Norske Uttrykksmaater

BJØRG

SVANES NYLAND SKOLE Postboks 1281 9505 ALTA

SÅNN KAN DU SI DET

Norske uttrykksmåter i forskjellige situasjoner

Illustrasjoner ved Aksel Rolf Arnesen FAGBOKFORLAGET Bergen 1994

Forord

Denne boken har sitt utgangspunkt i Et terskelnivå for norsk. Et terskelnivå for norsk er en oppslagsbok for lærere i norsk som andrespråk, mens Sånn kan du si det er en oppslagsbok for utlendinger som vil lære seg norsk for å kunne kommunisere på norsk i forskjellige situasjoner.

Intensjonen med boken har vært å gi et så vidt spekter av uttrykksmåter som mulig, fra dagligdags til mer formelt språk, slik at de fleste skal kunne få en hjelp til å finne uttrykksmåter for den stil de ønsker å bruke. Uttrykksmåtene er forsøkt rangert slik at de minst formelle uttrykkene kommer først og de mest formelle — sist. Rangeringen kan selvsagt diskuteres, her har siktemålet først og fremst vært å antyde ytterpunktene. Det finnes ikke empiriske undersøkelser av hva nordmenn {kvinner, menn, unge, eldre) — sier for å uttrykke seg i forskjellige situasjoner, avhengig av hvem man snakker til. Uttrykksmåtene bygger derfor på intuitive data og forfatteren pretenderer ikke å ha fått med alle uttrykksmåter. Deler av manuskriptet har vært utprøvd på norskkursene ved Universitetet i Bergen, og manuskriptet har også vært diskutert på flere møter for lærere i norsk som andrespråk. Jeg vil derfor gjerne takke lærerne for mange nyttige kommentarer. Spesielt vil jeg takke lærerne ved Avdeling for norsk som andrespråk, Nordisk institutt, Universitetet i Bergen, — for uvurderlig feedback og mange gode forslag, Mange mennesker har vært konsultert under arbeidet med boken og jeg er dem alle takknemlig. Særlig vil jeg takke Miguel Guglielminpietro som har utarbeidet den spanske og den engelske indeksen, — og også studentene Jonas og Bjørg-Tilde Fevang som har vært konsulenter på boken og gitt meg nyttige og relevante kommentarer. Til sist vil jeg takke Den norske faglitterære forfatterforening som har støttet arbeidet med boken økonomisk ved å gi meg prosjektstipend fra Det faglitterære fond. Bergen i august 1994 Bjørg Svanes

INNHOLD Sosial kontakt Utveksle informasjon Uttrykke følelser Vurdere, gi uttrykk for meninger Få ting gjort, regulere handlinger Delta i samtale

9 25 31 39 44 57

Rom, sted Tid Kvantitet Fysiske egenskaper Psykiske egenskaper Vurdering Likhetsrelasjoner Eiendomsrelasjoner Logiske relasjoner

63 65 72 77 85 88 94 96 98

Indeks over språkhandhandlinger og begreper, på norsk Engelsk indeks Spansk indeks

103 106 110

Brukerveiledning Vi har forsøkt å liste opp uttrykksmåtene - i den grad det er mulig - fra det minst uformelle til det mest formelle. Ofte er det gitt et eksempel ved den første uttrykksmåten. Eksemplet vil i de fleste tilfellene passe også til de andre uttrykksmåtene. I blant er det gitt alternative eksempler ved hjelp av skråstrek og "osv" etter siste eksempel. De første uttrykksmåtene er altså 1) de mest uformelle, brukt til familie, nære venner, bekjente, kolleger. De siste uttrykksmåtene er 2) de mest formelle, brukt overfor overordnede, til forretnings-forbindelser, til ukjent personale på offentlige eller private servicekontorer og til andre fremmede som en vil vise respekt og høflighet. Uttrykksmåter som angir grad av noe, er som regel rangert fra den svakeste til den sterkeste grad, f.eks.: "like - være glad i - elske", "ikke like - ikke fordra - hate" osv I enkelte tilfeller kan det være konflikt mellom gradering i sterk/svak og gradering fra uformell til formell, fordi man gjerne uttrykker seg sterkere i uformelle situasjoner men modererer sine uttrykksmåter i mer formelle situasjoner. Et eksempel på dette er uttrykk for å kritisere, vurdere negativt, "Elendig! Jeg synes ikke det var så bra". Her er altså ikke den siste uttrykksmåten sterkere enn den første, men den er mer formell, nøytral. < > Hakeparentes rammer inn • ikke obligatoriske deler av en uttrykksmåte, f. eks.: "Adjø !" { )

Vanlig parentes rammer inn • hel setning brukt som eksempel: "Bare ...kunne ...! (Bare jeg kunne få den jobben!)" • setningsledd, brukt som eksempel for å lette forståelsen: "(Per kommer) sikkert" • tilleggsopplysning, for eksempel (slang, formelt, dagl., vulg.): "Det gir jeg blaffen i (slang)!" Skråstrek står ved • alternativer eller eksempler, ofte avsluttet ved "osv" for å markere at eksemplet bare er tilfeldig valgt blant mange muligheter. Eksempel: "Så forferdelig/fælt/ fryktelig/skrekkelig!" "Vet du hva/hvor osv..."

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

SOSIAL KONTAKT

- "Hei, Per!"

uformelt

formelt

uformelt formelt

- "God kveld, Hansen!"

HILSE Hei ! Hallo ! Morn ! (østnorsk) God morgen/kveld! Goddag !

SVARE Hei ! Hallo ! Morn ! God morgen/kveld! God dag !

BEGYNNE EN SAMTALE (med en venn/bekjent) Hvordan går det? Hvordan har du det?

SVARE

Fint! Bare bra/OK/ikke så bra/dårlig! fmt! Hvordan står det til? Takk bare bra! Hvordan går det med... ? Takk, det går fint nå! Hvordan står det til med ... ? Takk, bare bra! BE EN HILSE TIL EN ANNEN Hils hjem, ! Hils din kone/mann/foreldre osv. Hils Anne! Du må hilse Anne, !

SVARE Takk, like så! Det skal jeg gjøre! Takk! la takk, det skal jeg gjøre!

9

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner 10

uformelt

formelt

SI ADJØ Hei, ! Ha det ! Vi sees/Vi snakkes! Morn så lenge! Mom igjen! Morn da! Ha det bra, Anne! God middag/kveld/natt ! Adjø ! Farvel !

SVARE Hei, ! Ha det! sees/snakkes! Morn da! (østnorsk) Mom igjen! Morn da! Ja, ha det bra, Kari!/Takk, likeså, Kari! God middag/kveld/natt ! Adjø! Farvel !

T-i

-"Ha del, Per!" -"Ha det,Kari!"

éMk

• "God middag, Tor!" - "God middag, Anne!"

spørre en fremmed om noe uformelt Hei, hvor/hva er ...? Hei, kan du si meg hvor..? (til barn/ungdom/voksen) Unnskyld, vet du/De hvor...? formelt Unnskyld, kan du/De si meg hvor ...?

1

'

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

BEGYNNE ET BREV; TTL: kjæreste, ektefelle Kjære/Kjæreste ... familie Kjære mor!

UNDERSKRIVE ET BREV; FRA:

venner

Hei Per!/Kjære Anne!

