen: ikke a malbinde andre, men seIv a arbeide pa at en kan bli sa godt et menneske som mulig. Dette var hva jeg ville varsle dere som har domfeIt meg. Og dermed tar jeg avskjed med dere. Men med dere som har frikjent meg, ville jeg gjerne samtale om det som her er skjedd, sa lenge 0vrigheten er opptatt og jeg enna ikke skal ga dit hvor d0den venter meg. Bli her sa lenge, mine herrer! Det er  j 0intet i veien for at vi underholder oss med hverandre sa lenge vi har lov tiI det. leg vii gjerne gj0re det klart for dere mine venner hva det som har hendt meg, virkelig innebrerer. For, mine dommere! - dere kan jeg jo med rette

kalle sa - jeg har opplevd noe merkverdig. F0r i tiden har den vanlige orakelstemmen i meg stadig meldt seg, gang efter gang, og grepet advarende inn selv ved smating, hvis jeg stod i begrep med a gj0re noe uriktig. Na har det hendt meg - og dere har selv v::ertvidner til det - som man skulle tro var den verste ulykke, og som ogsa blir regnet for den verste ulykke. Men tegnet fra Gud har ikke grepet inn, hverken da   jeg gikk hjemmefra imorges, eller da jeg kom hit i retten, eller pa noe punkt i min tale, nar jeg stod i begrep med a si noe. Og dog har den ved andre leiligheter ofte grepet inn og stanset meg midt i en setning. Denne gang har den ikke motsatt seg noe som helst   jeg har gjort eller sagt, ikke under hele rettssaken. Hva kan jeg tenke meg er grunnen? Det skal jeg si dere: det som har hendt meg, er efter alt a d0mme noe godt, og vi har en uriktig oppfatning nar vi tror det er en ulykke a v::ered0d. Jeg har en sterk bevisgrunn for dette: det vanlige tegn ville sikkert ha grepet inn dersom ikke det jeg gikk til, var en lykke. At vi har all grunn til a hape at d0den er et gode, vil vi ogsa innse om vi betrakter sp0rsmalet slik: A v::ere d0d er ett av to; enten er det en slags ikkeeksistens, idet den d0de ikke har noen som helst fornemmelse; eller det er, som det vanlig sies, for sjelen en slags overgang og flytning herfra til et annet sted. Dersom ingen fornemmelse er til stede, men tilstanden er a ligne med en S0vn, sa dyp at ikke engang et dt0mmesyn viser seg, da ma d0den v::ereen vidunderlig vinning. Jeg skulle tt0 at om en valgte ut en slik  natt da han soy sa godt at han ikke engang dt0mte,

og m0nstret til sammenligning alle andre netter og dager i sitt liv for a kunne si hvor mange dager og netter han hadde tilbragt behageligere og bedre her i livet, - ja, jeg tt0r at ikke bare et vanlig menneske, men storkongen selv nar han regnet efter, ville velge en slik natt fremfor alle andre dager og netter. Hvis d0den er noe slikt, kaller jeg den en vinning. I sa fall vil jo hele tiden efter d0den v::eresom en eneste natt. I det annet tilfelle, hvis d0den er likesom en reise herfra til et annet sted og den vanlige tt0 er riktig, at alle de d0de oppholder seg der, hvilken lykke kunne v::ere st0rre enn dette, dommere? For om en kommer til d0dsriket, befridd fra de sakalte dommere her, og treffer de sanne dommere som sies a sitte til doms der, Minos og Rhadamanthys og Aiakos og Triptolemos og de andre het0er som har levd et rettskaffent liv, ville det v::ereen darlig flytning? Eller a komme sammen med Orfevs og Musaios, Hesiodos og Homeros, hva ville ikke en av dere gi for det? Jeg skulle gjerne v::ere d0d mange ganger om dette forholder seg sa. For meg ville samtalene der ha sin s::erskilte tiltrekning; nar jeg m0tte Palamedes og Aias, Telamons S0nn, og hvem som ellers av de gamle het0er har lidt d0den efter en urettferdig dom, og sammenlignet min skjebne med deres, ville dette ha sin store charme. Og sa fremfor alt: a utforske og pt0ve dem som er der, pa samme mate som menneskene her, a se hvem av dem som er vis, og hvem som tt0r han er det, uten a v::eredet! Hva ville man ikke gi, dommere, for a pt0ve ham som f0rte den store h::ermot Tt0ia, eller Odysseys eller Sisyfos eller tusenvis av andre man kunne nevne, bade menn og kvinner!

