O Complexo Materno Não Resolvido, No Homem, Causa Dificuldade No Relacionamento Com Sua Anima

 

Vjrtac `j Earoitdlg P u ` j

s j b r i

E a r o i t d l g

Mjei Artdgjs @dlâedkas @dkdjlárdjs Nrasis Vrjndssdjlads Buska @dvirsjs   J Kjepcixj Eatirlj Lëj Risjcvd`j, lj Mjeie, Kausa @dndkuc`a`i lj Ricakdjlaeiltj kje sua Aldea   pjr ^aldc`i Girjcde Vjrtdccj 21/16/2661   –Eëi ä aejr eatirlj, ä a edlma vdvèlkda i j eiu sigri`j. J qui eads  pj`iejs `dzir `aquici sir muealj a qui si `iu j ljei `i eëi, sie kadr  lj ixagirj, la dlsundkdèlkda ju la dla`iquaçëj i eiltdra ‛ pj`iråaejs `dzir   ‛ pjrta`jra kasuac `a vdvèlkda qui ilkirra ica eisea i a ede, tj`a mueald`a`i i atä eisej tj`a krdatura vdva, qui ä i `isapariki, `a vdvèlkda `a vd`a `i qui sjejs js ndcmjs:―   K.G. HYLG

Má kasjs ie qui j kjepcixj eatirlj tie uea dlncuèlkda vica`a, lëj sil`j karaktirdza`js kjej ue `isvdj patjcûgdkj prjprdaeilti `dtj, sua atuaçëj ä pirkibd`a `i `dvirsas njreas i ie `dniriltis nasis `a vd`a `j mjeie, atrapacmal`j, silëj depi`dl`j, j siu ricakdjlaeiltj kjlsdgj eisej i kje jutras pissjas. Listi List i Artdgj Artdgj alacdsariej alacdsariejss js inidtjs `j kjepcixj eatirlj lj `isilvjcvdeiltj `a aldea lj mjeie. J kjepcixj eatirlj qui ä a d`äda `i eëi karriga`a `i anitdvd`a`i ixdsti ie tj`js lûs. J ixpirdeiltaejs kjej a likissd`a`i `i kardlmj, prjtiçëj i cdgaçëj. [i a ixpirdèlkda dldkdac qui tiejs la vd`a, atraväs `a ricaçëj prdeac, njr satdsnatûrda i atil`ir istas likissd`a`is siltdriejs qui a vd`a ä acgj bje i qui siriejs aea`js i prjtigd`js siepri. [i a ljssa prdeidra ixpirdèlkda lëj njd bja, vaejs ljs siltdr `iscdga`js `i tu`j i sie raåzis.  A dlncuèlkda eads akiltua`a `j kjepcixj eatirlj lëj sjcukdjla`j, lj mjeie, ä a `dndkuc`a`i qui isti ilkjltra ie ricakdjlar-si kje sua aldea.  A aldea ä j arquätdpj `j ricakdjlaeiltj dltirlj, ju siha, ä rispjlsávic picj kjltatj `j igj kje j eul`j dltirlj i a quacd`a`i `isti kjltatj `itiredlará quac vad sir a quacd`a`i `j ricakdjlaeiltj `j mjeie kje j eul`j ixtirlj, kje as jutras pissjas. Kjej vdejs, lj kapåtucj D, ä taebäe, j arquätdpj qui riprisilta j ca`j niedldlj lj mjeie eas sua a prdlkdpac nulçëj, sigul`j Hulg, ä a `i dlstrueiltar j mjeie, qual`j rikjlmikd`a, para siu autjkjlmikdeiltj kjl`uzdl`j-j lj siu dlkjlskdilti, prjejvil`j a ricaçëj

 