Din ... Klem fra... Mange hilsener fra... Mange hilsener...

nøytral

Per Olsen/ Kari Olsen Markeveien 5 5000 Bergen

Hilsen ... Vennlig hilsen Tor Holm

uformelt formelt

1

UNNSKYLDE SEG Unnskyld ! Beklager! Du må unnskylde /at... Jeg beklager så mye

SVARE Ingen årsak! Det gjør ingenting/ Alt i orden !/Det er OK!/Det er i orden!/Det gjør ikke noe! Ingen årsak!

12

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

uformelt formelt

SVARE PRESENTERE SEG Hei! Jeg heter Tor! Hva heter du? Jeg heter Anne. Anne Holm. Hyggelig å hilse på Mitt navn er Tor Nordby. deg/Dem.

- "Jeg heter Petter! Hva heter du?" - "Maria!"

PRESENTERE ANDRE

"Har du hilst på Tor, Anne?" "Nei, hyggelig å få treffe deg, Tor!"

i

- "Jeg heter Anne Holm. Jeg har fått time klokka 10." - "Det blir en liten stund å vente"

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

uformelt

formelt

PRESENTERE andre Hei! Har du hilst på Tor, Anne? Kjenner dere hverandre? Dette er ... og dette er ... Har dere truffet hverandre? Dette er ... og dette er ... Jeg ville gjeme presentere ...

SVARE Nei, kjekt å få treffe deg,Tor! Hyggelig å hilse på deg ...

Hyggelig å hilse på deg ... Hyggelig å hilse på deg/Dem, ... Får jeg presentere ... for deg/Dem? Hyggelig å hilse på deg/Dem, ...

"Kjenner dere hverandre? Dette er Tor Pedersen og dette er min kone, Anne Holm" "Hyggelig å få hilse på deg!"

3

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner 14

TELEFONERE A telefonerer:

uformelt formelt uformelt

formelt

uformelt

formelt

Hei! Det er Tor Hallo! Det er Tor Hallo! Dette er Tor Nordby Hallo! Mitt navn er Tor Nordby

B tar telefonen: Hallo! Hallo! Holm. Holm, vær så god! 87 65 43!

Er Liv hjemme? Kan jeg få snakke med NN?

Ja, et øyeblikk! Et øyeblikk, så skal jeg se om hun er hjemme/inne. Jeg ville gjerne snalcke med NN. Ja , det er meg. Er det mulig å få snakke med NN? Et øyeblikk, så skal jeg undersøke. Nei , NN er ikke hjemme. Kan du gi en beskjed? Ja, ... Kan jeg ta i mot en beskjed?

Kan du bare si at jeg har ringt? Kan du si at... Ja, kunne du/De si at XX har ringt? Ja , det ville være fint om du/De kunne si at ...

uformelt

Takk, fint! Ha det! Takk! Moma! (østnorsk) Takk! Ha det!

formelt

Takk! Adjø da!

OK, det skal jeg gjøre.

Ja, det skal jeg gjøre. Hei! Moma! Ha det !/ like så! Adjø!

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

15

- "Mitt navn er Per Holm. Jeg vil gjeme - "Trygg Forsikring A/S, vær så god!" snakke med direktør Nordli". - "Hun er på et møte. Kan jeg (ai mot en beskjed?" - "Vil du bare si at jeg har ringt".

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner 16

TAKKE Takk! Tusen/mange/hjertelig takk! Takk skal du ha! Takk for hjelpen! Tusen takk! Hjertelig takk! Tusen takk! Det er altfor mye! Du behøvde ikke gi meg noe! Jeg er så glad for ... Jeg er så takknemlig for... Takk for oppmerksomheten! fpå takkekort)

- "Takk for hjelpen!" - "Ingen årsak!"

SVARE Ingenting å takke for! bare hyggelig! Ingen årsak! Bare hyggelig! Bare hyggelig!

- "Tusen takk! Dere behøvde ikke gi meg noe!"

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

GRATULERE Gratulerer! Gratulerer med dagen/ ny bil/ny jakke Til lykke med dagen!

- "Gratulerer med ny sykkel!"

SVARE Takk ! Tusen/mange/hjertelig takk!

- "Gratulerer med dagen, Kari! Vær så god!' - "Takk, Per!"

SVARE KONDOLERE Takk. Kondolerer. Kondolerer med din ...(mor/far ..) Takk.

- "Kondolerer!" - "Takk!"

17

NYLAND SKOLE Postboks 1281

9505 ALTA

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner 18

SVARE GI EN GAVE Vær så god! «deg har en presang Takk! til deg!> Vær så god, her er noen blomster til deg! Jeg har med en gave til deg! Vær Tusen/mange/hjertelig takk! så god!

- Gjesten: "Vær s& god, her er noen blomster!" - Vertinnen: "Tusen takk!"

- "Jeg har en gave til deg, far! Vær så god!" - "Mange takk, tullemor!"

SVARE GI KOMPLIMENT Så ... (adi.) du er! takk! Så fin/flott/pe n/skjønn/ vakker osv. du er! Så fin/flott osv.... (subst.) du har! Synes du? Så hyggelig at du Så fin kåpe/jakke osv. du har! likte den! Så hyggelig at du synes det! Så koselig det er her! Så fint du skriver/spiller osv.! Takk! For en/et finm ... (subst.) ! takk! For en fin kåpe du har! «T I dag er du nydelig! Du er så skjønn! 11 Du er så flink å spille!

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

HTf I • wmm> r

- Gjesten: "Så koselig det er her!" - Verten: "Takk, så hyggelig at du synes det!"

UTTRYKKE GODE ØNSKER ved sykdom God bedring, !

"God bedring, Eva!" "Takk, Anne, og hils hjem!

- "For en kjempetøff sykkel du har!" - "Fikk den av mor og far til jul!"

SVARE Takk! (øs v. .te Takke)

9

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

før reise

God turl/God reise! Ha en hyggelig tur/reise!

Takk! (se Takke)

- "God tur, Eva!"

før teater, selskap osv. Kos dere! Ha det fint/hyggelig! God fornøyelse, ! før en vanskelig oppgave Lykke til, Per! Lykke til, da! Du må ha lykke til!

- "Lykke til, Per!

1

Takk!

Takk!

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

ved høytider, festdager God jul, Per!/God påske, pinse Godt nyttår!

Takk, likeså/i like måte/ (eller) God jul/påske ...

på 17. mai

Gratulerer med dagen!

ved ukens slutt

Gratulerer!/ Takk, likeså!

God helg, Tor!

Takk, likeså !

- "Gratulerer med dagen!" -"Takk, likeså!"

I BESØK

ønske gjester velkommen Velkommen! Så hyggelig å se deg/dere! Så fint/hyggelig at dere kunne komme!

- "Velkommen! Så hyggelig at dere kunne komme! Kom inn!" - "Takk!"

svare Takk!

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

Ved bordet

ønske gjester velkommen til bords: Vær så god! Maten er ferdig! Alt er klart! Nå kan vi gå til bords! Velkommen til bords!

svare Takk! "

n

be folk spise, forsyne seg: Vær så god, forsyn dere!

Takk!

be en sende noe: Vil du sende ... (potetene, Liv)?

Ja, vær så god!

- "Vær så god! Maten er ferdig. NS kan vi gå til bords!"

"Vær så god, forsyn dere! " "Takk, det ser deilig ut!"

r j 7 \

"Vil du sende potetene, Per!" "Ja, vær så god!"

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

si at maten smakte godt: Åh, så godt! Dette var godt! Dette var deilig! Dette smakte herlig!

svare: Takk! cHyggelig at du likte det!>

skåle: Skål, Per! Skål for et godt nytt år! Brudeparets skål!

svare: Skål!

si at du er mett, forsynt Takk, jeg er mett! Takk, jeg er forsynt! takke for maten takk for maten!

