- - - - - ·----
!....__
cu ....0 !....__
oC\J OJ -t-J
Q)
0
-""'-
~ D.
UJ
Q)
Q)
0
Q)
~
-""'-
E E
UJ
0 Q)
0
"'
·c: Cl)
0
"'E
-""'~
0
c -""' 0
-
co >Q) c: c: ~
z z
:::.::: 0 co =:J
CD
a:
I
~; \ .
.'
1.',
I tl
~
~
Cecilie L0nn
i L•
f.;
Det gar bra!
II
Bok i norsk sam andresprak Trinn Ill ved Den internasjonale sommerskole og h0yere niv~
!
.
GRUNNBOK
t
~
~
~tapir
akademisk forlag
.,~ ,,
1 .;-,
~
© Tapi_r Akademisk Forlag, Trondheim 2009 ISBN 978-82-519-2413-9
f
~I' <
+~
Det ma ikke kopieres fra tknne boka ut OV/!T' tkt som "til!att etttr besummelstr i lov om opphavsrett til andsverk, og avtalu om kopiering inngdtt med Kopinor.
rr
t t
INNHOLD
[
Grafisk formgivning: Bjorg Daugstad Wik, Tapir Akatkmisk For!ag Papir: G-print 90 g Trykk og inn binding: AfT Otta AS
? L
Forord ... .... ....... ........ ... ... ... . .. .. ............... 9
J'
Om
fJ
tj ~
t
~f -~
(: i !\
..i•
• Fagbeker • Vitmskapelige publikasjoner • Sakprosa Vi bruker miljmrtifiurte trykkmer.
Kapittell Tanker til deg som studerer norsk .......................... 15 Hvem passer denne boken for? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15
:J
Tapir Akademisk For!ag har som malsetting a bidra til a utvikk gode kmmidkr og alle typer foglittuatur. Vi repmmterer et bredt fogspekter, og vi samarbeitkr medfoifattere og fagmiljeer over hek !andet. Wrt' viktigrte produktomrtitkr er:
a bruke Det gar bra! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
}:
i't~
lntroduksjon avTrollmor .... . ............ .... ............... 16 Kasr loss!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Ulike spraklige umykk som forreller om hvordan man har det eller opplever noe . . . . . . . . . . . . . . . . . . • . . . . . . . . . . . . . 18 Hvordan lzrer vi spr:i.k? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Hvor forr kan du la:re norsk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . • . . . . . . . . . . . . . 20 Gamle og nye n0kler ........................................ 22
A snakke engelsk i Norge
.................................... 23
Noen tips og r:i.d ....... .. ..... .. . .. ..... . ... . .............. 24 Srudietips ................................................ 26 Bruk av ordbok ..... . ............. ...... ...... ............ . 28
11
Diskusjonsoppgaver ...... . ... ... . ............. .. .. .... ..... 29
:1
Vokabular til kapittel 1 ...................................... 29
Kapittel2 En liten smakebit pA norsk histone .......................... 35 Tapir Akatkmisk For!ag 7005 TRONDHEIM Tlf: 73 59 32 10 E-post: forlag@tapir. no www. tapirfor!ag. no
'
·fI. '
Norges fortid ..... ... .. .. .... ....... ..... . ...... .... ...... 35
Litt mer om vikingene ...................................... 37
·~
Kvinner, menn og rreller i vikingtiden ........................... 38
:1
Hekseprosessene ..... ...... ......... ... ........... .... ..... 40
~
-~
Kuriositeter fra middelalderen ................................. 41 Religion i vikingtiden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42
Forlagrredakter:
[email protected]
l\·t ;
'
I
Diskusjonsoppgaver . ... ............... . .................... 43 Vokabular til kapittel 2 .................. . .......... .. ....... 44
~
:! ~
~
~ ~
Kapittel 3 Nasjonsbygging pa 1800-tallet . . .. ........ ... ... .. ........ 49 Den gamle lirteraturen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norge blir Norge ........................................ Glimt inn i litterarurens verden p:i 1800-tallet ................. Henrik Ibsen {I 828-1906) ....... . ... .. ............... . ...
Et dukkehjem . ...... .... ....... . ........... . ............
i'~
49 50 51 54 55 56 58 58 59 60 60
.!l
j 'k !I
fi
~
~ :tt
Sympati for Helmer eller for Nora?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alrernativ slurt p:i Et dukkehjem ........ ...... ........ . .. ... Glimt inn i kunsrens verden p:i 1800-tallet ...... .. ....... .... . Tidemand og Gude ..... ..... .. . ........ . ..... . . . .. . .. . .. Glimt inn i musikkens verden p:i 1800-tallet . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapirtel 3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64
!
I J~
'll
~ :~
~
Kapittel 4 Velferdsstaten ... ... . .. . ...... : . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Det ordner seg nok;-) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vdferdsstatens frammarsj i historisk perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . 1950-rallet: Velstanden 0ker ................................ Norge oppdager oljen ............... . ..... ... ... . ... .. . . . . Velferdsstaten i krise ........ , .. .. . ...... ... ..... .... . ..... De som bygde velferdsstaten blir gamle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avzre farrig i verdens rikesre land . .. .... ... .... . . . . .. . ... ... Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapirtel 4.... .. ......... .. .. ... ........ .. ....
71 72 73 74 75 75 76
1
77
t"
:J.
~
•..