A samtale med dem der og omgas dem og utforske dem, det ville v::ere en ufattelig lykke. I aIle fall d0mmer de vel ikke der folk til d0den av den grunn. For som de der i andre henseender er lykkeligere stedt enn her pa jorden, sa er de ogsa for all fremtid ud0delige - dersom det da er sant, det som vanlig sies. Men ogsa dere, dommere, skal v::ereved godt mot overfor d0den og mene at ett er ganske visst og sant: for en bra mann gis det intet ondt hverken i liv eHer d0d, og gudene har omsorg for hans sak. Heller ikke min skjebne er kommet tilfeldig, men jeg innser tydelig at det na er best for meg a d0 og slippe bort fra denne verden. Det er ogsa grunnen til at tegnet ikke har advart meg, og for min del b::ererjeg slett ikke nag til dem som d0mte meg, eller til mine anklagere. _ Riktignok var det ikke slike tanker de gjorde seg, de som d0mte meg og anklaget meg. De mente a skade meg, og for dette fortjener de a klandres. Om en ting ber jeg dere til slutt: Nar mine S0nner er blitt voksne, skal dere, mine herrer, 0ve gjengjeld mot dem ved a plage dem pa samme mate som jeg plaget dere, hvis dere synes at de legger mere vinn pa penger eHer annet enn pa a bli gode mennesker; og hvis de later som de er noe uten a duge det grann, skal dere skamme dem ut, slik som jeg gjorde med dere, fordi de ikke streber efter det som er forn0dent, og innbiller seg a bety noe, mens de i virkeligheten intet er verd. Hvis dere gj0r dette, da 0ver dere rettferdig gjengjeld mot meg og mine S0nner. Men na er det pa tide a ga herfra, jeg for a d0, dere for a leve. Hvem av oss som gar til det beste, det er skjult for enhver, unntagen for Gud.

OPPL YSNINGER TIL

'FORSVARSTALEN'

I aret 399 f. Kr. innleverte tre oorgere i Athen en anklage mot Sokrates til byens myndigheter. Gjennom en menneskealder hadde han viet all sin tid til a gjore en oppdragers gjerning blant sine medborgere. Han folte et guddommelig kall til a p!0ve a fa den enkelte til a sporre seg selv: «Hva skal jeg gjore for at min sjel kan bli sa god som mulig?» Dette kall hadde han fulgt. Na ble han stilt for en domstol, domt til doden og henrettet. Hvordan kunne dette ga til? «Sokrates' forsvarstale» (apologi), i Platons kunstneriske utformning, gir en del av forklaringen pa dette sporsmal. Sokrates' virksomhet og mate a opptre pa virket utfordren~e og irriterende pa mange og skaffet ham mange personhge fiender. De tre anklagere kom fra forskjellige befolkningsgrupper. Meletos, formelt hovedanklageren, var en ung, ukjent og ubetydelig dikter, A'nytos en velstaende garveri-eier, som hadde innlagt seg politiske fortjenester, en energisk og ansett demokrat, pa vakt mot alt hva han ansa for statsfarlige tendenser. Om Ly'kon, som representerer de politiske talere, vet vi ikke annet enn det Sokrates selv forteller. Blant de tr.e er det grunn til a tro at Anytos har vxrt den drivende kraft, og da ligger det nxr a anta at det ikke bare var personlig nag som fremkalte prosessen, men at den ogsa har hatt politisk bakgrunn. I sin barndom og ungdom hadde Sokrates opplevd Athens storhetstid, da Perikles var byens leder. Det var i de arene at byen ble centret for hele den hellenske verdens intellektuelle liv. Pa teatret forte de store tragikere og komediediktere frem sine verker. Tilreisende fagmenn pa mangfoldige omriider skapte en radikal opplysningstid som satte alskens problemer under debatt. Filosofen Anaxa' goras doserte sine oppsiktsvekkende tearier om altets oppbygning og himmellegemenes natur. Det opptriidte en rekke profesjonelle lxrere som tilbod borgerne sin undervisning mot honorar; de ble kalt «sofister», sakkyndige. De lxrte sine elever hvordan man skal bxre seg ad for a komme seg frem i livet. Forst og fremst gjaldt det a ha ordet i sin makt, i folkeforsamling og i retten, og talekunsten var deres viktigste undervisningsfag.' Med inngaende kjennskap til sprogets muligheter og en talers virkemidler var det mulig