"La oss skåle for brudeparet!"

(Vert/vertinne:) Velbekomme!

- "Skål!"

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

si adjø

- "Skål, Anne!" - "Skai, Tor!"

- Gjest: "Takk for maten!" - Vertinne: "Velbekomme!"

Takk for meg/oss! Takk for i kveld!/ Takk for nå!

, likeså! , i like måte!

"Takk for i kveld!" "Likeså! Vel hjem!"

Neste møte

Takk for sist!

Takk, likeså!

• "Takk for sist!" - "Takk, likeså!"

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

UTVEKSLE INFORMASJON få/be om oppmerksomhet

Du! Du Per! Hei ! Hallo! Unnskyld!

fortelle hva noe er eller Han er lærer. Det er Per Holm. heter Det heter "skole" på norsk. En høyblokk er et hus med mange etasjer. Det kalles en "høyblokk". Det kaller man hevde flere alternativ

gjenta noe/hva andre har

uttrykke noe hypotetisk

Enten ... eller... (Enten skinner sola eller så pøsregner det) ... eller ... (Du må ha oppholdstillatelse eller visum) ... verken ... eller (Han har verken pass eller visum)

Per sier/sa/fortel ler/fortalte at... Per spør/spurte om ... Per spør/spurte hvor... Hvis ... (han ar tid, kommer han) (Får han tid, kommer han) Det kommer an på hva/hvem/om ... Det er avhengig av ... om ... Det er avhengig av at...

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

SI HVOR SANNSYNLIG NOE ER. Det er ... - sant Det er sant at... (det regner mye i Bergen) Det er et faktum Det er virkelig/faktisk slik Det stemmer - en selvfølge

Selvfølgelig/selvsagt... (kommer Per) Naturligvis ... Det er en selvfølge

- sikkert

(Per kommer) helt sikkert. ... i alle fall. ... i hvert fall ikke. Det er sikkert at ...

- sannsynlig

(Per kommer) sikkert. Det er sannsynlig at. Sannsynligvis .., Det ser ut til at...

- mulig

(Per kommer) visst. Det er mulig at .../Det kan hende at. Muligens ...

- usikkert

Det er ikke sikkert at ... Det er usikkert om ... Det er ikke avgjort at/om...

- usannsynlig

(Per kommer) sikkert ikke

- umulig

Det går ikke an Det er ikke mulig Det er umulig

- usant, Ikke sant løgn

Du lyver! Det er løgn. Det er ikke sant/riktig.

Det er ikke sannsynlig at... Det er usannsynlig at ... ... sannsynligvis ikke.

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

SPØRRE OM OPPLYSNINGER med spørreord Hva .../Hvor .../Når .../Hvem .../ Hvilken .../Hva for en .../Hva slags .../ Hvorfor ... osv. ... Hva heter du? Hva er det .../Hvem er det .../osv. ... (Hva er det du heter?)

Ja/n ei-spø rresetninge r:

Har du bodd lenge i Norge ?

Utsagnssetning med spørrende intonasjon: Du er fra India? Indirekte spørsmål

- forvisse deg om noe

Setning med adv. "da, vet,

jo, ikke sant, altså ":

Setning med etterstilt tag-spørsmål:

I

Vet du hvem/hva/osv. .„ Kan du fortelle meg hvem/hva osv La meg få vite om ... Jeg vil gjerne vite om/hvem/hvor osv.... Kan De si meg hva/hvem/hvor osv.... Du er amerikaner? Er det sant at... Mener du at... Stemmer det at... Du er da ferdig med utdannelsen? Du er vel snart ferdig? Du er jo fra Italia? Du skal reise i dag, ikke sant? Per har altså kommet? Du skal reise, skal du ikke? Du skal ikke reise, skal du vel? Per reiste i går, gjorde han ikke?

27

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

svare p& spørsmål om opplysninger Ufullstendige setninger: Ufullstendig setning med le ddsetn ings form:

(Når går flyet til Paris?) - Klokka 19.30. (Hvor bor Ola?) -1 sentrum, tror jeg. (Hvorfor kommer ikke Per?) - Fordi han er syk. (Når ska] du begynne å trene?) - Når jeg blir frisk. (Skal du være lenge i Norge?) - Ja, hvis jeg får

oppholdstillatel se.

(Når studerte du vietnamesisk?)

- Da jeg bodde i Boston.

SVARE POSITIVT svare positivt på positive spørsmål

(Er Per glad i Eva?)

- Ja/Ja da/Ja visst - Ja, jeg tror det. - Ja, det kan tenkes - Ja, selvfølgelig/naturligvis - Ja, sikkert. - Ja, det er han - Ja, han er det. (Trives du i Bergen?)

-Ja, det gjør jeg -Ja, jeg gjør det svare positivt på fortellende setninger

(Per blir tretti år i morgen.)

- Ja, det stemmer det - Ja, det er riktig det - Ja, det har du rett i - Ja, det er sant

Sånn kan du si det: Språkfunksjoner

være enig, samtykke ved negativt spørsmål

(Kan ikke Mario snakke norsk?)

-Nei. - Nei, slett ikke. " absolutt " sikkert " aldeles " kanskje - Nei, dessverre. - Nei, han kan ikke det. - Nei, det kan han ikke.

uttrykke enighet ved negative fortellende setninger (Mario kan ikke snakke norsk). - Nei, det stemmer det - Nei, det er riktig det - Nei, men han skal ... SVARE NEGATIVT på spørsmål uten nektelse

{Kan Mario snakke norsk?)

- Nei, slett ikke. " absolutt" " sikkert " " kanskje " Nei, dessverre. Nei, han kan ikke det. Nei, det kan han ikke.

svare negativt, protestere p& et negativt spørsmål (Er ikke Per gift?) - Jo/Jo da/Jo visst - Jo, selvfølgelig - Jo, det er han - Jo, han giftet seg i sommer

29

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

svare når du er usikker på hva du skal svare Jeg vet ikke . Jeg er ikke sikker på ... , det vet jeg ikke . , det kan jeg ikke si med sikkerhet. svare når du helst ikke vil gi svar på et spørsmål

Det angår deg ikke/Det angår ikke deg (uvennlig) Det raker deg ikke /Det raker ikke deg (uhøflig) Det vil jeg helst ikke svare på. ingen kommentarer. Det kan jeg nok ikke svare på.

SI HVOR GODT DU VET vite

Jeg vet at... Jeg kjenner til (problemet, saken ...) Jeg kjenner til at...

vite sikkert

Jeg vet helt sikkert at ... Tro meg, ... Jeg er helt sikker på det/at ... Sikkert! Bestemt! Utvilsomt! Selvfølgelig!

tro, anta

Jeg tror at... Jeg antar at... (Han er engelsk), tror/antar jeg (Han kommer nok), tenker jeg.

formode (litt svakere enn anta)

Kanskje ... (det begynnerå snø i morgen) (Det begynner) vel (å snø i morgen)

Det kan være at .../Det kan hende at..

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner

tvile ikke vite uformelt

formelt

Jeg tror ikke at... Jeg vet ikke sikkert om/at. Jeg tviler på at... Jeg aner ikke om ... Jeg har ikke peiling på om. Jeg har ingen anelse om ... Jeg vet ikke om/at... Jeg kjenner ikke til... Jeg har ikke kjennskap til..

huske

Jeg husker... Jeg glemmer aldri...

glemme

Jeg husker ikke ... Jeg kan ikke huske ... Jeg har glemt... Jeg kommer ikke på ... Det er helt borte for meg.