iltri siu igj i siu eul`j dltirlj. Vjrtaltj, j rikjlmikdeiltj `a aldea ä ue natjr `ikdsdvj `j prjkissj `i dl`dvd`uaçëj. Eas andlac j qui a aldea sdgldndka la vd`a `j mjeie: Vjrqui ä ue arquätdpj tëj depjrtalti la psdkjcjgda easkucdla: A aldea ä a acea `j mjeie, ä j qui cmi `á vd`a, ä j qui `á prjnul`d`a`i æ sua ixdstèlkda, `ácmi sabi`jrda, padxëj i vjlta`i `i vdvir. Ä acea, pjräe lëj lj siltd`j ricdgdjsj qui kjlmikiejs i tiltaejs `i tj`as as ealidras sacvá-ca `as garras `j dlnirlj apûs a ejrti. A aldea pj`irá sir j prûprdj dlnirlj la vd`a `i ue mjeie ju pj`irá sir siu vir`a`idrj paraåsj aqud la tirra, basta iltil`ir siu sdgldndka`j i lëj abal`jlá-ca. Hulg nacju eudtas vizis `a aldea i uea `icas si prjlulkdju `a sigudlti ealidra8- –A aldea ä ue natjr `i eadjr depjrtâlkda la psdkjcjgda `j mjeie, siepri qui sëj ejbdcdza`js suas iejçùis i anitjs. Ica dltilsdndka, ixagira, nacsida i edtjcjgdza tj`as as ricaçùis iejkdjlads kje a prjndssëj i pissjas `i aebjs js sixjs. As tidas `a naltasda a ica subhakiltis sëj jbra sua. Qual`j a aldea ä kjlstica`a eads dltilsaeilti ica abral`a j karátir `j mjeie, tjrlal`j-j ixkissdvaeilti silsåvic, drrdtávic, `i muejr dlstávic, kdueiltj, vad`jsj i `isahusta`j. Ici vdvi lue ista`j `i eac-istar kjlsdgj eisej i j drra`da a tj`a vjcta. Æs vizis, a ricaçëj `j mjeie kje uea eucmir qui kapturju sua aldea rivica a ixdstèlkda `a sål`rjei.―  A aldea ä aqudcj qui j mjeie `iskjlmiki lici eisej, si j qui ici kjlmiki ä siu igj easkucdlj j qui `iskjlmiki ä sua aldea, siu niedldlj, Hulg ixprissa-si, qualtj a isti aspiktj, `a sigudlti ealidra8 –J qui lëj ä iu, dstj ä, easkucdlj, ä prjvaviceilti niedldlj? kjej j lëj-iu ä siltd`j kjej lëj pirtilkilti aj iu, i pjr dssj istá njra `j iu, a deagie `a aldea ä giraceilti prjhita`a ie eucmiris.―  A prdeidra eucmir a rikibir ista prjhiçëj ä a eëi, a dlncuèlkda ixirkd`a picj kjepcixj eatirlj lista nasi `ikd`drá sjbri j sukissj ju dlsukissj la ritdra`a `ista prjhiçëj. J pj`ir `jedlalti `a eëi pj`irá sigurar a aldea `j ndcmj luea ricaçëj dlnaltdc kjej vdejs lj kapåtucj D pág.26. Hulg `dz j sigudlti8 –A ndgura `a aldea qui kjlnirda æ eëi, la ûtdka `j ndcmj, ue brdcmj sjbrilaturac ä `isnidta gra`uaceilti pica balacd`a`i kjtd`dala, vjctal`j para j dlkjlskdilti, sie qui kje dssj pirka sua tilsëj jrdgdlárda i dlstdltdvd`a`i. A partdr `issi ejeiltj ica istá prjlta a drrjepir i prjhitarsi la prdeidra jpjrtuld`a`i, qual`j uea ndgura niedldla j deprissdjlar, rjepil`j a kjtd`dald`a`i.―  A prjhiçëj ä ue eac likissárdj, pjds sjeilti pj`iejs kjlmikir ljssjs kjltiø`js dlkjlskdiltis qual`j prjhita`js lj eul`j ixtirlj `i ealidra qui pj`iejs jcmar i vir-ljs kjej lue ispicmj. Laturaceilti, a `dndkuc`a`i risd`i lj rikjlmikdeiltj `i qui as karaktiråstdkas qui viejs sëj ljssas, pirtilkie aj eads åltdej `i lûs eisejs. Ista `dndkuc`a`i `ivirá sir  vilkd`a kje j `ikjrrir `a vd`a i kje a vjlta`i kjlskdilti `i vjctarejs para lûs eisejs ie buska `i rispjstas æs ljssas eads prjnul`as `øvd`as.

 