a fore frem til seier en sak som til a begynne med stod svakt. Den svakere sak behovde ikke alltid vrere den darligere, men sofistene fikk ord pa seg for a kunne gjore svart til hvitt. Mange av dem var hoyt opplyste menn, med vide interesser. De vakte oppsikt ved sine forelesninger, sine prakttaler og sin debatteringsteknikk. De rettet sokelyset mot menneskesamfunnets lover og moralske normer og hevdet at de aIle sammen var tidsbun~et og skyldtes. konvensjon. All sannhet er subjektiv og relatlv: sant og gyldlg er det som er sant og gyldigfor meg. Slike teorier ma.tte ryste og forarge det konservative borgerskap, men den radlkale ungdom flokket seg begeistret om sofistene. ~or hadde det vrert en selvfolge at de unge fikk den opplrermg de trengte, ved a omgaes og lytte til de eldre og erfarne borgere i byen. De lrerdommer de na suget inn hos disse fremm~de sofister, matte mangen en far se pa som bade unyttige og farhge. Sokrates sier i forsvarstalen at han ingen forstand har pa naturforskningens problemer. Det ser ut til at han har syslet med slike studier i sin ungdom, men de har ikke tilfredsstilt ham. All hans interesse samlet seg om mennesket som moralsk  individ, og her kom hans syn til a bli diametraIt motsatt sofistenes relativisme. Han gikk ut fra at det eksisterer en gyldig norm som den enkelte ma prove a finne og folge. Og han kom tidlig til den overbevisning at dersom et menneske lJet  hva som er rett og riktig, med en viden som gjennomtrenger hele personligheten, da ma det menneske nodvendigvis ogsa handle riktig. Nar Evripides lar Medea si at hun nok vet at det hun star i begrep med a gjore, er gait, men at lidenskapen er herre ove~ hennes fC?rsett,sa har m~n sett dette som et vidnesbyrd om at dlkteren aIt 143 I, da tragedlen ble oppfort har kjent Sokrates' teori og polemiserer mot den. ' De brave, konservative borgere hadde ikke oye for den store avstand som skilte Sokrates fra sofistene. De sa at han gjerne sokte de fremmedes selskap, for a diskutere med demo Ogsa om ham flokket det seg en krets, av unge menn og eldre, som begeistret lyttet til hans enestiende samtalekunst. Var det annet enn unyttige og fullkommen orkeslose ting han drev pa med, spilte han ikke bade sin og andres tid og satte ungdommen griller i hodet? Og Sokrates var ikke en fremmed som de andre sofistene, som kom og reiste igjen. Han var deres eget bysbarn, som aldri ville ut fra sitt elskede Athen. Desto farligere og mere forargelig var den trafikk han drev. I 423 gikk Aristofanes' komedie «Skyene» over scenen. Athenerne var vant til i teatret a hore nrergaende' utfall mot byens kjente menn; pa det punkt kan vi sammenligne tidens komedier med yare dagers revyer. Sokrates' ydre var lett a karikere, og han var en yndet skyteskive. I «Skyene» lar Aristofanes ham fa en storre rolle og tegner ham som en vanlig