UTTRYKKE FØLELSER like

^VVni; n-f-'

Jeg liker... godt. Jeg er glad i.. Jeg elsker ...

Kjærestepar til hverandre: "Jeg elsker deg..

3 3

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

Far: "Jeg er veldig glad i bløtkake!"

ikke like

- Lillebror: "Jeg liker ikke fisk!"

Jeg er ikke så begeistret for. Jeg liker ikke ... Jeg er lei av .... Jeg kan ikke fordra ... Jeg avskyr... Jeg hater...

"Jeg hater A rydde!

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner

være fornøyd, tilfreds med Det er kjempefint/kjempebra/supert/topp! uformelt Det er fint/godt/flott! Det er sånn jeg liker/ønsker/mener det. Det er akkurat slik jeg liker det. formelt Jeg er meget/svært godt fornøyd med ... spørre om en er fornøyd

Likte du ... (filmen)? Hvordan liker du ...? Hva synes du om ...? Er du fornøyd med

være misfornøyd med ...

Uff!/Æsj! Søren! Pokker! For noe drit! /Det er noe drit! (vulg.) Faen! (vulg.) Det er jævlig! (vulg.) , så stygt/dumt/ergerlig/fælt! Det er dårlig/elendig/bånn! (slang) Jeg er lei ... Jeg er misfornøyd med ... Jeg er ikke fornøyd med ...

w Konferansetime: - 'Jeg er ikke helt Fornøyd med Pers innsats i matte i høst".

Ballen går utenfor målstangen...: "Pokker!"

33

34

Sånn kan du si del: Språkfunksjoner

bli overrasket, uttrykke overraskelse

To venninner: "Er det sant!"

håpe, uttrykke håp /bAKs hvhhe f R .< ff PEN JoBBEN

Å!

Neimen! , for en overraskelse! Sier du det? Det er ikke sant? Du sier ikke det! utrolig! Er det sant?

Bestemor: "Å, for en overraskelse! Kom inn!

Bare ... kunne ...! (Bare jeg kunne få den jobben!) Jeg håper ... Forhåpentlig ... (Forhåpentlig går det bra!)

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner

bli skuffet, uttrykke skuffelse

3 3

, så synd/dumt! Så synd at .../det var synd at ...

(Så synd at Per ikke kunne komme)

Jeg er så skuffet/lei over at... Jeg er så frustrert over at ... Det var en skuffelse;at ... bli redd, uttrykke redsel, frykt

Jeg er så redd! Jeg er så redd for ... Jeg tør ikke ... (renne ned denne bakken!) Det skremmer meg at... Det er skremmende at...

På toppen av bakken: "Jeg tør ikke ..."

bli bekymret, engstelig, nervøs, uttrykke bekymring, Jeg er så nervøs for ... (at jeg ikke greier eksamen) engstelse, nervøsitet Jeg gruer til/for... Jeg er så urolig/redd/bekymret for... Det gjør meg urolig at... være likegyldig, ikke bry seg, uttrykke likegyldighet

Jeg er så lykkelig Jeg gleder meg over å/at... Jeg gleder meg til... Det gleder meg at... Så gøy/kjekt/fint/flott/godt/fan tastisk

(Så fint at du kunne komme!) For en/et... (For en fantastisk utsikt!)

Det var fint/flott/pent/fantas tisk/ gøy (dagl j/kjekt/herlig/skjøn t/vakkert! bli forferdet, forskrekket, uttrykke forferdelse

Så forferdelig/fryktelig/fælt/skrekkelig! Det er forferdelig å/at...

gi opp, resignere, uttrykke resignasjon

Jaja! Det er ikke noe å gjøre med det. Sånn er det her i verden. En må vel finne seg i det. Jeg gir opp.

kjede seg

så kjedelig! For noen trøtte greier! Del var kjedelig! Jeg kjeder meg.

si at noe er avskyelig

Uff!/Fy!/Æsj! så ekkelt/vemmelig/forferdelig/avskyelig! Jeg tåler/orker ikke å ...

37

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner 3 3

uttrykke sinne, irritasjon uformelt

formelt

Uff! Søren ! Pokker!/faen! (vulg.) Din tosk!/Din idiot! Din tufs! (til en mann) Ditt fjols! (til en kvinne) så ergerlig/irriterende/forbasket! En kunne bli så sint/forbasket/sur/ forbannet (vulg.) Jeg er så sint på ... Jeg er så irritert over... Jeg irriterer meg over ... Det ergrer/irriterer meg

ha smerter

Au! Det gjør vondt Det gjør vondt å ... (puste/svelge osv.) Jeg har så vondt i... Jeg har smelter i.. Det verker i ...

føle sorg

Det er vondt/trist/tungt

være deprimert

Jeg er litt deprimert for tiden.

(Det var vondt at far døde så plutselig.)

Det tar på å ... ( gå arbeidsledig)

Jeg er så nedfor på grunn av ... (alle disse problemene).

være lei, trist

Carlo er så lei for tiden. Han er nesten alltid trist. Han er fortvilet.

Stinn kan du si det: Språkfunksjoner

VURDERE, GI UTTRYKK FOR MENINGER rose, si noe positivt

Glimrende! fint/flott/kjempefint/kjempebra ! Førsteklasses !AJtmerket! erb.

komme

kommende/førstkommende

adj

Begynnelse verb.

neste

Per reiser hjem kommende lørdag. Vi reiser hjem neste søndag.

begynne starte

Kurset begynner neste uke. Du må starte med språkstudier snart!

adv.uttr. i begynnelsen

I begynnelsen var det litt vanskelig.

til å begynne med

i starten siden fra - av fra og med

Til å begynne med kjente jeg ingen, I starten er alt vanskelig. Siden jul har det gått bedre. Fra 1. februar av får vi ny lærer. Fra og med i morgen er det sommertid.

Utstrekning i tid verb.uttr. holde på å Mario holder på med å lære seg norsk. Tor holder på å male huset. være i ferd med å

Liv er i ferd med å skrive brev.

drive og Han driver og maler huset. Han sitter og spiser. Hun stod og tenkte på sitte/stå/gå/ noe. Han går og tenker på å si opp jobben. Ugge og

Hun ligger og filosoferer.

gjentakelse av verb.

De leser og leser. Hva er det som går og går og aldri kommer til døra? (klokka)

70 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

verb.

holde på å, osv. se ovenfor, Utstrekning i tid Batteriet skal vare i ett år. Tiden går fort når man har det hyggelig. Vi har ventet her lenge. Kan du vente her litt? Det er lang tid siden du var her sist. Det var et kort besøk.

vare ga adv.

lenge litt

adj.

lang kort

adv. tidsuttr. ofte uten prep. adv. tidsuttr. med prep. i på siden fra - til til

Fortsettelse verb. adv.

Slutt, avslutning verb.

siden fortsatt/ fremdeles videre litt til

De fortsetter å søke etter jobb. Det har regnet siden jul. Og det regner fortsatt. Vi må arbeide videre med språket. Vi må arbeide litt til.

slutte stoppe stanse avslutte/ slutte av ende opphøre holde opp

Det har sluttet å regne ! Klokka stoppet. Han stanset bilen, Jeg tror vi må slutte av nå. Veien ender her. Det er en blindvei. Loven har opphørt å gjelde. Kan du holde opp med det bråket?

fortsette

verb-uttr. vare ferdig

vare subst.