II !' ·J
Hjelp, syk pa en fredagskveld! .............................. Helsesystemet i et av verdens rikeste land . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Alternativ medisin. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aktiv d0dshjelp ......................................... Genteknologi ..... . ...... . . . .. . ............ , . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver ..................................... Vokabular til kapirtel 5 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
83 84 85 86 87 88 89
Husmor? Nei takk! Eller? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 1950-tallet: Husm0drenes ti:ir ................ , ....... .. .... 94 1970-tallet: Revolusjon, oppr0r og vendepunkt. . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Den moderne familien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Manns pander og mannens rolle i dec norske samfunnet ...... .. : . 98 Parmerskapsloven og den nye ekteskapsloven . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Diskusjonsoppgaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Vokabular til kapirtel6 ...... ..... ..... ... ....... . .. . .... 101
Kapittel 7 Norsk sprak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1os Dialekten min rar du aldri! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk eller dansk sprik? . .. . ....... ...... .............. .. De norske dialektene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Slang ............................................... Banning .. ... . .. ..... ...... .... .. ... .. .. , . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver . , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vokabular til kapirtel 7 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
105 106 107 108 I 09 111 Ill
Kapittel 8 •Typisk norsk• - og det flerkulturelle Norge . . • . . . . . . . . . . . . . . . 115
78
Kapittel 5 Helse-Norge . ... ..... .. ... ... ...... .. . .. ..... ... .. .. . 83
Kapittel 6 Likestilling og samlivsformer ...•.......................... 93
,, i
l~ ~
t
j !'
ii
i
Hva er «typisk norsk»? . ... .. ...... . . . .... . ...... . . .... .. . Myrer om Ola og Kari Nordmann ......................... Myrer om den regionale nordmannen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Klasse 0130c om Norge . .. .. .. ... ... .· ...... .. ... ...... .. )anteloven .. .. .. ..... ... . .. .. . ... .. .. ... . ....... .... .. Samene i Norge ........................................ Rasisme ............................................. Innvandringen siden 1960 ........ , . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . P:i riktig spor. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nordmenns integrering i uclandet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diskusjonsoppgaver .................................... Vokabular til kapirtel 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .
115 116 118 120 124 125 127 128 129 131 132 133
I
·:..:.:< .. · > foran.
11
l1
~
•
tp ~
Forord
~
Kapitlene i grunnboken
~
B
Hvert kapittd i grunnboken er viet et eget tema. I rillegg har de kommentarer fra Trollmor, som forteller i f0rsteperson . Mot slutten av hvert kapittd finnes vokabular og diskusjonsoppgaver. Disse oppgavene kan vzre urgangspunkt for stiloppgaver, men oppgavene er f0rst og fremst lager for a kunne diskutere i klassen.
[
1 ~
Om oppgavene i arbeidsboken . Arbeidsboken inneholder 14 avisartikler hvor temaene er relatert til temaer i grunnboken. Til disse avisartiklene finner man oppgaver som er lager over samme lest som oppgavene til Den internasjonale sommerskolens eksamen, trinn III. Etter disse avisartiklene f0lger grarnmatikkoppgaver og -forklaringer. Disse oppgavene er utformet med henblikk pa hva som kan vzre vanskelig for norskstudenter p:i. deere niv:i.et. Her finner man korte ucdrag av kjente norske forfatteres tekster. Dette er gjort for at man samtidig kan Rette inn et interessant innhold. Grammatikk kan gj0res mer meningsfylt hvis man samtidig opplever en meningsfull dialog. Arbeidsboken inneholder ogs:i. en forholdsvis stor del som best:i.r av idiomatiske uruykk med forklaringer. Etter de idiomatiske uttrykl , «holde Ut~>, «holde med,, «holde i», ere. I en annen ordbok stir kanskje bare verber «a holde»! Du kan kj0pe sUke tospr:i.klige ordb0ker i bokhandelen, men der finnes ogsa gratis ordb0ker pa intern err .. Pr0v_f.or eksempel Bokm:i.lsordboka:
· ordhJksoek.htmL (eller s~k pa.Bokmat.i'Ordbok~.vi~~G.ggg).~). ~--.;.~
. --·
•
- -·
-~
.• ~-c:... ~:.__ • .
--• stort sett til de menneskene som utferte plyndringer og som dro pa revertokt. Fra omkring ar 800 og fram til slutten av 1000-tallet deltok vikingene i plyndring, milita::re ekspedisjoner og handelsvirksomhet langs kyster og elver vestover, s0rover og 0stover i Europa. Vikingene reiste sa lange av garde som til Canada, Marokko, Russland og Tyrkia. En av irsakene til at sa mange 0nsket a dra ut, var at folkecallet 0kte kraftig pa 700-callet i Skandinavia. P:i. grunn av folkeveksten ble mulighetene for a fa seg ny gard og ny jord stadig mindre. Det var dr0mmen om rikdom og nye sjanser pa fremmede kyster som lokket mange. Vikingenes reiser ble styrt av hevdinger med saeregne skip som hadde bade sell og :irer og treffsikre vipen. Ute i verden r0vet de cU seg mye rikdom som de tok med hjem. Vikingene viste ingen nade pa sine ferder. De plyndret og drepte forsvarslese mennesker, tok folk til fange og gjorde dem til sine slaver. I uclandet grunnla de ogsa nye byer og konged0mmer. I Vikingskipsmuseet pa Bygd0y i Oslo kan du se verdens best bevarte vikingskip: Gokstadskipet, Osebergskipet og Tuneskipet. Disse skipene er fra 800-tallet og ble funnet i gravene til vikingh0vdinger i Vestfold og 0stfold. Vikingenes begravelser ble markert pa en spesiell mate. Konger, dronninger og andre rike vikinger ble ofte begravd i praktfulle skip sammen med flotte verdisaker. Disse gjenstandene skulle brukes der de kom. Folk trodde nemlig at de d0de kunne seile til den neste verden. Ettersom sj0fart var en sa viktig del av livet til vikingene, ble berydningsfulle personer begravd ved at de ble lagt i en bat som man tente pa og sendte ut pa havet. Vikinger som hadde fa::rre 0konomiske ressurser fikk med seg bruksgjenstander fra dagliglivet.
dom og verdier. Med ren til bade valg av ektefelle, skilsmisse, eiendom, arv og kontroll over huset nar mennene var ute, kan vikingkvinnene sics a ha batt flere rectigheter enn de fleste andre kvinner i
~!