sofist: Sokrates holder skole og tar betaling for sin undervisning, han lrerer a gjore svart til hvitt ved retoriske knep, han driver naturfilosofiske spekulasjoner som forer til vantro, og han anerkjenner ikke de gamle guder. Komedien fait igjennom ved oppforelsen og var vel ikke sa farlig for Sokrates da den fremkom. Publikum visste at en komediedikter overdriver og fortegner, og latteren vendte seg mere mot de andre personer som opptrer i stykket, enn mot Sokratesfiguren, som dikteren midt i aIle loyerne - ogsa har utstyrt med adskillige virkelighetstro trekk. Det farlige var at bildet av Sokrates som den hjemlige sofist ble sittende igjen hos folk og virket inn pa folkemeningen da den politiske atmosfrere i Athen ble mere spenningsfylt enn den var i 420-arene. Den langvarige krig med spartanerne og deres forbundsfeller, Pcloponneserkrigen, gjorde ende pa Athens politiske og okonomiske storhetstid og forte til bitre og blodige indre kamper. Da det endelige sammenbrudd kom, i 404, tok oligarkpartiet makten med stotte fra spartanernes feItherre, og med ham i ryggen styrte «de tredve» Athen i 8 maneder. I tradisjonen kom de siden til a hete «de 30 tyranner»; de forte et redselsregimente med terror og henrettelser. Lederen for de mest ytterliggaende i partiet het Kritias, og han hadde i sin tid hort til Sokrates' omgangskrets. En mengde av demokratene matte flykte for a redde livet. Varen 403 lyktes det endelig opposisjonen i Athen sammen med emigranter som vendte hjem, a styrte de tredve og gjenreise folkestyret. Kritias ble drept under kampene. Ved nyordningen ble det innfort alminnelig amnesti: «Ingen ma vise sitt nag overfor noen pa grunn av hva han har lidt under de na overstatte tilstander, unntagen overfor de 30 log et par andre av de mest kompromitterte kollegier], og heller ikke overfor disse hvis de renser seg ved en redegjorelse.» . Men sarene grodde langsomt. Mange sokte grunnen tIl byens ulykke i den moralske opplosning av fedrenes tro og sed og skikk og Ia ansvaret pa sofistene og den radikale intelligens som var oppirert i deres skole. En glodende demokrat som Anytos sa med mistanke pa aIle som pa ed eller annen mite hadde statt noen av oligarkene nrer. . Sokrates hadde alltid samvittighetsfullt utfort de borgerplikter som ble paIagt ham, men ellers hadde han sa vidt m~lig holdt seg unna byens politiske liv. Allerede dette matte gJore ham mistenkelig. Noen patent demokrat var han ikke, og det Ia han ikke skjul pa. Med sin sterke tillit til viden C?gsitt krav til sakkunnskap matte han regne det for en tapelIg og uforsvarlig fremgangsmite nar ansvarsfulle stillinger i byens styre ble besatt ved Ioddkastning mellom borgerne. Vel hadde han vrert aIt annet enn persona grata hos de 30; ja, han hadde vaget livet ved a trosse deres pabud. Allikevel, Kritias hadde