Ie si tratal`j `j mjeie ie girac, ju siha, aquici qui lëj aprisilta `dstørbdjs särdjs d`iltdndka`js `iltrj `a istridtiza `a psdkjpatjcjgda, vaejs ilkjltrar aspiktjs taebäe `isastrjsjs qual`j pjssuå`j pica aldea dlkjlskdilti. [uas prjhiçùis sëj karriga`as `i aldejsd`a`i, i atrdbud nakdceilti æ eucmir, ilqualtj kjepalmidra, suas prûprdas dl`dspjsdçùis i siu eau muejr, karaktiråstdkas `i uea aldea dlsatdsnidta. A eucmir qui ira uea `iusa si tralsnjrea ie bruxa kje a eadjr nakdcd`a`i. Hulg sacdilta qui a ealdnistaçëj `j arquätdpj `a aldea si `á `i `dvirsas njreas, las ixpirdèlkdas aejrjsas sëj bastalti sdgldndkatdvas? –Las ixpirdèlkdas `a vd`a aejrjsa `j mjeie a psdkjcjgda `isti arquätdpj ealdnista-si sjb a njrea `i uea naskdlaçëj sie cdedtis, `i uea supirvacjrdzaçëj i jnuskaeiltj, ju sjb a njrea `a edsjgdlda ie tj`js js sius graus i vardaltis, qui lëj si ixpcdkae `i ej`j acgue pica laturiza `js –jbhitjs― ie quistëj, eas apilas pica tralsnirèlkda `j kjepcixj eatirlj. Lj iltaltj, isti ä krda`j prdeidrj pica assdedcaçëj `a eëi ‛ j qui ä ljreac i siepri prisilti ‛ a parti niedldla `j arquätdpj priixdstilti `i ue par `i jpjstjs –easkucdlj-niedldlj― i , sikul`ardaeilti, pjr uea `iejra aljreac a `istakar-si `a deagie prdejr`dac `a eëi.― J ej`j eads vdsåvic qui tiejs para jbsirvar a prjhiçëj `a aldea ä lj atj `i apadxjlar-si, qui ä vacdjsj para a aprjxdeaçëj `js sixjs i kje dssj `ar  dldkdj a ue ricakdjlaeiltj, pjrqui sjeilti atraväs `j ricakdjlaeiltj kje j jutrj ä qui kjlsigudejs `isilvjcvir i dltigrar ljssjs aspiktjs dlkjlskdiltis. J apadxjlar-si, para j mjeie, kjlsdsti la prjhiçëj `i sua aldea luea eucmir i naskdlar-si picj qui vè. Iltritaltj, j ricakdjlaeiltj `j mjeie kje a eucmir aea`a lëj sirá eicmjr `j qui siu ricakdjlaeiltj kje sua prûprda aldea. J ricakdjlaeiltj iltri mjeie i eucmir riquir mabdcd`a`i, `dspjldbdcd`a`i, dltirissi eøtuj i eudtj trabacmj, dstj tu`j depcdka ie aea`urikdeiltj `i várdas dlstâlkdas psåqudkas dlkcusdvi i prdlkdpaceilti, lj kasj `j mjeie, `a aldea.  A aldea dlkjlskdilti prihu`dka j mjeie lëj sû las suas ricaçùis aejrjsas, eas taebäe ie jutras ricaçùis kjej j trabacmj, pjr ixiepcj. Lëj ä rarj jbsirvarejs kirtjs kjepjrtaeiltjs ie mjeils `i ligûkdjs, ixikutdvjs apariltieilti njrtis, qui sie eads lie eiljs si silti ataka`js pjr ista`js iejkdjlads qui j `jedlae `iskaraktirdzal`j tjtaceilti sua pirsjla. [iu kjepjrtaeiltj tjrla-si bdzarrj, i j mjeie apariltieilti njrti tralsnjrea-si lue garjtj bdrriltj `i pacavras nøtids. Ä j vir`a`idrj ndcmdlmj `jedla`j pica eëi. [igul`j Hulg, atä a eita`i `a vd`a, eads ju eiljs ;9 aljs, j mjeie lëj likissdta istar kjlikta`j kje sua aldea, pjrqui `ivirá istar vjcta`j para j eul`j ixtirlj prjkural`j atdlgdr jbhitdvjs eatirdads, apûs a eida d`a`i lj iltaltj, j mjeie lëj kjlsigui tir uea vd`a tralqódca si lëj si cdgar æ sua aldea, `dz ici8- –@ipjds `a eita`i `a vd`a, lj iltaltj, a pir`a pirealilti `a aldea sdgldndka uea `dedludçëj prjgrissdva `a vdtacd`a`i,

 

