Den andre psykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik

Tilleggserfclæringen - Tørrissen/Aspaas

2/11

Det vises til brev fra den rettsmedisinske kommisjon av 23. april 2012 hvor det framkommer følgende bemerkninger til rettspsykiatrisk erklæring av 10. april 2012:

1. De sakkyndige har ikke i tilstrekkelig grad tatt forbehold om mulig falsk negativ konklusjon ved vurdering av realitetsbrist, jfr. observandens mulighet for a tilpasse sine utsagn til undersøkelsessituasjonen. Det er vist til at det tilligger retten å ta stilling til observandens ulike forklaringer. 2. Den rettsmedisinske kommisjon har problemer med a se at de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse etter ICD-10 er oppfylt ut fra de premisser de sakkyndige har lagt til grunn, og det er bedt om ny vurdering av validiteten i observandens svar på de tester som legges til grunn. 3. Det er uheldig at de sakkyndige ikke selv har innhentet komparentopplysninger om observandens funksjon i barne-, ungdoms- og tidlig voksen alder og de arene han i voksen alder bodde hos sin mor. 4. Det ønskes en vurdering av hvilken betydning diskrepans mellom observandens beskrevne sosiale fungering i observasjonssammenheng og de følelsesmessige reaksjoner han viser overfor de paklagede handlinger, har for den diagnostiske vurdering. 5. Det ønskes en vurdering av den betydning som struktur under varetekts- og observasjonsperiode, har for den diagnostiske vurdering.

De sakkyndige vil innledningsvis uttrykke forståelse for de problemstillinger som reises av kommisjonen. Den aktuelle saken har vist seg å representere uvanlige diagnostiske og rettspsykiatriske utfordringer. Nedenfor utdypes og de nevnte problemstillingene:

Ad 1 - mulig falsk negativ konklusjon: Det er ikke tvil om at observanden i samtaler med de sakkyndige, til en viss grad har uttalt seg strategisk, dvs. at han har tilpasset sine utsagn til det han til en hver tid har sett seg best tjent med. Dette gjelder særlig hans omtale av organisasjonen Knights Templar. I den tidlige etterforskningsfasen ga han en storslått framstilling av den påståtte organisasjon og sin egen posisjon i denne.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

3/11

TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas

Fra og med avhør av 181011 har han tonet ned beskrivelsene når det gjelder Knights Templars omfang og posisjon. Han har imidlertid hele tiden holdt fast ved grunnidéene om Knights Templars mai og struktur, men har understreket at organisasjonen er under etablering og at mange av hans beskrivelser må anses som forslag til en framtidig struktur. Når det gjelder konspirasjonsidéer om en kulturmarxistisk sammensvergelse, har han vært nokså konsistent. Det samme gjelder hans uttalelser om vaktsomhet og mistanke om mulig politiovervåkning. Nar det gjelder personlighetstrekk, har man merket seg at han den første tiden etter pågripelse, uttalte seg om sine egenskaper og prestasjoner pa en grandios mate. Senere har han tonet ned beskrivelsene og holdt fast ved en mer moderat framstilling. Når det gjelder personlighets-trekk ellers, synes han hele tiden pa mange punkter, å ha hatt et ønske om å framstille seg i et heldig lys. Denne tendens er bl.a. sett ved MMPI-2 testing i januar 2012 v/ psykologspesialist