Tor har vært syk simlss nå. Liv lå på svkehuset hele mai måned. Hun leste hele dagen. Mario har bodd her et år nå. Jobben var gjort i løpet av en halvtime. Carlo har bodd i Oslo i tre år. Carlo har ikke bodd i Chile på tre år. Mario har bodd her siden 1982. Han bodde i Italia fra 1950 til 1982. Jeg venter her til du kommer.



Hun er ferdig med oppgaven. slutt/over Festen er over.

slutt avslutning ende

Filmener snart slutt. Avslutningen av stilen var vanskelig. Alt har en ende.

71 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

adv.uttr. til slutt/sist ikke lenger Forandring

Til slutt holdt det opp å regne. Det regner ikke lenger.

Nå har Kari også blitt syk, men barnet hennes er blitt mye bedre. bli annerledes Hun er blitt annerledes. forandre Hun er forandret. Hun har forandret seg lendre siden sist. subst. forandring Det har skjedd store forandringer i det norske samfunnet etter krigen. endring Særlig har endringene i folks økonomi vært store. adv.uttr. litt etter litt Hun blir sterkere litt etter litt. plutselig Plutselig blir alt bra. verb.

bli

Uforanderlighet

adv.uttr, som før

som det var ved det samme permanent

Hastighet, tempo verb.

skynde seg

Alt er som før.

Alt er som det var og som det alltid har vært, Her er alt ved det samme. Det er en permanent ordning.

subst.

hastighet fart tempo

adj.

rask, treg kvikk

Du må skynde deg, Ole. Bussen går snart. Bilen har en hastighet på 90 km i timen. Den har stor fart. Tor holder et høyt tempo i arbeidet. Han har en rask bil. Men Olas bil er treg. Kari er kvikk i oppfattelsen.

adv.

fort, seint langsomt kvikt

Hun kjører fort. Hun kjører ikke seint. Ola kjører svært langsomt. Kari beveger seg kvikt og lett.

Hyppighet, frekvens subst.

hyppighet

frekvens

Hyppigheten av trafikkulykker pr år er økende. Mordfrekvensen har også øket i de senere år.

72 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

adv.uttr. aldri

sjelden et par ganger av og til hyppig regelmessig ofte alltid noen gang et par dager i

Før trente jeg nesten aldri. Jeg jogget sjelden. Så begynte jeg å jogge et par ganger i uken. Jeg trente av og til. Så begynte jeg å trene hyppigere. Nå trener jeg regelmessig. Jeg trener ofte nå. Dessuten går jeg alltid til fots til kontoret. Har du noen gang trent på helsestudio? uken (måneden) Ja, jeg har trent på helsestudio et par dager i uken. Jeg likte det hver gang.

hver gang x ganger pr dag, (uke osv.)

Jeg trente der to ganger pr. uke. Nå går jeg dit bare en gang i måneden. hvert minutt, (hver time, dag) Det går buss til sentrum hvert 12. minutt.

x ganger i uken, (måneden) daglig,

Gjentakelse verb.

ukentlig,

gjenta repetere

månedlig, årlig

Det går ekspresstog til Oslo to ganger daglig. De reiser til London to ganger årlig. Du må gjenta det for deg selv. Kan du repetere dette?

adv.uttr. igjen en gang til ennå en gang

Tor har ringt. Han skulle ringe igjen i kveld. Kan du si det en gang til? Må jeg si det ennå en gang? gang etter (på) gang Jeg har jo sagt det gang på gang. ig/en og igjen Du må gjenta ordet igjen og igjen. gjentakelse Jeg ringte og ringte, men ingen svarte. av verbet KVANTITET Antall verb.

telle

addere subtrahere multiplisere dividere bli

På skolen lærer barna å telle. De lærer å legge sammen, (= trekke fra (-)) de lærer å trekke fira, (= gange (•)) de lærer å gange, (= dele (: )) og de lærer å dele.

(= legge sammen, summere (+))

(=)

vtere lik

tallord én, to, ... + subst.

Tolv og ni, det blir tjueén tilsammen. (=) Tolv pluss ni er lik tjueén. Jeg skal ha tolv egg.

73 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

dusin et par mengdesuttr.

Mener du et dusin? Vi har bare fått et par lærebøker.

enda en (et, noen)

Snart får dere enda en bok. Et halvt kilo reker, takk. Jeg vil gjerne ha dobbelt så mye, ett kilo takk!

halv dobbel halvannet

konj. adv.

(= elt

og et halvt) Og jeg kan få halvannet kilo. halvannen en (NB! en eller et kilo!) og en halv) Jeg vil gjerne ha halvannen kilo. Jeg vil ha en og en halv kilo. jr og en halv Liv vil gjeme ha to og et halvt kilo. en (et, tre) kvart Anne vil bare ha tre kvart kilo. og Anne, Mario og Carlo. pluss minus mindre

Tor og Liv pluss barna deres kommer, det blir sju gjester. Minus Thomas, for han er syk. Så blir det en gjest mindre.

Mengde - utellelig mengdesuttr. mye, mer, mest all alt alt lite litt noe noenting ingenting en del mange,

- tellelig

alle begge få (sing. m.) noen f sing. n.) noe (plur.)

noen

flere,

I fjor kom det mye snø , All snøen smeltet med det samme. Jeg har brukt opp alt melet. Han har glemt alt sammen. Hun spiser så lite. Hun spiser bare litt frukt. Hun vil ikke ha noe annen mat. Hun vil ikke ha noenting. Hun spiser nesten ingenting, Tor kan en del vietnamesisk.

flest

Hvor mange bøker må vi kjøpe? Dere må kjøpe alle bøkene selv. Begge lærebøkene var dyre. Mario har ikke kjøpt mange norske bøker, bare noen få lærebøker. Har du sett noen norsk film? (i spørrende og negativ setning) Jeg har ikke sett noen norsk film. Er det noe TV-program du liker å se på? Indira har kjøpt noen norske barnebøker.

74 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

(sing. m/f) ingen (plur.) ingen et stykke

et par hele halve halvdelen Størrelse

stor liten adv. (+ adj.) adj.

Er det ingen film på TV i kveld? Ingen bok kan erstatte filmen, synes Per. NRK sender ingen norske filmer. Vil du ha et stykke kake? Liv kan et par ord vietnamesisk. Carlo snakker norsk hele dagen. Maria snakker norsk halve dagen og spansk den andre halvdelen. Hvor stor er byen? Det er en ganske liten by.

ganske, temmelig, relativt, nokså, meget, svært, veldig, altfor, for

middels,

Sandnes er en relativt liten by. bitte- (bare ved "liten") Babyen hadde en bitte liten nese. kjempe- (bare ved "stor)" New York er en kjempestor by.

Lengde

adj.

lang kort

Brua er 100 meter lang. Sengen er for kort for ham.

Bredde

adj.

bred/brei smal

Veien er bred noen steder og smal andre steder.

Høyde

adj.

høy/høg

Han er 1.96 m høy. Døra er for lav for

lav/låg

Tor er 1.96 m høy. Per er bare middels høy!

ham.

75 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Dybde

adj.

Tykkelse adj.

Vidde

dyp/djup grunn

Fjorden er meget dyp. Innerst inne i fjorden er det grunt.

tykk/tjukk, tynn, smal, slank

verb.

slanke seg

Kari liker å lese tykke romaner. Tor foretrekker tynne bøker. Anne er slankere enn Maria. Anne har slanket seg.

adj.

vid trang

Denne buksa er altfor vid. Den andre buksa er sikkert for trang.