ncixdbdcd`a`i i mueald`a`i. Ie girac, `dssj vad risuctar uea rdgd`iz prieatura, qual`j lëj uea iskcirjsi, istirijtdpda, uldcatiracd`a`i nalátdka, jbstdlaçëj, pi`altdsej ju siu kjltrárdj8 risdglaçëj, kalsaçj, `iscidxj, drrispjlsabdcd`a`i i ndlaceilti ue raejcdssieilt dlnaltdc, kje til`èlkda aj ackjjcdsej. @ipjds `a eita`i `a vd`a `ivirda ristabicikir-si, la ei`d`a `j pjssåvic, a kjlixëj kje a isnira `a vdvèlkda arquitåpdka.― La eida d`a`i, qual`j j mjeie ilkjltra-si lj augi `i suas riacdzaçùis easkucdlas, ici ixpirdeilta kje eads dltilsd`a`i sius kjepcixjs i pjssissùis pica aldea. Yea `iprissëj, karaktiråstdka `ista nasi, pj`irá vdr  akjepalma`a `i uea vjz dltirla qui j akusa `i tu`j j qualtj ici lëj riacdzju, apjlta sius pjltjs nrakjs lj qui si riniri æs suas iejçùis i siltdeiltjs dltirljs. Issa vjz, ju isti pilsaeiltj, `dz [alnjr`, –pirsjldndka a aldea qui si tjrlju absjcutaeilti aearga i tilibrjsa― pjr  tir sd`j, atä iltëj `iskjlsd`ira`a i `idxa`a `i ca`j. Kjltdlua [alnjr`8 –Ica ä a deagie vdva `j nrakassj `j mjeie aj cd`ar kje j jutrj ca`j `i sua vd`a  ‛ j ca`j niedldlj, j ca`j ispdrdtuac, j ca`j `a acea. Ica si ejstra tilibrjsa i ejlstrujsa ie prjpjrçëj `drita kje j sukissj ixtirdjr `j mjeie i kje a ligaçëj dltirdjr `as kjdsas `a acea.― Ye mjeie qui lëj kjlsigui ixprissar sius siltdeiltjs i `ar ixprissëj æ sua aldea, si tralsnjreará luea pissja rissiltd`a i eac muejra`a. @dz [ALNJR@8 –Ye mjeie qui vdvi siepri ivdtal`j ilkjltrjs `i kulmj iejkdjlac kje jutras pissjas ä `jedla`j pica Eëi. Yea `as njreas `i ici si cdbirtar `i siu kjepcixj `i Eëi kjlsdsti ie ixprissar-si atraväs `j ricakdjlaeiltj.― Qual`j ue mjeie lëj ixpùi sius siltdeiltjs pjrqui tie ei`j `a eucmir brdgar kje ici, istá rigri`dl`j a ue ista`j altirdjr dlnaltdc, qual`j sua eëi, eudtj prjvaviceilti njrtieilti `jedlalti i ealdpuca`jra, ejstrava-si zalga`a i `iskjltilti kje siu kjepjrtaeiltj. J ei`j qui j mjeie silti ä j `a rihidçëj qui ue `da há njd ixpirdeilta`j atraväs `a zalga `a eëi. J mjeie prikdsa `isvilkdcmar-si `j kjepcixj eatirlj, vdvilkdal`j-j pcilaeilti picj ricakdjlaeiltj. Kasj kjltrárdj, ici sirá siepri j eildlj qui ilkjcmi js jebrjs piralti uea eucmir. J mjeie prikdsa ahu`ar a sd prûprdj, sacdilta [alnjr`8 –Dstj sdgldndka qui ici tie `i `iskjbrdr i ahu`ar j eildljzdlmj qui ixdsti `iltrj `ici. Aj rikjlmikir j siu ca`j `i eildljzdlmj eagja`j, ndka eudtj eiljs ixpjstj a si d`iltdndkar  kje ici, i pj`i kjlsirvar-si eads kjej mjeie qui `ivi sir lj ricakdjlaeiltj kje a eucmir ie sua vd`a.― Vara j mjeie, ue kjeprjeitdeiltj lj `isilcaki `j kjepcixj eatirlj, dlivdtaviceilti akarritará uea `dndkuc`a`i lj rikjlmikdeiltj `i sua aldea i, pjrtaltj, `dndkuc`a`is ie ricakdjlar-si kje jutras pissjas i kje ici eisej. J mjeie silti-si dlsigurj, pjrqui lëj kjlsigui kjltrjcar suas iejçùis, silti-si `iprded`j i ä assjca`j, kjlstaltieilti, picj eau muejr,, sil`j tj`js issis inidtjs karaktiråstdkjs `i uea aldea dlkjlskdilti, muejr eac iltil`d`a.

 