engang va:rt hans venn, og flere av demokratiets fiender med ham. Alkibiades, som i sin tid hadde fort sa grenseslose ulykker over byen, hadde va:rt Sokrates' nare venn. Og fremdeles samlet Sokrates en ungdomsflokk omkring seg. Det kunne bety en fare for demokratiets fremtid om den hjemlige sofist fikk  drive pa med sin virksomhet uhindret. Slik ma vi kunne tenke oss bakgrunnen for prosessen mot Sokrates. Amnestiloven gjorde det umulig a reise tiltale pa politisk grunnlag. I steden trakk anklagerne frem Sokrates' fordervelige innflytelse pa de unge og kjetterske forhold til statens religion. Denne siste del av klagen var formet i sa ubestemte vendinger at den kunne gi rom for flere tolkninger, og det var sikkert gjort med hensikt. Det gjaldt fremfor alt a fa Sokrates domt, sa han kunne bli et avskrekkende eksempel bade for andre «visdomsla:rere» og for de unge som altfor gjerne lot seg lede av ham. Sa var det hap om at respekten for god, gammel autoritet i familie og stat kunne vende tilbake og sikres for fremtiden. Klagen ble innlevert skriftlig hos den embedsmann som hadde med religions saker a gjore. Prosessen ble fort for en jurydomstol som bestod av 500 (eller 501) borgere over 30 ar, tatt ut ved loddtrekning. I rettslokalet var mange interesserte til stede og fulgte forhandlingene med spenning. Disse begynte tidlig om morgenen og skulle va:re avsluttet i lopet av en dag. Klagen ble lest opp. Derefter fikk partene i saken ordet, anklagerne forst. For alle var taletiden begrenset. Begge parter hadde rett til a kryssforhore motparten og til a fore vidner. Den ene part matte ikke avbryte den andre i talen, men dommerne kunne gripe inn overfor utilborlig prosedyre. 1.

S. 10. Gorgias fra byen Leontinoi pa Sicilia (ca. 4 83-376 f. Kr.), Prodikos fra oen Keos og Hippias fra Elis pa Peloponnes var noen av de mest beromte sofister som besokte Athen. Eve'nos fra oen Paros var en av de mindre kjente. Kallias, sonn av Hipponi'kos, en meget rik og fornem athener. S. 11. I mine = 100 drachmer, og en attisk drachme var pa 4,366 gram solv. S. 12. Chai'refon ble ford revet fra Athen av de 30, kom tilbake med emigrantene i 403, men dode en tid efter. S. 2I. Det greske verbum som brukes i anklagens annet punkt, betyr egentlig «a anerkjenne i overensstemmelse med gammel sed og skikk». Nar det gjelder gudene, vil dette si a rette seg lojalt efter den gjeldende praksis i kultus og ritus, ta del i de offentlige religiose fester og i det hele godta den gjengse oppfatning av de guddommelige makter. Det athenske samfunn var meget liberalt hva tankefrihet angikk; enhver fikk 