~I
:~ 1
-'Co,!'.
;'1:
l
.:~
Jlt -it
l
:k -~
·{
Kvinner, menn og treller i vikingtiden Vikingene levde i storfamilier hvor bade barn, forddre og besteforeldre levde sarnmen under samme tak. Tradisjonen tilsa at det var den eldste s0nnen som skulle ta over garden, og da fikk han fors0rgeransvar for hele familien. De vikcigste na:ringsveiene var fedrift, sauehold, jordbruk, fiske og jakt. Mennene hadde ansvar for kveg, arbeid med jord, reparasjoner, handverk, har1del og krig, og kvinnene sryne garden nar mennene var ute pa tokt. Ekteskapene ble ikke arrangert av foreldrene, slik man kanskje kunne tro, sa tvangsekteskap var ikke vanlig pa den tiden. Kvinnene kunne selv
38
~J ~
~
l.;
~ "::;!
'i
_:%
'ot
~
~
det 0vrige Europa pa den ciden. Trellme, eller slavene, hadde ingen rettigheter overhodet. Trdlene ble betraktet som eiendommen til dem som hadde kj0pt dem. De kunne kj0pes og sdges, og det var opp til eieren hva slags behandling han ville gi sine creller. Dec ble ikke regnet som mord om en uell ble drept av den som eide creUen. Hvis en fri mann tok livet av uellen til en annen, matte han ikke i fengsel. Det eneste han matte gj0re, var a betale. Kosmaden for en ny uell var omtrent den samme som for ei ku eller ei geit. Nar en trellekvinne fikk barn, tilh0rte ikke barnet sin mor. Det cilh0rte trellens eier. Forskjellene mellom frie kvinner og trellekvinner var med andre ord som natt og dag. N:i.r man tenker p:i. hvordan debatten om homofili raser i det moderne samfunnet i dag, vii man kanskje uo at mange av de sarnme holdningene var vanlige paden tiden. Men homofili ble- f0r kristendommens inntreden - ikke sett pa som syndig eller suaffbart. Dette kommer fram gjennom saga-. tekstene og lovene som vikingene hadde pa den tiden. Den mandige, aktive parten i et homofilt forhold gjorde ikke noe «galtn. Den som underkastet seg og var mer passiv, ble imidlertid m0tt med han og total mangel pa respekt. Han ble ikke ansett for a va:re en ordentlig mann.
~
_.g 1; ~,,
39
/!:
l
~
'
-
;torie
En tnen smakebit p~ norsk historie
Kapitte12
Hekseprosessene
kan ner i
~
ble kj0si ne . eide kke i
· trell d ikk :Ilene ag. i erne 1gene :eden saga-. !.ktive et seg ;pekt.
I dag nyter Norge godt av en veldig sror grad av likesrilling. Men gar vi noen hundrcir tilbake i norsk historic, kan vi finne mange eksempler pa at kvinnene ble behandler pa dec forferdeligste vis. I riden mellom 1400-tallet og 1700-tallet ble mange kvinner anklaget for trolldom eller hekseri, eller for a ha drevet med magi. Trolldom er rituelle hand.linger man ut0ver for a fa hjelp av ovematurHge makter. Trolldom pa den tiden bestod av ulike rirualer man ut0vde i fors0k pa a pavirke maktene og gudene. Trolldom og magi er forskjellig fra religion pa den maren at i religionen kan mennesker be om Guds eller gudenes velvilje, men i trolldom og magi delrar mennesket aktivt og man forestiller seg at det er mulig for mennesket aha en innflyrelse pa Gud eller gudene. Forestillingen om hekser er en ide som fortsatt lever over hele verden, inkludert i Norge. Man skiller da mellom nytumagi (hvit magi) og skadm~agi (sort magi). Over hele verden finnes det forestillinger om at folk som hac magiske evner kan forarsake ulykke eller skade andre. Den alvorligste formen for trolldom var nar man mente at det hadde blitt inngatt en pakt rned djevelen. Men man kunne ogsa bli d0mt til d0den for aha drevet med hvir magi eller rituelle former for folkemedisin (i dag kalt «healing»). Pa 1500- og 1600-tallet ble Bibelen brukr for a d0mme: «En trollkvinne skal ikke !eve» (2. Mosebok 22,1 8) . Med dette sitatet som urgangspunkr ble kvinner brent eller druknet. Forskning har ogsa avdekker andre arsaker til at mennesker ble anklager for a v;ere heks eller trolldomskunstner. Er batforlis kunne Sette i gang en hekseprosess. Nar dec hadde skjedd en stor ulykke, matte man finne noen som kunne bzre skylden, en syndebukk. Ofte ble da kvinner, srerke kvinner, urvalgr og forfulgt som heks. I tiden mellom 1400- og 1700-taller ble rundr 307 mennesker (flest kvinner) drept i hekseprosesser i Norge.
Nom tror pd magi, andrt gjlr tkr ikkt. H va mtd tkg? .
39
40
Man kjenner navnet pa 860 kvinner som ble anklaget for a vzre hekser, men sarmsynligvis var det minst dobbelr sa mange som ble anklaget. Mange av disse ble altsa d0mt for rrolldom, og deretter henrettet.
Kuriositeter fra middelalderen Amming: Det var viktig at en kvinne fikk ammet. Om hun ikke ga brysrmelken til barnet, trodde man at melken kunne ga til hodet pi benne. Folk mente at hun da ville bli &ykrelig syk.