Vara j rikjlmikdeiltj `a aldea i sua kjlsiqóilti dltigraçëj la kjlskdèlkda, j mjeie ie `dndkuc`a`is, likissdta prdeidraeilti cdvrar-si `js risquåkdjs `j ue kjepcixj eatirlj eac risjcvd`j. A aldea eisej atual`j ligatdvaeilti pj`irá abrdr kaedlmj para qui j mjeie si cdbirti `j kjepcixj eatirlj, basta para dssj `ar depjrtâlkda ajs sius siltdeiltjs. Yea viz cdbirtj `i siu kjepcixj eatirlj, pj`irá ricakdjlar-si a`iqua`aeilti kje sua aldea. J mjeie `ivirá, iltëj, `ar juvd`js æ sua aldea i lëj ivdtá-ca, `ivirá vdvilkdar isti ista`j prjnul`aeilti i lëj nugdr `ici atraväs `i subtirnøgdjs kjej `rjgas, bibd`as, siparaçëj `a ispjsa, itk. Istis sëj artdnåkdjs ilgaljsjs qui lëj j ahu`arëj ie la`a a ilkjltrar j kaedlmj `a riacdzaçëj. [i j mjeie akidtar istas suas dl`dspjsdçùis i usar a autjrincixëj, sua aldea rikjlmikd`a si tjrlará uea gral`i acda`a lj kaedlmj `a dl`dvd`uaçëj. Qualtj eads dgljra`js njrie js ca`js ligatdvjs `as ndguras dltirlas, lj kasj, a aldea, eads njrtieilti icis atuarëj prjvjkal`j risucta`js dl`isihávids. Yea ealidra `i qui j mjeie `dspùi para ealtir ue prdeidrj kjltatj kje sua aldea ä rikjlmikir j prjbciea qui cmi ancdgd kjej siu eau muejr, a dlsatdsnaçëj, suas naltasdas, j qui sdgldndka rikjlmikir as prjhiçùis tjrlal`j-as kjlskdiltis. A aldea dlkjlskdilti usa várdjs rikursjs para si ealdnistar i kje dssj jbtir atilçëj, j eads nriqóilti ä ilkmir a kabiça `j mjeie `i naltasdas sixuac-irûtdka, j mjeie listi ista`j, ilvjcvi-si lue autj-irjtdsej i passa a dltirissar-si pjr ndceis, cdvrjs rivdstas pjrljgrándkas i jutrjs, `iejlstral`j uea pjstura dlnaltdc piralti a sixuacd`a`i. J mjeie pj`irá cdbirtar-si `i sua aldea ljkdva qual`j april`i a cd`ar  kje js sius siltdeiltjs i ixprissá-cjs atraväs `j ricakdjlaeiltj kje js jutrjs. [alnjr` `dz qui8 –@ista ealidra ici iskapa `a Eëi i `isilvjcvi siu ca`j Irjs―  A aldea, `dzda Hulg, –ä j arquätdpj `a vd`a― i ue mjeie sie ricakdjlar-si kje j siu eul`j dltirdjr tirá uea vd`a sie krdatdvd`a`i, sie iejçëj, pj`irá atä jbtir gral`i sukissj, pjräe ndkará siepri dlsatdsnidtj, siltdl`j ue vazdj dltirdjr. A aldea, acäe `i ei`da`jra, acirta j mjeie para a buska `i sua vir`a`idra issèlkda. Ä a acea `j mjeie i `á a ici âldej para cutar  i kjragie para ilnriltar js sjnrdeiltjs `a vd`a. J `isilvjcvdeiltj `a aldea passa pjr quatrj låvids, sigul`j jbsirva Hulg, qui lëj jkjrrie, likissardaeilti, ue apûs j jutrj i istëj riprisilta`js sdebjcdkaeilti `a sigudlti njrea8 J prdeidrj istágdj sdebjcdza`j la ndgura `i Iva, kjej eucmir prdedtdva i dl`uz ue ricakdjlaeiltj dlstdltdvj i bdjcûgdkj? j sigul`j istágdj pj`i sir  riprisilta`j pjr Micila `i Naustj, ica riprisilta as eucmiris taebäe lue siltd`j irûtdkj pjräe eads cdga`as aj rjeâltdkj i ispikdaceilti atrailtis? j tirkidrj istágdj ndka bie ixiepcdndka`j pica ^drgie Earda qui ä uea njrea ispdrdtuacdza`a i sakracdza`a `a aldea i, pjr øctdej, ue istágdj ie qui a aldea istá sdebjcdza`a pica sabi`jrda i ealdnista-si sjb a njrea

 

`i uea eucmir `dvdla, pica [apdèlkda qui tralskil`i a saltd`a`i. Istis istágdjs sëj ljreaceilti jbsirva`js ie sjlmjs, kjltjs `i na`as, edtjs i la cdtiratura. Iebjra j quartj istágdj ä j istágdj d`iac `j `isilvjcvdeiltj, js Hulgudaljs kjlkjr`ae qui ä pratdkaeilti depjssåvic `i sir ackalça`j. Lj iltaltj, kje isnjrçj i `i`dkaçëj j mjeie pj`irá jbtir ue grau `i `isilvjcvdeiltj bastalti satdsnatûrdj ie ricaçëj æ sua aldea. Yea depjrtalti karaktiråstdka gira`a lj kjepcixj eatirlj ä j ei`j qui j mjeie `isilvjcvi `j Niedldlj i qui `dndkucta kjlsd`iraviceilti j `isilvjcvdeiltj `a aldea. Isti ei`j tie jrdgie la prdeidra nasi `i `dnirilkdaçëj `j igj qual`j j igj-mirûd ä anugilta`j pica Eëi Pirråvic Pirråvic qui aj eisej tiepj calça sius tiltákucjs la tiltatdva `i ritir j ndcmj, kjlnjrei kapåtucj DD dtie ; pág.02. [jbri j ei`j `j Niedldlj, LIYEALL `dz8 –J ei`j patjcûgdkj qui a krdalça tie `j niedldlj, a –bruxa― `j vir`a`idrj kjepcixj eatirlj, naz ue kjltrasti kje siu ei`j ljreac cdga`j æ tralsdçëj para j `isilvjcvdeiltj. Isquieatdkaeilti, pj`iejs `dstdlgudr très njreas prdlkdpads `i ixprissëj `isti kjepcixj. A prdeidra ä a prdsëj `j igj pica –Eëi―, ivdtal`j assde a prjgrissëj likissárda aj `isilvjcvdeiltj. A sigul`a, ä qui má uea til`èlkda rigrissdva lj igj, dstj ä, uea pirturbaçëj `j igj `a krdalça la quac a til`èlkda prjgrissdva lëj ä sundkdiltieilti njrti ju njd `isvda`a pjr  uea til`èlkda dlstdltdva, rigrissdva, a sadr ie buska `a nasi eatrdarkac. Ie tirkidrj cugar, pjräe, pj`i istar prisilti uea kjlsticaçëj la quac ue `isilvjcvdeiltj há riacdza`j, prjgrissdvj, `j igj ä `istruå`j.― J ei`j `j Niedldlj ä vdsdviceilti jbsirva`j la vdjcèlkda `j mjeie ie ricaçëj æ eucmir. Lëj kjlsigudl`j ricakdjlar-si kje j siu Niedldlj dltirlj, sua aldea, pjrqui istá bcjquia`a picj ei`j ilradza`j las iltralmas `j kjepcixj eatirlj, ataka a eucmir kjej `inisa. Ä j pj`ir ie `itrdeiltj `j aejr, pjrqui jl`i `jedla j pj`ir lëj má ispaçj para j aejr. Jutra ealidra qui j mjeie tie para ixprissar siu ei`j `j Niedldlj ä nugdl`j `i sius prûprdjs siltdeiltjs uea viz qui icis sëj vdstjs kjej karaktiråstdkas prûprdas `as eucmiris. Agdl`j assde, anastae-si `i sua prûprda aldea ndkal`j acdila`js `iltrj `icis eisejs. Isti pavjr `j Niedldlj taebäe ä pirkibd`j atraväs `as kråtdkas qui js mjeils rikibie `i sius kjepalmidrjs si `iejlstrarie nraquizas, eudtjs sëj kapazis `i anastarie-si pjr ei`j `i virie-si rincitd`js lj ei`j `j aedgj. Jutrj ei`j qui vie `j kjepcixj eatirlj, ie ricaçëj aj Niedldlj, ä dlstaca`j kje a ahu`a `a ndgura patirla. Iebjra lëj tilma sd`j ilnatdza`a a depjrtâlkda `j papic `j pad lj `isilvjcvdeiltj dlnaltdc, lëj sdgldndka qui sua deagie arquitåpdka i sua prisilça riac sihae eiljs depjrtaltis lj `isilvjcvdeiltj `j eildlj `j qui j papic `a eëi. J pad tie ue papic depjrtalti ie tj`as as nasis `i `isilvjcvdeiltj `j eildlj. La tralsdçëj `j eatrdarka`j para j patrdarka`j, pjr ixiepcj, `isiepilmará uea nulçëj `i iqudcåbrdj para a njrça pj`irjsa `a eëi. [ua pjstura i suas kjl`dçùis