Lengdemål subst.

meter, decimeter, centimeter, millimeter Tverrbjelken må være 3,245 m (3 meter

24 centimeter og 5 millimeter) lang. Jernbanestasjonen ligger 200 m herfra.

Olill IIIi I I iI t » i11 | engstelig tillits fu II, mistenksom tilfreds, utilfreds fornøyd, misfornøyd

Vilje

verb.

ville

Han vet hva han vil. Han vil studere medisin. Hans far vil at han skal arbeide i forretningen. Han ønsker å ha det slik.

ønske verb. ut tr. bestemme

seg

til/f or

Han har bestemt seg for å bli ferdig i år. ha lyst til Han har lyst til å bli ferdig med eksamen. ha i sinne, tenke, planlegge Han har i sinne å gifte seg til jul, være viljesterk Liv er meget viljesterk. Hun klarer alltid å gjøre det hun vil. subst. vilje Han har en sterk vilje. adv.uttr. med hensikt Han jobber hardt med hensikt. frivillig Han gjør det helt frivillig.

88 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Uttrykksevne verb.

prate skravle

Ungene prater sammen De skravler om løst og fast.

si fortelle forklare spørre, svare beskrive stille spørsmål gi beskjed diskutere

Hun snakker med meg om mange ting. Vennen hennes sier nesten aldri noe. Tor er flink til å fortelle historier. Han er flink til å forklare vanskelige ord. Mario spør hvor Tor bor, og Tor svarer. Han beskriver nøyaktig hvor han bor. Tor har lært elevene å stille spørsmål. Læreren gir beskjed om eksamen. Han diskuterer oppgavene med dem.

snakke med noen om noe

subst.

VURDERING Verdi, pris

spørsmål,

svar,

beskjed

De prøver å forstå alle spørsmål og beskjeder

Det er vanskelig å vurdere hva hans arbeidsinnsats er verdt. verb. uttr. være verdt Hvor meget er denne gamle bilen verdt? ha stor/liten verdi Den har liten verdi. Hva koster den? koste ha kr - for noe Jeg skal ha 3000 kroner for den. verdi subst. Bildet hadde stor verdi. pris Prisen var høy. Bildet kostet 4000 kroner. billig, rimelig Bilen er ganske billig. adj. dyr, kostbar Den er ikke dyr. gratis Men den er ikke gratis. verb.

Kvalitet (god)

vurdere

subst.

kvalitet

adj.

bra, god fin vakker

Det var et hotell av høy kvalitet.

Hotellet var bra. Rommene var fine. Møblene var vakre. Jenta var vakker. Naturen var vakker. flott Utsikten var flott. skjønn Solnedgangen var skjønn. herlig Frokosten var herlig. førsteklasses Middagen var førsteklasses. Kort sagt, et utmerket hotell. utmerket kjempefin (slang Vi bodde på et kjempefint hotell! super (slang) Ja, det var helt supert! topp (slang) Det var helt topp!

86 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

adj.

vanlig uvanlig, sjelden normal merkverdig, merkelig

adv.uttr.

vanligvis

Det er vanlig å håndhilse i Norge. Det er sjelden man ser kvinnelige politikonstabler. Det er normalt å se gamle og unge på ski en fin søndag. Det er merkverdig at en så gammel bil kan være så god! Tenåringer håndhilser vanligvis ikke på hverandre. Til vanlig sier de bare "hei"!

til vanlig for det meste som regel Folk går som regel tur hver søndag. typisk Det er typisk norsk. ellers Han pleier ellers alltid å gå tur om pron.

Viktighet verb.

alltid

søndagen. Farfar går alltid en liten kveldstur.

man, en

Man gjør da ikke slik!

bety

Det betyr mye at du kan engelsk.

verb.uttr. spille en rolle Det spiller en stor rolle for å kunne studere.

Ønske

subst.

viktighet hovedsak nødvendighet

adj.

viktig vesentlig nyttig nødvendig

adv.uttr.

i hvert fall

Du må i hvert fall kunne lese engelske fagbøker. for alt i verden Du må for alt i verden ikke glemme engelsken din.

verb.

ønske



vilte gjerne/ heller/helst

Språkkunnskaper er av stor viktighet. Hovedsaken er at du kan lese engelsk. Det er en nødvendighet i forretningslivet. Det er viktig å kunne engelsk. Det er en vesentlig ting. Det er også nyttig å kunne spansk. Noen ganger er det helt nødvendig.

Mario ønsker seg ny bil. Liv ønsker å reise til Italia til sommeren. Tor vil heller reise til USA.

subst.

ønske

Han har ett ønske, å komme til California.

adv.

forhåpentlig

Forhåpentlig blir det til virkelighet!

bare hvis

Kunne jeg bare komme dit! Hvis jeg bare kunne få oppleve det!

hyp.setn. med

87 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Kvalitet (dårlig) adj.

dårlig simpel stygg, heslig elendig tredjeklasses bånn (slang)

Riktighet, sannhet lyve verb. lure stemme sverge på verb.uttr. være

subst

uttr.

riktig

sann/usann ærlig/uærlig

adv.

sant/usant

verb. subst.

Hun lyver ikke, Hun vil ikke lure deg. Det slemmer. Jeg sverger på at det er sant! (sant,

korrekt)

Det er helt riktig. være galt, feil Nei, det er galt! ha rett Du har sikkert rett. ta feil Jeg tar nok feil. være slik/sånn Det er sånn det er. snakke sant Hun snakker sant. sannhet "Hva er sannhet?", spurte Pilatus. riktighet Riktigheten av politikernes påstander kan korrekthet diskuteres. løgn Løgn er det motsatte av sannhet. med sikkert, Det er sikkert og visst! visst Det skal være visst! Det er helt sikkert!

adj.

Vane, sedvane

Buksa var av dårlig kvalitet. Han baktaler vennene sine. Det er simpelt. Noen moderne hus er nesten stygge! Det elektriske anlegget er elendig. Kort sagt, et tredjeklasses hus. Den forretningen er helt bånn.

pleie ha for vane

Han ga en sann beskrivelse av forholdene . Han sa ikke et usant ord. Han er alltid ærlig. Han liker ikke uærlige mennesker. Han snakker alltid sant.

Mange mennesker pleier å gå kveldstur. Noen mennesker har for vane å gå morgentur. vane Tor har en god vane, han jogger hver kveld. sedvane/tradisjon Det er sedvane i Norge å takke for maten. uvane Liv har en dura uvane, hun biter negler.