Vanlig drikke: Den vanligste drikken i middelalderen var 0!. Til og med barn drakk 0!, men dec var nok ikke sa rnye alkohol i dec da som dec er i vare dager. Vann var ikke alminnelig drikke, og melk ble srort sect girt til barna. Kaffe og re var ikke kjent i Norge pi den riden. H vm: skulk tro at bam a i middelaldtrm jikk drikkt p/? Tidmt forandrtr ug!
.i
-~:
fEresdrap: .\·
'
,:;;_
.:i .'s.
Hvis en kamerat ble drept, kunne vennen hcvne dette. Dette betydde at han kunne hevne ham uren at der fikk noen srraffererulige konsekvenser. Blodhevn og ;eresdrap var med andre ord lovlig. Det finnes er ordrak &a den tiden som er slik: «Trellen srraks seg hevner, ruben ingensinne.» (Slaven hevner seg srraks, men den dumme gj0r der aldri.) Hevn var sett pa som naturlig og nrermest det enesre riktige man kunne gj0re. Men en marm som virkelig var god, han venter. Han kunne til og med Ia sitt urpekre offer vrere i fred i flere ar uten at noe skjedde. Dec kunne ga sa lang tid at man kunne begynne a tro at hevnplikren var glemt. Men en vakker dag rrakk mannen Ukevel sverder, hardt og ubennherlig.
41
En liten smakebit pa norsk historie
Kapltlel 2
For oss virker blodhevnen fryktelig og hjertel0s, men p:i den riden var det samfunncts cncstc virkeligc effckrive trussd om straff. N:ir mannen venter med :i utf0re hevndrapec, forcalce dene at mannen hadde en fuse karakcer og at han ikke var en kaldblodig morder.JEresdrap og hevn var bakgrunnen for de mange blodige sl:isskampene sam sagene forcdler om. lEresdrapene skjedde alts:i ikke i et samfunn uten lover og regler, heir uten styring, men det var et sosialt system sam opprettholdt den balansen som samfunnet den gangen var bygd p:i.
Sagaene:
De tee gudene Odin, Ve og Vlije gikk en dag p:i ei strand. Da fikk de 0ye p:i co stokker av ere som var blin skylt j land av haver. Den ene cresorten var ask og den andre tresort~n var alm. · Odin, gudenes og menneskenes herre, pustet Livers pusc inn i trescokkene. Og dermed kunne trescokkene ogs:i puste _ og !eve! Vilje, Odins bror, var den sam kunne gi trescokkene forstand og bevegelse. Ve, Odins bror, ga stokkene form, i tillegg til de tre sansene tale, h0rsel og syn. Alle sarnmen ga de scokkene varme og fu.rge, og p:i den m:iten var de ikke Ienger erestokker, men mann og kvinne. Mannen kalte de Ask og kvinnen kalce de Embla. Alle mennesker som
Religion i vikingtiden
lever i verden, kommer fra Ask og Embla. I begynnelsen fantes dec ikke mer enn urskog og .,demark. lEsene, som gudene ble kale, ryddet skogen og ordnet fine seeder for seg selv og menneskene. Menneskenes hjem ble kale Midgard, fordi dec l:i midt i verden. Gudene var opptan av at menneskene skulle f0le at gudene var i ruerheten av dem, og derfor bygget de sin eget seed, Asg:ird, midt i Midgard. Asg:ird var en diger borg med cykke murer og forsvarsverker rundt. Gudene m:ine beskytte seg mot ville, onde, m0rke krefrer som fantes utenfor Asgard. Stcdcc hvor de uhyggelige kreftene fantes het Ucgard og Jorunheim. Der bodde det jotner og troll. P:i grunn av detce kan man si at verden er organisert som arri.ngene i et ere: Asgard, Midgard, Ucgard ogJorunheimen er de innerste ringene. Og helt ute p:i
F0r mid ten av 800-callet stod den norr~Jne mytologien scerkc blanc folk. Den
kanten bruser dec store verdenshavet. Midt i Asgard planter gudene et ere som heter Yggdrasil. Grenene til dene
Sagaene har rykte p:i seg for :i vzre no en av de mest brutale og voldelige fortellinger i verdenslineraruren. For :i forst:i hvorfor forcellingene er slik, rna man forst:i begrepet og ideen om zresdrap og blodhevn. Sagene er skrevet av anonyme forfattere. De tar for seg ulike slekter i tiden fra ca. 930, da Island hie befolket av mennesker fra Norge. Manser p:i sagaene bade som dikming og historic samtidig. Sagaene hie nedskrevec p:i 1200- og 1300-tallet og dec er bevart mellom 30 og 45 sagaer.
norr0ne mycologien besdr av mange ulike myter om forskjellige guder som for eksempel Odin, Tor, Fr0ya og Balder. Religionen spilte nok en lange viktigere rolle i folks hverdag enn den gj0r i dag. Religionens innflytelse gjenspeiler seg ofre i for eksempel vikingenes kunst og i de bevarce runene, som var vikingenes alfabet. Noen av ukedagene p:i norsk er oppkalt etter gudene: onsdag er «Odins dag>•, torsdag er «Tors dag>• og fredag er ccFriggs dag>•. Her kan du lese lice av den norr0ne skapelsesmyten, om hvordan menneskene og verden hie skapt:
treet screkker seg over hele verden. S:i lenge bladene p:i Yggdrasil er gr0nne, vil verden besta og ikke forgi. Slunen p:i verden, verdens ende, heter Ragnarok.