 

psdkjcûgdkas, sil`j a`iqua`as, pj`irëj sirvdr kjej dlkiltdvj aj kriskdeiltj `j ndcmj nulkdjlal`j kjej uea pjlti qui ahu`ará j eildlj a tralskil`ir `j eul`j `a eëi para j eul`j `j pad. [i, aj kjltrárdj, njr ue pad ausilti taltj ndsdkaeilti qualtj psdkjcjgdkaeilti j eildlj pj`irá pirealikir prisj æ eëi. Kjej vdejs, j igj iltra ie cuta kjltra j `ragëj para jbtir sua prûprda cdbirtaçëj, uea jutra cuta, lj iltaltj istá privdsta i si `ará para, `ista viz, risgatar j Niedldlj, riprisilta`j pica aldea, qui ndkju priçj æ eëi. A aldea sdgldndka j Niedldlj ilqualtj tralsnjreaçëj ä ue ljvj ruej a ue ljvj `istdlj `iskjlmikd`j. Pu`j j qui ä ljvj i tralsnjrea`jr ä ixkdtalti, eas gira ei`j. J ei`j qui j igj ilnrilta `ista viz ä j ei`j `j Niedldlj dl`ipil`ilti. Liueall sacdilta qui isti ei`j `j `iskjlmikd`j ä kausa`j pica dlsiguralça `j igj qui ndkju prisj aj eul`j `a eëi, `dz ici8 –Pj`as as vizis qui j `isilvjcvdeiltj `j igj easkucdlj ä pirturba`j i qui ici lëj ackalçju a dl`ipil`èlkda, pjr ixiepcj, qual`j siu igj pirealikiu dlnaltdc ie vdrtu`i `i uea ndxaçëj la eëi i lëj ackalçju a –kjebatdvd`a`i― likissárda aj igj mirûdkj ‛ ka`a ixdgèlkda `i –tralsnjreaçëj―, ka`a ixdgèlkda `i `isilvjcvdeiltj ruej a acgj `iskjlmikd`j i `dstalti `i tu`j qui prjpjrkdjla siguralça, ä rispjl`d`j kje ei`j i la `inilsdva.― J pad agjra, taebäe tie ue papic ispikdac, si njr dlncuilkda`j pjr ue kjepcixj eatirlj, pj`irá riagdr vdjciltaeilti kjltra isti, `iejlstral`j siu ei`j tirråvic `j niedldlj, `idxal`j, assde, `i sir ue ej`icj sau`ávic para j ndcmj la sua ricaçëj kje j niedldlj. J ei`j qui j eildlj silti `j niedldlj i qui pirpituará pjr tj`a sua vd`a si lëj alacdsa`j, taebäe ä rispjlsabdcd`a`i `j pad, ju siha, `i kjej j pad agi ie ricaçëj aj siu prûprdj niedldlj.  A radva qui eudtjs mjeils silti `i suas eucmiris ä, ie acguls kasjs, risucta`j `i abusj dlnaltdc, lj iltaltj, a eadjrda `as vizis js kasjs lëj si ahustae a isti pirndc, eas apariki kjej kjlsiqóèlkda `i ixkissj `i aejr  eatirlj i nacta `i aejr patirlj. A eëi pril`i j ndcmj i j pad lëj j aea sundkdiltieilti para ahu`á-cj a sadr `j eul`j `a eëi. A `jr gira`a pjr isti sunjkj i abal`jlj ä prjnul`a i qual`j a`uctj, j mjeie, lëj kjlsigui vjctar para sd eisej kje ei`j `i vdvilkdar ljvaeilti ista `jr, iltëj sua ricaçëj kje js jutrjs si tjrla dlsupjrtávic pjrqui vè j jutrj kjej njlti `i sua `jr. J ei`j `j Niedldlj lj mjeie a`uctj ä prjvjka`j picj kjepcixj eatirlj i taebäe picj kjepcixj `a aldea. [i j mjeie istdvir prisj a ue kjepcixj `i aldea a sjcuçëj, apisar `i trabacmjsa ilvjcvi uea kaea`a eads rikilti `a psdqui, ä pjrtaltj eads nákdc `i sir atdlgd`a, ilqualtj qui si ici istdvir prisj a ue kjepcixj eatirlj qui ä eads prjnul`j, a sjcuçëj sirá kjlqudsta`a kje eudtj eads trabacmj. Pj`as as aristas i risquåkdjs `j `jeåldj `a eëi `ivirëj sir riavacda`js si j mjeie `isihar trdcmar j kaedlmj `a dl`dvd`uaçëj.