og det

er angitt meget høy skare pa validitetsskalaen, slik at testen som helhet ikke anses valid. Pga hans tendens til å avgi strategiske svar har derfor vært apenbart for de sakkyndige, at dersom man kun skulle legge til grunn de utsagn som har framkommet i samtaler, ville dette innebære risiko for underdiagnostisering av psykiske lidelser. De sakkyndige har derfor hele tiden mattet vurdere observandens utsagn opp mot det han har uttalt tidligere, særlig den første tiden etter pågripelse, og man har vurdert maten han har uttalt seg pa. Det foreligger omfattende dokumentasjon fra 22. juli og framover, både i form av skriftlige avhørsreferater og lyd- og biiled-opptak av avhør. Dessuten foreligger fyldige helseopplysninger fra fengselshelsetjenesten som har hatt kontakt med ham siden 260711, DPS-Bærum med kontakt fra 090911, samt referat fra samtaler i forbindelse med rettspsykiatrisk observasjon ved Torgeir Husby og Synne Sørheim, i tiden 100811 til 21111. De sakkyndige har således hatt et bredt grunnlag for å vurdere observandens uttalelser og hvordan han fremstod rett etter de påklagede handlinger, og frem til de sakkyndige begynte sine egne undersøkelser.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Tilleggserfclæringen - Tørrissen/Aspaas

4/11

Pa dette grunnlag har man vurdert hans ulike uttalelser om mulige psykotiske symptomer, slik det framgar av erklæringen i kapittel 19.5 (SCID-I) og 21.5 (vurdering av psykoselidelser hos observanden). På samme måte er personlighetstrekk drøftet i kapittel 19.10 (SCID-II). Det er ingen tvil om at det er retten som gjør bevisvurderinger i saken, herunder observandens ulike forklaringer, slik kommisjonen påpeker. De sakkyndige mener imidlertid at det har vært nødvendig å ta stilling til de av observandens utsagn som har direkte betydning for diagnostikk. Det er ikke mulig å gjøre en vurdering av eventuelle vrangforestillinger, uten a ta stilling til en rekke av observandens uttalelser, særlig nar det gjelder mistenksomhet, konspirasjonsideer og om organisasjonen Knights Templar. De sakkyndige har derfor, slik det framkommer i de nevnte kapitler, benyttet seg av den mulighet som følger av mandatets punkt 1, tredje avsnitt, om å ta stilling til fakta i saken. Man ser imidlertid at denne stillingstagen burde vært poengtert tydeligere enn det som framkommer implisitt i erklæringen, og utydeligheten beklages. Andre deler av observandens tankeverden, særlig hans politiske tanker, kjennetegnet av idéer om konspirasjon fra politikere, journalister mm, og om nødvendigheten av en terroraksjon for å redde norsk og europeisk kultur, har vært stabile, vurdert både ved tidlige avhør og det han har uttalt i sitt «kompendium». Det har ikke vært nødvendig å veie mot hverandre gamle og nye utsagn pa disse omrader. De vurderinger som er skissert ovenfor av observandens ulike utsagn til politi og sakkyndige, innebærer utvilsomt en viss usikkerhet. De sakkyndiges fant det derfor avgjørende at vurderingsgrunnlaget ble supplert med observasjon i institusjon etter straffeprosessloven § 167, omtalt i erklæringen i kapittel 15. Observasjonsrapport fra regional sikkerhetsavdeling Dikemark har vært meget klar og entydig nar det gjelder fravær av psykosesymptomer. Erfaringsmessig er det lite sannsynlig at en psykosepasient klarer a skjule psykosesymptomer i tre uker under observasjon av et høyt kvalifisert, tverrfaglig psykiatrisk team. Resultatet av observasjon anses som et så robust supplement til de sakkyndiges egne undersøkelser, at man ikke har funnet grunn til å ta et eksplisitt forbehold i spørsmål om psykose.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas

5/11

Saken har imidlertid fortsatt en del helt spesielle utfordringer. Dette gjelder særlig observandens ytterliggående politiske holdninger og identifikasjon med en ekstrem subkultur. De sakkyndige understreker derfor at selv om man ikke har funnet grunnlag for å ta forbehold i konklusjons form, foreligger det usikkerhetsmomenter. Det vises i denne sammenheng til erklæringen side 296, første avsnitt og side 302, første avsnitt, hvor man omtaler mulige nye opplysninger som kan komme fram under hovedforhandling. Man tenker i denne sammenheng særlig på varslede vitneprov fra eksperter på terrorisme og høyreekstreme miljøer. De sakkyndige kan ikke utelukke at denne type vitneutsagn kan vise seg å inneholde opplysninger som gjør at man må justere eller nyansere de uttalelser som avgis i retten nar tiden er inne. Hvis nye opplysninger skulle utløse endrede konklusjoner i forhold til mandat, vil ny tilleggserklæring bli utarbeidet, i henhold til vanlig standard.