Diskusjonsoppgaver 1. Hva vissce du om vikingene f0r du lcsce om dem i denne boken? Visste du noe om dem f0r du kom cil Norge? 2. Hva vet du om vikingene ener :i halest om dem her? 3. Hva er d heks? Hva er forskjellen p:i. sort og hvit magi? Kjenner du til dene med hekser fra din hjemland ogs:i.? Forcell. 4. Hva er et zresdrap? Eksisterer zresdrap i dag? Hva mener eventuelt de som urf0rer zresdrapene om dene, cror du? 5. Les h0yt sammen den norr0ne skapelsesmyten om Odin, Ve og Vilje. Gjenforcell den for hverandre eccerp:i..
43
~
.·l'_1 'I
~\ 1•
Kapltlel 2
En liten smakebit p~ norsk hislor ie
:J
;
1
Vokabular til kapittel 2: «En liten smakebit pa norsk historie»
~~~m~~~~w-~f!~it~~~;~.®l~ ~~W.~[~~~
forestilling (m)
framf0ring; presemasjon av noe
forfulgt (pret. panisipp), forf0lge (v)
f0lge etter noe(n), kanskje for a drepe eller ta noe(n)
alminnelig (adj.)
vanlig; normal
forga (v)
slutte a eksistere
amme (v)
gi brysrmelk
forstand (m)
anklage (v)
kririsere; bebreide; beskylde
evne til a tenke og forsca
forsvarsl0s (adj .)
besra (v)
forrsette a eksisrere
uten mulighet til a hjelpe og beskytte seg sdv
berrakre (v)
se; titte; kikke
fortjene (v)
vrere verdi g
borg (m)
murbygning med tarn, ofte bru.Rt i forsvar mot fiender
framscille (v) sam
presemere sam
fullbyrde (v)
fullf0re; gjennomf0re
gjenspeile (v)
reflektere
grav (m)
sted der en d0d er grav!agt
ga til hodet pa noen
bli hdt fanger av en tanke eller noe som skjer
heks (m/f)
kvinne en rrodde stod i pakt med djevelen og kunne ut0ve rrolldom
bragd (m)
I noe fancastisk man har
bruse (v)
1 nar f.eks. haver bruur,
klart kommer det lyder og man ser hvitt skum brutal (adj.) framferd (m)
voldelig oppf0rsel
b:il (n)
ved (av tre) som brenner
batforlis (n)
1
I I
•
I I
·~
'
:~.
.,'
-~
~
I bat som synker og gar
1: tti1
,.
~:~
'
,'~
ned i haver
:4"..
diger (adj .)
veldig stor
.~.
djevel (m)
satan
dra pa r0verrokt (m)
reise Ut for
y
i
,•·
aStjele; tokt
I drive med husdyr (f.eks. kuer og okser)
fest!ig (adj.)
morsom; arrig
fli ttig (adj.)
en som arbeider mye og ofte, er Jlittig. Bes0ke flittig = bes0ke ofte
44
avlive; drepe 0delegge; behandle veldig darlig
hevne (v)
gj0re noe negative tilbake mot den som har gjort noe negative motdeg
h0vding (m)
Ieder for et folk eller en gruppe
han (m)
mangel p:l. respekc; tkt a m han mot din mor
.~1
= krigsreise
fedrift (m)
henrette (v) herje (v)
-~;
1'
~~
·~
'¥
at du aldri vi[ bmk' hmnf!
45
Jll
"~
-~
Kapittel2
En lilen smakebit ~ norsk historie
-r
~
ingensinne (adv.)
gammelr ord for «aldri»
innrreden (m)
der a ga inn i noe
jotun/jotner (m)
sterkr, overnarurlig vesen som l:i. i krig med mennesker og guder
kaldblodig (adj.)
hjertel0s; ond
kiester (n)
bygning hvor religi0se mennesker bor sam men
kveg (n)
husdyr (kuer, geiter, sauer)
lokke (v)
pr0ve a fa noen til a komme til seg
myre (m)
symbolsk forrelling
norr0n myrologi (m)
la::ren om gudene som fames i gammel, vestnordisk kultur
i;i) i"t ~-
~
~
ramponere (v)
0delegge
regne som (v)
anse som; vurdere som
riruell (adj.) handling (m)
rradisjonell (ofte religi0s) handling
rune (m)
germansk bokstavtegn
r0veri (n)
ryveri; ran
sans (m)
de fern sansene er f0lelse, h0rsel, syn, lukr og smak
seil (n)
r0ysrykke pa bater som driver barene ftam i vinden
skylle (v) i land
f0re inn til land ved hjelp av b0lgene i haver
"':.
,,1
slag (n)
her: va::pnet kamp
slekt (m/f)
familie
glede seg over; ha fordel av
smake sverdet
:i. bli srukket med sverd
sverd (n)
en som blir ursatt for en skadelig handling
h:i.ndvapen til hogge med
sradig (adv.)
her: hele tiden
oppkalle (v) etter
gi navn etter
srokk (m)
opprettholde (v)
bevare; forrsette pa samme m:i.te som f0r
hogd rresramme; rresrav
srolr (adj .)
i der hele ratt; han kser overhodet ikke = han Ieser ikke noe
a::refull; va::re forn0yd fordi en selv eller andre har !dart noe flott
syndebukk (m)
noe(n) som rna ra skylden for noe negativt som har skjedd
syndig (adj .)
forferdelig; galt i forhold til Gud
~
sa::regen (adj.)
spesiell; rar
{.
ta
"ti<
renne (v) pa
nyre godt av
.1! Ill offer (n)
overhodet
overnaturlig (adj.) makt (m)
au tori ret som er srerkere enn narurlovene
~.
t ·~
-.::
oversj0isk ha::rferd (m)
krigsreise over haver
';;'·
innga en pakt (m)
gj0re en avrale
:~;
plyndre (v)
mve; rane; srjele
praktfull (adj.)