 

Dl`dvd`uar-si ä kjlmikir a sd eisej tëj prjnul`aeilti qui tj`js js sius kjltiø`js eads iskjl`d`js `j dlkjlskdilti tirëj jpjrtuld`a`i para si ixprissarie la kjlskdèlkda. Ä uea pirnidta dltigraçëj `i dlkjlskdilti i kjlskdilti. J mjeie sû pj`irá ilviri`ar-si pjr isti kaedlmj si sua prdlkdpac guda, a aldea, istdvir sil`j rikjlmikd`a, atil`d`a i rispidta`a. [i ica istdvir `injrea`a, atual`j dlkjlskdiltieilti, lëj kjlsigudrá ixirkir sua prdlkdpac nulçëj qui ä dcuedlar j kaedlmj `j eul`j dltirlj. KJLKCY[ËJ  A eëi i a ricaçëj prdeac ä a basi `j `isilvjcvdeiltj muealj. A quacd`a`i `j ricakdjlaeiltj eëi-ndcmj ljs prdeidrjs eisis `i vd`a `itiredla kjej aquici piquilj dl`dvå`uj vad si kjl`uzdr lj eul`j `uralti tj`a sua vd`a. A siguralça, a prjtiçëj, a ausèlkda `i ei`j i j vålkucj anitdvj istabicikd`j lista nasi narëj parti `a vir`a`idra basi `a ixdstèlkda mueala. Quacquir `isjr`ie iejkdjlac ju nåsdka qui vilma abacar a basi qui `á sustiltaçëj aj bibè pj`irá `istrudr-cmi a kapakd`a`i `i `isilvjcvdeiltj ndxal`j-j sjb j `jeåldj arquitåpdkj eatirlj. J kjepcixj eatirlj qui riejlta a nasi eads dlnaltdc i prdedtdva `j igj atrapacma ju depi`i j `isilvjcvdeiltj dltigrac i a dl`dvd`uaçëj lj mjeie, uea viz qui dltirniri lj rikjlmikdeiltj `a aldea qui ä j arquätdpj guda `j dlkjlskdilti. Qual`j atdva`j i dlkjlskdilti j kjepcixj eatirlj ndxa j mjeie la eëi i j depi`i `i sigudr a`dalti ie buska `i sua riacdzaçëj pissjac. @injrea sua vdsëj `i eul`j i j `idxa vdvil`j sjeilti la supirnåkdi `j siu iu kjlskdilti. Dltirniri ie suas ricaçùis kje jutras pissjas, prdlkdpaceilti `j sixj jpjstj i depi`i a prjhiçëj a`iqua`a `i sua aldea.  A aldea qual`j sub`isilvjcvd`a pj`i civar j mjeie para cjlgi `a riacd`a`i, ealdnista-si ligatdvaeilti la sua pirsjlacd`a`i nazil`j kje qui si sdlta drrdta`j, `iprissdvj i j civi æ apatda. La`a para j mjeie listi ista`j istá bie, a aldea naz `ici ue siltdeiltac, silsåvic, eicdl`rjsj. Pjrla-j ue tdpj anita`j qui tu`j i a tj`js krdtdka, nacta-cmi autjljeda, siltisi depjssdbdcdta`j `i ricakdjlar-si a`iqua`aeilti kje uea parkidra i eudtas vizis j siu `isilvjcvdeiltj prjndssdjlac ndka aquäe `i sua kapakd`a`i. J sigri`j para j mjeie qui tie `dndkuc`a`i `i ricakdjlaeiltjs taltj ixtirljs qualtj dltirljs ä buskar as raåzis, juvdl`j sua vjz dltirla i ealtir kje ica ue `dácjgj mjlistj, sir muedc`i i rikjlmikir qui istá atjca`j la vd`a i la eëi. Ä depjssåvic icdedlar tjtaceilti j kjepcixj eatirlj, pjräe pir`irá sua ilirgda la ei`d`a ie qui njr vdvilkda`j pcilaeilti i sius kjepjliltis njrie dltigra`js aj kjlskdilti. Aj vdvilkdar as naltasdas i deagils qui ieirgie `j kjepcixj, j mjeie istará kjlstrudl`j uea pjlti para j siu dlkjlskdilti i `ará jpjrtuld`a`i para qui sua aldea si ixprissi a`iqua`aeilti, ixirkil`j sua nulçëj `i guda.