mene og tro hva han ville; men han fikk ikke forkynne for andre sine kjetterske meninger om gud~n~, om kultus, om orakler, ikke opptre som «fornyer ~v reltglonen». En rek~e kjente menn hadde statt for retten I Athen anklaget for sltk  «ufromhet» for turen kom til Sokrates. Men det nevnte verbum kan ogsa bety «tro, tro.pa». Med en god porslon ironisk  sofisteri tolker Sokrates vendmgen som «tro pa ekslstensen av» (guder). S. 22. Anaxagoras' hjemsted var byen Klazomenai i Lilleasia. I adskillige av samtidens skuespill finnes hentydninger til hans teorier. Ved Dionysosfesten, som varte i 3 dager, var det daglig teateroppforelser, og billettprisen var 1 /3 drachn;e pro dag. (Fortolkningen av den ~reske tekst her er for ovng omstridt. Andre oversetter: «teoner av den art at de unge bare kan ga ned til bokhandlerne pa torvet og der for I drachme kan kjope seg lov til a Ie av meg.») S. 23. Demonmakter: den greske te.kst ha: daimonia, egentlig et adjektiv i neutrum flertall: «demomske (tlng)>>.Anklagerne har med vilje brukt en flertydig uttrykks~a~e: Det kunne se ut som om Sokrates ville innfore en ny reltglos kultus. Hva de sikter til, er selvsagt Sokrates' 4aimonion. (ne17trum entall), orakelstemmen som han leilighetsvis horte lOne I seg, og som han selv siden taler om (s. 30 og 44). OverfrMeletos finner Sokrates det ikke nodvendig a ga inn pa d.en side ~v saken. S. 25. Gudinnen Thetis' sonn er Achillevs. Sttatene er fra Homers Iliade, 18. sang, vers 94 ff. S. 26. De slag Sokrates nevner, fant sted i den for~t~ del av Peloponneserkrigen, ved Poteidaia pa halvoe~ C~alkt?l~e syd for Makedonia mellom 432 og 429, ved Delton I BOlotla 424 og ved Amfipolis i Thrakia 422. Sokrates gjorde tjeneste som fullt-beva:pnet soldat. S. 31. Det athenske borgersamfunn var inn?elt i 10 fyl~r. 50 mann fra hver fyle, trukket ut ved lodd~rekmn~\ danne~ tllsammen byens rad. Hver fyle forte forretmngene I llO.avaret. - I 406 hadde den athenske flate vunnet en stor seIer over spartanerne ved De arginusiske oer, i na:rheten avoLesbos. Like efter slaget brot det ut en voIdsom storm, som hmdret de athenske kommandanter (strategene) fra a berge skibb~udn.e og lik fra 12 fartoyer som gikk under. I Athen ?le ~et relst tlltale mot strategene, og man gikk frem pa ulovlig VI.S. Saken ble fort i folkeforsamlingen, ikke for en regula:r J~ry-domstol, straffen ble fastsatt for dommen, avstemningen var Ikke hemmelig, og anklagen ble behand~et ~n~er ett, ikke for hyer enkelt, og uten at de fikk tilstrekkeltg tld tll a f01;~vareseg. Sld.enble de som forestod denne ulovlige saksbehandltng, trukket tll ansvar. S. 30. Leon var en kjent strateg, en demokrat som de 30 tok livet avo S. 35. Homeros: sitatet er fra Odysseen, 19. sang, vers 162.

II.

S. 37. Overfor Meletos er jeg frifunnet: Sokrates morer seg med a se resultatet av avstemningen slik at de tre anklagere hver har fatt tredjeparten av de 280 feUende stemmer J Det blir 93 eUer 94 pa Meletos' part, og det var en bestemmelse om at dersom en anklager oppnadde mindre enn 100 stemmer, matte han bote 1000 drachmer for uno dig trette. S. 38. Byens fattige velgjorer: det greske ord for «velgjorer», evergetes, har en spesieU betydning. En rikmann annenstedsfra som hadde gjort seg fortjent av byen ved donasjoner eUer pa annet vis, kunne bli hoytidelig utnevnt til a kalles «byens velgjorer»; :eresinnskrifter forteller om dette. Han kunne ogsa hedres med a fa spise pa radhuset, pa statens bekostning, den samme :eresbevisning som staten viste eieren av seirende veddelopshester ved de panhellenske kampleker i Olympia. S. 39. «De I I»: I mann fra hver fyIe (uttatt ved Ioddkasting, for ett ar) hadde sammen med en sekret:er oppsyn med byens fengselsvesen og med domsfullbyrdeiser. III.

S. 43. «Mine dommere», hittil har Sokrates omhyggelig unngatt a bruke denne tiltale. S·45· Storkongen, dvs. perserkongen. - Minos, Rhadamanthys og Aiakos var de tre dommere i underverdenen; Sokrates foyer Triptolemos til, en attisk heros fra Elevsis. - Orfevs og Musaios ble regnet for Homers og Hesiods forgjengere som diktere. - Palamedes og Aias var to av de greske helter i Troianerkrigen. Palamedcs ble uskyldig domt og stenct. Aias tok sin dod av en urett som ble begatt mot ham. - Han som forte den store h:er mot Troia, var Agamemnon.