nydelig
pa ordentlig
~
··~.
ra
til a begynne :i. brenne
;i;
~~1
virkelig
-~
~~
~
46
her: handle om
for seg
§. ?~
i! m•
-
'
47
·~i~ j-·
§ :-;
'
·' ~
Kapittel2
... • ~
•1
~~ -~
rilsi (v)
11mk~lig
overnaturlig kraft
rr0ste og b:ere
uruykk: hjelpe meg!
rufs (m)
idiot
rvangsekteskap (n)
ekreskap man rna g:i inn i fordi andre besremmer der
ub0nnh0rlig (adj.)
uten medf0lelse; uten em pari
"'
~
:~
-~
gj0re
~;
urgj0re (v)
her: vzre
urvide (v) til
gj0re sr0rre
~l
mennesker vil vzre enige i der for eksempel can d. philo!. Fro de Korslund sier
mate
1 ~
voldra (v)
rvinge noen med makt til en seksuell handling
sirkel man kan se inne i et tre nir man deler der
nesker a lese og kjenne den eldre lirreraruren som utgj121r vir kulrurelle bakgrunn. Andre i en artikkel i Afunposten: «En b0r ren og slen ta innover seg at mesteparten
1.
vise storher; v:ere snUI
irring (m)
den f0lelsen? Jeg, Trollmor, h0rer nernlig til dem sam mener at vir eldre lineratur har
r-' ·,
.";;
vise nade (m)
bladformet redskap man bruker til :i ro i en b:ir med
Noen ganger f0ler jeg at jeg ikke h0rer hjemme i min egen tid. Har du noen ganger han
stor verdi. Det er viktig for moderne men-
1
vis (n)
ire (m/f)
Den gamle litteraturen
~
urf0re (v)
ur0rr narur
,("' .
Nasjonsbygging pa 1800-tal let
;
0demark (m)
.;_~-. '.? ·'
·.~
opprinnelig symbol
ekt ~r ikk~ m~gforunt a Vd!rt: sa ht:fdig ~ det er ikke gin meg a vzre sa he! dig
":~,i~)' Men si meg: Hvor kan jeg fl tak i en lege og medisiner klokka elleve en fredagskveld? Legekonroret jeg tilh0rer, har ikke apenc pa denne tiden av d0gnec, og dec apner ikke for mandag morgen. Om dec hadde vzrc apent, er det slettes ikke sikkert at jeg hadde fa.tt time. Om jeg hadde spurt etter fastlegen min, ville kanskjc: svarc:t ha blirc: «Fastlegen din er pa kurs, og vikaren for fastlegen har ingen ledige timer.>>•Ja vd», ville jeg ha svart, fortsatt !itt hapefull, for de matte vel kunne hjelpe meg med noc:?
I : ·,·=•.
«Hva skal jeg gj~rc: da», ville jeg ha spurt videre. Svaret jeg ville ha fltt, ville ha satt en stokk i meg: «Du rna nok henvende deg til Legevakten.»
.' ·
Legevakten!
-, ~t
Du "h•/dig hvu du for tim• raslct pa L•g.valctm ...
.,;
Heise-Norge
\\\)' \~-l
Kapitte15
Men mi. er klokka altsa ellel
pa kvelden og jeg er syk, og jeg har ingen
'
andre seeder a g:i. enn pa Legtakcen. Klokka halv colv ankommer jeg Oslo Jegevakc, og overalt sitter d/ folk som ser lange fra &iske uc. Inn d0ra kernmer dec mennesker pa b:U:e, fulle av blod og med personer i hvice klzr
'
!0pende ved siden av med flasker og apparacer. Jeg trekker en k0lapp for a komme inn i vencek0en. Vii min ccufarlige• halsbecennelse £a priori tee? cNil dec bli lenge a vente», sp0r jeg darnen som etter hvert car imot k0lappen min. eNd, dec kan fon g:i. 3-4 timer, eller mer», sier den s0vnige damen.
\.
velferdsstaten Norge? A ga pa Legevakcen og sine i timevis og bli mer syk, er uakruelt for meg.
,.
Jeg gar heller til en privat klinikk som er apen sene, far en resept og betaler det hvite ut av 0yet til en lege som bruker omcrent to og et halve minuet pa
:~ ~:
~.-.s:l),)
\J
Helsesystemet i et av verdens rikeste land
N
J .
< ~
,,
~
.~.· ·;·.)
meg. Heia velferdsstaten Norge!
I
; f;.)i
f '
med bade de positive og de negative aspekcene i velferdssamfunnet Norge.