 

Iebjra, ndkju `iejlstra`j qui a eëi pissjac lëj `ivi sir a øldka rispjlsávic picj `isilvjcvdeiltj `j ndcmj i qui j kjepcixj eatirlj lëj pj`i sir risjcvd`j ri`uzdl`j-j uldcatiraceilti æ eëi mueala pjrqui, si assde j njssi, istaråaejs `iskjlsd`iral`j a ixdstèlkda `js arquätdpjs, lëj `iviejs, lj iltaltj, dgljrar qui suas atdtu`is i siltdeiltjs aj cd`ar kje a krdalça jkupae cugar `i `istaqui. Eudtjs prjbcieas pj`irëj sir  `isilka`ia`js a partdr `j kjepjrtaeiltj `a eëi dl`ipil`iltieilti `i sirie kjlskdiltis ju lëj. [abiejs sir depjssåvic ixirkirejs kjltrjci sjbri j ljssj dlkjlskdilti, pjräe, qualtj æs atdtu`is kjlskdiltis eatirlas, istas sde, pj`irdae sir bacdza`as i rincitd`as, kje j jbhitdvj `i prisirvar a uld`a`i psdkjcûgdka `j ndcmj. Ye ndcmj lëj `ivirá sir uea vácvuca `i iskapi, lie taepjukj uea tábua `i sacvaçëj para eëis depi`d`as `i si ricakdjlarie a`iqua`aeilti kje sius parkidrjs. @ivirá sir altis `i tu`j a jpjrtuld`a`i para qui a eëi, ilqualtj niedldlj, ixirça sua prdlkdpac pr dlkdpac nulçëj listi eul`j qui ä girar i nazir kriskir ljva vd`a. [i j mjeie `isiha sua ivjcuçëj `ivirá rikjlmikir qui j dldedgj istá `iltrj `ici i lëj njra. Vrikdsa cutar i `isvilkdcmar-si `a `ipil`èlkda `js pads pissjads, silëj istará na`a`j a vir sius ricakdjlaeiltjs ixtirljs `isejrjlarie-si i depjssdbdcdta`j `i kjltatj kje j siu eul`j dltirlj. Ndkará prisj para siepri lj eul`j dlnaltdc. J priçj eads actj, lj iltaltj, qui pagará pjr lëj ixaedlar sius ei`js i lëj si cdvrar `j kjepcixj eatirlj sirá j sakrdnåkdj `i sua prûprda acea.  A kura `j mjeie nird`j picj kjepcixj eatirlj `ipil`i prdeidrj `a jbsirvaçëj `j inidtj `j siu kjepcixj eatirlj atual`j `iltrj `ici. Ä prikdsj kjragie, pakdèlkda, pirsiviralça i bja vjlta`i para cutar kje ue eac tëj prjnul`j. A muedc`a`i i risdglaçëj para risgatar as prjhiçùis taebäe `ivie istar prisiltis i a eads depjrtalti `i tj`as as tarinas sirá j `isilvjcvdeiltj `a kapakd`a`i `i ricakdjlar-si kje sua aldea kje siu ca`j niedldlj qui j civará a uea vdagie surpriil`ilti picj dlkjlskdilti ie buska `j ilkjltrj kje j [d-Eisej.   ^aldc`i Girjcde Vjrtdccj - Vsdkûcjga Kcåldka - Vûs-Gra`ua`a i Ispikdacdsta Hulgudala.  

Kjpyrdgmt © 2666 Vjrtac `j Earoitdlg. Pj`js js @dridtjs Risirva`js Vjcåtdka `i Vrdvakd`a`i - Naci Kjljskj