91 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Nytte

verb.

subst.

adj. Nødvendighet verb. subst.

trenge ha bruk for

Man trenger paraply i Bergen. Man har bruk for varmt tøy om vinteren. være bra/godt for Svømming er bra for kondisjonen. lønne seg Det lønner seg å lære norsk så snart som mulig. nytte Det nytter å tiene litt hver dag. skade Å røyke skader lungene. ny tt e Det er til ingen nytte. fordel Det er en fordel å bo sammen med nordmenn når man skal lære norsk. ulempe Å bo sammen med egne landsmenn er en ulempe for norskopplæringen. nyttig Det er nyttig å kunne engelsk. unyttig En unyttig ting er en ting som ikke er nyttig. skadelig Det er skadelig å røyke. måtte

trenge

nødvendighet krav

adj. Mulighet

nødvendig

mod hj.v. kunne subst.

mulighet sjanse

adj. Dyktighet subst, adj.

mulig umulig

dyktighet

Du må høre på norsk radio. Man trenger å høre andre enn læreren snakke norsk. Han lærer seg å lage mat av ren nødvendighet. Det er et krav for å få jobben at man kan norsk. Deter nødvendig å praktisere s pråket. Kan du gjøre denne oppgaven til i morgen? Er det en mulighet for at bilen er ferdig i morgen? Ja, det er en liten sjanse for det. Er det mulig å reparere denne klokka? Nei, det er helt umulig. Den er så gammel at det ikke er mulig å få deler til den. Carlo snakker både engelsk og norsk med stor dyktighet.

dyktig, flink Per er en dyktig guide. udyktig Men han er helt udyktig som lærer. dårlig, ubrukelig Han er en dårlig lærer, ja helt ubrukelig.

92 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Kapasitet verb.uttr.

ha

stor/liten

være

subst. Kompetanse

Evne

en

kapasitet kompetanse

adj.

kompetent

verb.uttr. være i stand til evne

Å ha stor kapasitet vil si å ha stor arbeidsevne Å være en kapasitet vil si å være en ve! ansett ekspert i et fag, på et felt. Professor X er en stor kapasitet. Tor har stor kapasitet. Han kan arbeide fra morgen til kveld dag inn og dag ut.

kapasitet

subst.

subst.

kapasitet

Å ha kompetanse på et område vil si å ha en viss grad av dyktighet på dette området. At en person er meget kompetent betyr at han/hun er meget dyktig. At en person er professorkompetent vil si at han/hun har en definert grad av kompetanse som kreves for å få et professorat. Per er i stand til å lage sine egne programmer på datamaskinen. Mario har store evner som musiker. Carlo har evnen til å arbeide selvstendig.

Fare, risiko verb.uttr. være fare for Det er fare for snøskred, melder NRK. utsette for fare De som går i fjellet uten å høre på værmeldingen, utsetter seg for fare. trygge verb. Mange mennesker tegner en livsforsikring for å trygge fremtiden. De fleste forsikrer hus og innbo. forsikre subst.

fare risiko sjanse

adj.

farlig ufarlig sikker trygg risikabel

Røyking øker faren for lungekreft. Det er en viss risiko forbundet med å røyke. Man tar en sjanse. Fjellklatring kan være en farlig sport. Det er ikke ufarlig. Isen er ikke sikker. Det er ikke alltid trygt å gå ute i gatene om natten. Det kan være risikabelt.

93 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Fjellklatring kan være en farlig sport. - "Du må ikke se ned! Du kan bli svimmel!"

Vanskelighet verb.

subst. adj.

Framgang, suksess verb.

Det er en viss risiko for å falle!

Vi må lose dette problemet. Vi må forsøke å arbeide med saken. Vi må streve for å greie det. seg Vi må anstrenge oss for å greie det. Vi må satse alt for å greie det. Vi må arbeide alt vi kan. problem Problemene ble løst med stor letthet. letth et Letthet er det motsatte av vanskelighet vanskelighet. vanskelig Det er et vanskelig problem. komplisert Saken er komplisert. innviklet Det er en innviklet affære. lett Prøven var lett. enkel Oppgavene var enkle.

løse forsøke streve anstrenge satse

tykkes, mislykkes klaffe satse

verb.uttr. arbeide seg opp

Ola lykkes i alt han gjør. Han mislykkes ikke. Han får alt til å klaffe. Ola har satset mye.

Han har arbeidet seg opp med to tomme hender. gå fint (godt, dårlig) Det går fint med forretningen til Ola.

94 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

subst.

adv.

suksess fremgang flaks/h ell uflaks/uhell innsats forgjeves

01 a har gjort sukse ss i forretningslivet. Han har framgang på andre områder også. Han har hatt flaks. Konjunkturene er gode. Men han har uflaks i kjærlighet! Han har gjort en fin innsats for byen. Han har ikke arbeidet forgjeves. /Han har ikke arbeidet til ingen nytte.

LIKHETSRELASJONER Identitet

verb.

være hete

subst. adv.

Likhet

identitet samme annen

verb.uttr. være lik

Theodor er lik sin far. Han likner på Konstantin. minne om Han minner meg om vår egen sønn. høres ut Hva er det? Det høres ut som en sirene. ser ut som Han ser ut som en "playboy". Dette ser ut til å være en slags lilje. likhet Det er en tydelig likhet mellom Theodor og Konstantin. like Anne er like høy som sin mor. så Hun er så høy som sin mor. akkurat/nøyaktig Hun er akkurat så høy som sin mor. slik/sånn Jeg har en sånn bag som du har. Jeg ville gjeme ha en slik stol som denne. ligne/likne

subst. adv. adj.

Det er Tor og det er Ola. Hva er det? Det er en compact disk. Hva heter det? Det heter spade. Hva heter hun? Hun heter Indira. Ved ulykkestilfeller kan det i blant være vanskelig å fastslå identiteten til de forulykkede. Tor og Ola arbeider på samme skole. Liv arbeider på en annen skole.

sam.lign.ledd så - som like - som



Han er så sterk som en bjørn. Hun er like høy som sin mor.

95 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Tor og Per Holm er brødre. Det er en tydelig likhet mellom dem, men Tor er mye høyere enn Per!

Ulikhet

subst.

ulikhet forskjell

Det er stor ulikhet mellom de to brødrene. Det er rart at det kan være så stor forskjell på søsken.

adj.

Anne er ulik sin bror, dvs hun er ikke lik sin bror, hun ligner ikke sin bror. forskjellig (fra) Hun er forskjellig fra sin bror. De er forskjellige. annerledes (enn) Hun er annerledes enn sine søsken. ulik

Grader av ulikhet komparativ av adjektiv/ adverb: flinkere Kari er flinkere enn Ola. fortere Tor løper fortere enn Liv. Adverb ved komparativ mye, enda

superlativ av

meget

Per er mye flinkere enn Kari. Tor er enda flinkere.

adjektiv/adverb:

flinkest fortest

Adverb ved superlativ aller nest

substantivert adjektiv

Eva er flinkest. Mario løper fortest. Eva er aller best. Mario løper aller fortest. Per er nest best (dvs. han er nr. 2). Carlo løper nest fortest.

Eva er den aller flinkeste av alle.

96

Sdnn kan du si del: Allmenne begreper

EIENDOMSRELASJONER Eiendomsrelasjoner, tilhørighet verb.

ha, tilhøre få, gi, beholde eie ta

genitiv

med -s med til

m e d

sin

Har du bil? Ja, den blå boblen tilhører meg. Jeg har fått min fars gamle bil. Han har gitt den til meg. Jeg kan beholde den. Jeg eier den nå. Jeg har ikke tatt den!

Det er fars bil. Det er bilen til far. (garpegenitiv) Det er far sin bil.

poss. pron. min, mitt, mine

Det er mine bøker.

din, ditt, dine Ja, men det er ikke din plass! hans, hennes, Nei, det er hennes plass {Evas plass). sin sitt, sine Tor har denne lesesalsplassen. Det er hans r

plass. Han trenger plassen sin.

vår, vårt, våre deres, deres, deres deres osv. Er det deres bil? Ja, den er vår. sin, sitt, sine Per og Carlo har lakkert syklene sine.

a) Det er faren min b) Det er min far. c) Det er far min.