ccJaha•, tenker jeg, ccdette ser ut til a bli en fin nann. Er det decte som er
Trollmor
dec viktig a minne seg selv pa aile de fordelene som ogsa finnes i dec norske helsesystemet. De fine hiscoriene om folk som far hjelp, omsorg og sc0tte blir dec ikke skrevet sa mye om, men de cragiske historiene blir blast opp med fete typer i avisene. Denne formen for mediedekning kan bidra til a gi et skjevt bilde av siruasjonen. Kanskje tror folk noen ganger at sicuasjonen er mer kritisk og kritikkverd.ig enn den faktisk er. For a ra er helhetlig bilde, er dec viktig a ra
•\~ "I ~ u
Ic
l(j'
ljf?.--(( \;
Man kan si mye bra om helsesyscemec i Norge. Velferdsstacen gir innbyggeme rete til mange gratis helsecjenescer, og helsetilbudec er varierc og tilgjengelig for aile, uansect bakgrunn og 0konomi. Men mange opplever at helsetilbudec ikke er bra nok. Man kan h0re og lese mange skremmende hiscorier om hvordan mennesker har blin behandlec pa mater som ikke har vzrt tilfredsstillende. Men til tross for alt det negative som ofre kommer fram gjennom media, er
1 I
(
""
"i['
. ~r
'~ l'::
c-
Alternativ medisin
c\LIV
I ;. Diskusjonen om alcernativ medisin versus cradisjonell medisin (ogsa kale ccskolemedisin•) arter seg ulikt fra land cilland. F0r, da Norge var langt fattigere og legedekningen ikke var slik den er i dag, var dec lange vanligere o/' opps0ke alternative behandlere. I Norge fikk man i 1939 en lov kale Kvaldfsalverloven. Denne !oven !a begrer~sninger pa hvilken type behandling man hadde lov cil a gi en syk person. Dec var med andre ord ikke lov cil a drive bestemte former for alternativ behandling. Men i 2004 kom den nye !oven om alternaciv behandling, som innebzrer mye sc0rre alcsept for alternativ
~ medisin og naturmedisin. Denne nye Ioven gir folk st0rre ren til a bescemme '--
og velge behandlingsmate selv. En rekke alternative behand.lingsmatc:r ble na 'Stuerene. Men !oven kom ogs:i. for a ivareta folks sikkerhet. Adrive alternaciv behand.ling skal vzre sryrc av regler og lover, slik at folk kan vice hva slags tjeneste de opps0ker og betaler for. Loven skulle ogsa legge til rette for kombinert behandling med bade skolemedisin og alternativ medisin. Over halvparten av nordmenn opps0ker tilbydere av alternativ medisin. Mye tyder pa at folk blir sradig mer apne for at det finnes ulike mater a bli frisk pa; ikke bare gjennom tradisjonell, vitenskapelig utprevd medisin. Noen av de vanligste Den eldr< gentraJjontn bar o.fte gode tipt og kjerringrad . akomme med. Er den yngre genaaljontn ftink nok til a ta vare ptl dmnt kumukapen?
clowtttr- "·\
~(j
6
"-
85
1...
..u ~f
·.~
.~
Kaplttel5
Helse-Norge
·;,~
alternativ~ehandlingsformene er akupunktur, naprapati, soneterapi, hom0opati, kin~ogi, gestaltterapi, urtemedisin, healing, osteopati, aromaterapi og tankefeltt~pi. Men alternativ medisin kan ogsa inkludere religi0s handspalleggd sfllg helbredelse- og kjerringradene til bestemor!< •
MJ'UI )l(r}.l. '"'. .
'~qd( d.-LA
,
r fl ·
,:f.
~'1 •(
·'
--~
~L
Genteknologi
·''
Man h0rer ofte at folk sier: «]a, na for tiden er alt mulig.» Da sikter man ofte til vitenskapens vidtrekkende muligheter og hastige urvikling. De siste nyvinningene innen vitenskap og teknologi g;i.r over hodet pa svzrt mange av oss.
Aktiv d0tshjelp Dagens s :i fors0ke :i snakke slik man for eksempel gj0r i hovedsraden. Og kanskje fors0ker man noen ganger :i skjule at man har en dialekt eller en spesiell aksent og et annerledes tonefall i spr:iker sitt? Sliker det sjelden i Norge. Hvis man bor i Oslo, vil man kunne h0re et stort mangfold av norske dialekter, fordi det bor mange innflyttere i hovedstaden. Folk vil holde p:i dialekten sin, og man er stolt fordi dialekren r0per hvor man opprinnelig kornmer fra. Selvf0lgelig finnes det ogs:i historier om at noen har opplevd :i bli sjikanert, sett ratt p:i eller rnisforst:itt p:i grunn av rna.ten man snakker. Men dene h0rer heldigvis med til unntakstilfellene! . Utfordringer kan oppst:i n:ir man m0ter en uclending som kanskje ikke kjenner dialekten sa godc ... Hvordan skal nordrnannen da snakke?
104
·.
... . . .:11:·'· '·.
105
Norsk spffik
Kapittel7 'i.'
De som var uenige med Aasen mente at man heller gradvis matte rrekke inn norske ord og urtrykksmater i det danske skrifrspraket. Knud Knudsen (1812-1895) 0nsker ogsa aendre skriftspr:i.ket slik at dec stod mer i samsvar med slik folk snakket, men han baserte
«Standard" norsk? De flesre uclendinger som gar p:i. norskkurs lzrer a skrive bokm:i.l, men dettc kan virke litt rart n:i.r man tenker p:i. at det er veldig nordmenn som snakker bokm:i.l. De fleste snakker en dialekr som ofte har
a
mange likhetstrekk med nynorsk. Dessuten er dec vanskelig og rare a Iegge bort dialekten sin og snakke bokm:i.l. Derfor blir dct ofte slik at nordmannen snakker p:i. dialekt- uansctt! Men dec er selvsagt mulig asnakke saktere, tyde-
studiene sine pa maten folk snakket i byene. Knudsen mente at dialekrene pa bygdene var for ulike seg imellom til at det ville Ia seg gj0re alage en spr:i.knorm. De spr:i.kendringene som Knudsen foreslo, Ia grunnen for dec som i dag
ligere, gi forklaringer og velge ord som ikke er de mest typiske dialekrordene. Jeg har mine mistanker om at nordmenn ikke er sa Rinke til a ca hensyn i m0tet med en uclending. Hva er din erfaring?
Tro/lmor
kalles bokrn:i.l. Knud Knudiro
Norsk eller dansk sprak?
De norske dialektene I 1814 ble unionen med Danmark opp10st, men forcsatt var dec dansk som var dec radende skriftspr:i.ket i Norge. Likevd
I tillegg til at det finnes to litt ulike skriftspr:i.k her i landet, finnes det alcs:i. veldig mange forskjellige dialekter. Nordmennene har vokst opp rned disse varianrene, og har ingen problemer med a forsr:i. hverandre (med noen svam unnrak). Men for en utlending kan dialekter medf0re en del frusrrasjon. La oss ta et eksempel. Setningen: «]eg har ikke tatt den", vii kunne uttales slik pa ulike dialekter: 1) I he kje teo. 2) .£hi itj ti a. 3) Jzi ha kke tart n. 4) .£
begyme mange na a endre holdning til det danske skriftspr:i.ket, og de fleste syntes det var pa tide at Norge fikk ec eget skriftspr:i.k. Dec ucviklet seg en spdkstrid, for folk hadde ganske ulike meninger om hvordan et norsk skriftspr:i.k skulle ucvikles. Dec ut-
e.
har'ke tatt o. Nar en utlending m0ter en ny dialekt for f0rste gang, opplever man at tonefaller er annerledes, og noen av de mest brukte dialektordene kan virke nye og uforstaelige. Det skal ikke stikkes under stol at dette er urfordrende, men en fattig tr0St viJlikeveJ vzre at hvis man far tid til a bJi kjent rned diaJekten, vii man etter hvert forst:i. den. Forskjellene er vanligvis ikke sc0rre enn at man fine
krystalliserte seg to hovedretninger. Spr:i.kforskeren og dikteren Ivar Aasen fvarAaun (181.3-1896) pa sin side mente at det var n0dvendig a bygge dec nyc, norske skriftspr:i.ket pa dialektene, slik det ble snakket i bygdene. Dialektene i bygdem: hadde ikke endret seg sa mye som spr:i.ket i byene, og Aasen mente at dettc spr:i.ket var mer •. For a kunne gjennomf0re spr:i.karbeidet sitt fikk Aasen et forskningsstipend, og han reiste land og strand nrndt i Norge i :irene mellom 1842 og 1846. Han skrev ned ord og b0yningsformer fra dialekrene han
klarer a tUpasse seg dialekcen hvis man sm0rer seg med illmodighet. Dialekcene har en uvanlig sterk status i dec norske samfunnet, og derfor far dialektene gode levevilk:i.r. Srandardiserc ralespr:i.k star mye sterkere i de fleste andre europeiske land, inkludert Sverige og Danmark. Et flertall i den norske befolkningen bruker dialekt og er vant til a tenke positive omkring det. Dialektbruk er knyttet til identitet, tradisjon, r0tter, samhold og ekthet. F0r i tiden var dialekrforskjellene enda st0rre. Grunnen til dec var f0rst
h0tte, og sarnmenlignet disse n0ye. Pa gnrnnlag av dette bygget han opp et eget, nytt norsk skriftspr:i.k. Deere nye spr:i.ket kalte han landsm:i.L «Mil» er et gammelt ord for «spr:i.lo>, sa han kalte alts:i. dette spr:i.ket for «landers sprnlo•. I 1929 vedtok Stortinget at landsm:i.l sku!le g:i. over til a here nynorrk.
og fremst at folk bodde lange fra hverandre og ikke hadde sa utstrakt kontakt med hverandre. I dag reiser og Rycrer folk i en jevn str0m, og pa denne
106
' :0
107
--··-------------
,~r·
Norsk spffik
Kaplttel7
digg: spdsa: mrd: in: happy. cash: bab('. bitch: ugly: boring: shit:
godt, noe man liker (a spise for eksempel) spesidl, rar, merkdig intelligent, men usosial person moderne glad, lykkelig penger i kontanter fin dame fryktelig dame stygg kjedelig sa dumt
Noen har fryktet at engelsk en gang vil kunne uttadere norsk som sprik i Norge, men forskning viser at det er liten grunn til a frykte derte. Det norske spraket star sterkt, til tross for at dec ikke er sa mange mennesker som snakker spraket i verdensm:ilescokk. I Norg~" tier oft~ Jtore avJtander mrllom t~ltJtltUn ord, sier man serm eller setten. Er annet sterkt banneord er order helv(U, med varianren h(lsike. Bibelen advarer mot a misbruke Guds navn, men noen banneuttrykk fra Bibelen brukes ogsa: Gud, Herregud, jess, himmel eller jaggu (som beryr: ja, ved Gud). Selv om ordene er bentet fra Bibden, regnes d.isse banneordene som middels srygge. Et annet ord som ikke d.irekte er et banneord, men som beller ikke er s:erlig pen sprakbruk, er order dritt eller drit. Ofte kan du b0re at noe er dritbra, drittdarlig eller at no en oppf0rer seg som en drittung(. Den samme bruken bar man av order ded, for eksempd rkdsbra og dedsgod eller dodeligfin. Gurimalla eller guri er urtrykk som brukes mest av darner, og urrrykker overraskelse. En tradisjonell norsk mare :i urtrykke negative f0ldser for noen, er a si: dra til Moss!, dra pti Lopphavet! eller gti hj(m ogvogg.
Vokabular til kapittel 7: «Norsk sprak» avlcde av
nar et nytt ord blir lager av et annet ord, sier man at order er avkd(t
av ... bidra til
medvirke
ekthet (m)
motsatt av falskhet; aurenrisiret
etterligne (v}
imitere; fors0ke a gj0re nee pa samme mare
fattig tr0st (m)
liten sr0tte; tillicen hjdp, gir ikke tr0st
forskningssci pend (n)
pengest0tte girt til forskning
frekk (adj.)
uheflig
glitrende (adj.)
skinnende; scrilende
gradvis (adv.)
!itt errer !itt
'
110
H·t
..
it
-~~
~& ,:~
111
;n'~
Norsk sprak
J··'-~:. ::•.>}. ·