(best. form + poss. pron.) (pass. pron. + ubest, form) (ubest, former poss. pron. bare ved familierelasjoner: mor min,

bror min, far din)

Per sitter p i toget bg leser i avisen Sin. Men sidemannen synes det er mer interessant å lese i hans avis enn i iin egen!

97 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

spør.pron. hvem sin adj.

Del, helhet

verb.

egen (til for-

Hvem sin bil er det? Hvem er det sin bil? Det er Tors bil. Det er Tor sin bil.

sterkning)

Har du ikke din egen bil? Nei, men Kari har egen bil.

privat offentlig kommunal statlig

Er dette en privat skole? Nei, det er en offentlig skole. Jeg tror den er kommunal. Universitetet er en statlig institusjon.

ha tilhøre

Huset har to etasjer. Den andre delen tilhører egentlig Livs bror.

Liv bor i Fana. Det hører hl Bergen kommune. være en del av Åsane er også en del av Bergen. Liv og Tor har kjøpt halvdelen av en halvdel tomannsbolig. En del av huset leier de ut. del

verbuttr. høre til subst. prep.

i av

på

med

adj.

hel, halv

Min leilighet ligger i øverste etasje. Det er det høyeste huset i byen. Du kan bare se en del av huset herfra. To av leilighetene har utsikt over hele byen. Du ser huset bak tårnet på Korskirken. Jeg har en liten hybelleilighet med tekjøkken og bad. Nå har du sett hele leiligheten.

98 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

LOGISKE RELASJONER Forbindelse mellom noe konj.

Carlo kan spansk og norsk. Liv forstår fransk, men det gjør ikke Tor. Maria forstår såvel svensk som norsk. Tor ikke bare forstår spansk, men han snakker det også. både - og Liv snakker både spansk og fransk. verken • eller Per kan verken spansk eller fransk. - og Liv kan spansk, fransk, tysk og engelsk. Tor forstår kinesisk, mens Kari forstår mens vietnamesisk.

og men såvel - som ikke bare men også

Alternativ forbindelse konj.

eller enten - eller (ikke) - men

Inkludering

Tor reiser til Oslo mandag eller tirsdag. Han reiser enten med fly eller med ekspresstog. Han kommer ikke tilbake denne uken men neste.

både • og med sammen inklusiv også til og med fra og med til og med

Både Tor og Liv skal reise til Geilo. Carlo blir med dem til Geilo. De reiser sammen. De «r fem personer, inklusive barna. Barna liker også å gå på ski. Til og med Carlo liker å gå på ski. De skal være på Geilo fra og med onsdag til og med søndag.

prep.

uten unntatt

adv.

alene bare

Hasan kom til Norge uten familien. Hele familien, unntatt Hasan, bor i Pakistan. Hasan kom alene til Norge. Bare Hasan har reist hjemmefra.

konj.

prep. adv.

Ekskludering

99 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Motsetning

subst,

motsetning

konj.

men derimot selvom skjønt, (ikke)

Betingelse

konj.

Det er store politiske motsetninger i Sovjet, I dag er det fint vær, men i morgen skal det regne. På fjellet derimot skal det bli Fint vær. Jeg reiser på fjellet selvom jeg er forkjølt. enda Tor tok i mot en stilling i Bergen, skjønt han også kunne få en stilling i Oslo. - men Vi reiser ikke i morgen men på søndag.

hvis dersom

hvis

om adv.

Hvis du går på festen, vil jeg også gå. Jeg går bare hvis du går. Dersom jeg blir frisk i morgen, skal jeg gå på festen. Jeg kommer om jeg blir frisk.

Skal du ikke gå? Da går ikke jeg heller. da i tilfelle I tilfelle jeg blir dårligere, går jeg ikke. Ellers går jeg.

ellers Hensikt, mål verb.uttr. være bruke

til

Hva er dette godt for? Det er for å dempe smertene. Hva bruker du dette til? Det er til å plukke bær i. Jeg bruker det til å plukke bær i. Hvilken hensikt har det å lese dag og natt? Hva er vitsen med det? Målet er å ta eksamen i vår.

subst.

hensikt Vits (talespråk) mål

spør.iu!v.

Hvorfor vil du lære norsk? for + infinitiv For å studere i Norge. for at Tor snakker alltid norsk med elevene for at de skal få praktisere språket.

prep. konj. adv.uttr.

hvorfor

med henblikk/ sikte/tanke på Han arbeider hardt med henblikk på å få en

bedre stilling.

100 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Årsak, grunn

gjøre skyldes forårsake

Hva er det som gjør at høstfargene er så vakre i år? Det skyldes den fine sommeren. Den vanskelige prøven har forårsaket den høye strykprosenten. verb.uttr. være på grunn av Det er på grunn av den vanskelige prøven at så mange ikke greide eksamen.

verb.

årsak, grunn Årsaken til hans suksess er hardt arbeid. spør. adv. hvorfor Hvorfor vil du ikke bli med oss? hva Hva er grunnen til at du ikke vil bli med? Hvordan kan det uttr. ha seg at ... Hvordan kan det ha seg at det er så kaldt her? Hva kommer det av at ... Hva kommer det av at det er så kaldt her? Det kommer av at ... Det kommer av at ovnen var slått av. konj. fordi Jeg slo av ovnen fordi ingen skulle være hjemme i dag. da Da ingen skulle være hjemme, slo jeg av ovnen. adv. derfor Det er derfor det er så kaldt her.

subst..

prep.

Følge

gjennom av

Gjennom hardt arbeid har hun nådd toppen. Hun var helt stiv av skrekk.

følge, resultat Følgen var at de dro til hytta på fjellet. Virkningen av f j e l l f e r i e n på helsa hans var virkning meget god. Han var så syk at han ikke kunne reise på konj, sa at ferie. derfor Derfor kunne han ikke reise. adv. Følgelig tok de sein høstferie. følgelig adv.uttr. av den grunn Av den grunn måtte de utsette ferien.

subst.

101 Sflnn kan du si det: Allmenne begreper

Hypotetisk betingelse konj.

hvis + preteritum + kondisjonalis

Hvis jeg var deg, ville jeg gå på festen. hvis + pluskv. + 2. kondisjonalis Hvis jeg hadde vært keiser av Kina, ville jeg ha spist vårruller hver eneste dag!

Deduksjon, logisk slutning adv. da altså ergo

Ingen har meldt seg til kurset. Da blir det ikke noe kurs. Ingen har meldt seg, altså avlyser vi kurset. Ingen har meldt seg, ergo er det ikke behov for dette kurset.

HQIagbokforlaget

er en oppslagsbok for utlendinger. Den presenterer forskjellige mater en kan uttrykke seg på i ulike situasjoner. Sånn kan du si det!

Intensjonen med boken er å gi ett så vidt spekter av uttrykksmåter som mulig slik at de Heste skal kunne fa hjelp til å finne uttrykksmåter for den stil de selv ønsker å bruke. For å antyde om et ord eller uttrykk hører til dagligspråket eller et mer formelt språk, er uttrykksmåtene plassert på en skala fra de mest dagligdagse uttrykk til de mer formelle. Boken inneholder også ct register på norsk, engelsk og spansk over de språkhandlinger og begreper som er behandlet. illustrasjonene forsøker å understreke det spesielle ved de enkelte situasjoner som forårsaker en spesiell uttrykksmåte, l egningene er ved Aksel Rolf Arnesen. Bjørg Svanes er førsteamanuensis i Norsk som andrespråk ved Universitetet i Bergen.

I

ISBN 82-7674-040-5

9 "788276"740400