Ad 2, generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse - validitet: De sakkyndige ser at generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse ikke er eksplisitt drøftet i erklæringen, men kun framkommer spredt pa ulike steder under omtale av de enkelte personlighetsforstyrrelser. Dette beklages. Nedenfor følger derfor en drøfting av validitet og en gjennomgang av generelle kriterier (ICD-10), for F 60-69 personlighets- og atferdsforstyrrelser hos voksne. Som omtalt både ovenfor og i erklæringen, har observanden i stor grad ønsket å framstille seg i et gunstig lys, og han har svart benektende på mange spørsmål om patologiske personlighetstrekk. Til dels har han også svart på siden av spørsmålet. Han har imidlertid ikke svart konsekvent benektende om forhold som kan gi mistanke om personlighetspatologi. Om sin ungdomstid har han således bekreftet å ha plaget og skremt andre barn, at han gjorde hærverk (tagging), at han snek seg ut om natten uten mors vitende og at han idealiserte hip-hop kulturens antisosiale holdninger. Opplysningene er i stor grad bekreftet gjennom dokumenter fra barneverntjenesten. Nar det gjelder voksen alder, har han ikke lagt skjul pa a ha drevet forretningsvirksomhet basert pa produksjon av falske dokumenter, systematisk og utstrakt skattesvik, samt brudd pa regnskapsloven. Hans beskrivelse av tvilsomme forretningsmetoder samsvarer med vitneforklaringer.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas

6/11

Nar han omtaler de paklagede handlinger, legger han pa ingen måte skjul pa de grusomheter han har utført, og han viser sterkt avvikende holdninger til voldshandlinger samt fravær av medfølelse. Selv om de paklagede voldshandlinger har skjedd innenfor et svært begrenset tidsrom, er de resultat av lang tids planlegging og forberedelser. På dette grunnlag mener de sakkyndige at det er dekning for de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelser: Observanden har siden tidlig i tenårene, vedvarende vist avvikende mønstre for tenkning, følelsesliv og handlinger. Han oppfatter ikke dette som avvikende selv, men mener seg berettighet til å handle som han har gjort, pa tvers av samfunnets holdninger. Han har selv ikke kjent noe lidelsestrykk, men det er ikke et obligatorisk krav om subjektiv lidelse i kriteriene. De sakkyndige har ellers konkludert negativt mht psykose, og det er ikke ikke påvist somatisk sykdom som kan forklare symptomene. De sakkyndige mener derfor at hans egne opplysninger, som stemmer over ens med andre opplysninger i saken, tilsier oppfyllelse av de generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, (gjengitt nedenfor). De sakkyndige ser ingen validitetsproblemer med de omtalte opplysninger.

Generelle kriterier for personlighetsforstyrrelse, F 60-69: Denne kategorien inkluderer en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende og synes å uttrykke individets typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre pa. Noen av disse tilstandene og atferdsmønstrene viser seg tidlig i individets utvikling som følge av både konstitusjonelle faktorer og sosiale erfaringer, mens andre erverves senere i livet. Spesifikke personlighetsforstyrrelser (F60.-), blandede og andre personlighetsforstyrrelser (F61.-), og varige personlighetsendringer (F62.-) er dypt innarbeidede og vedvarende atferdsmønstre som viser seg gjennom rigide reaksjoner i personlige og sosiale situasjoner. De representerer ekstreme eller betydningsfulle avvik fra hvordan et gjennomsnittsindivid i en gitt kultur sanser, tenker, føler og, i særlig grad, forholder seg til andre. Slike atferdsmønstre er i regelen stabile og omfatter mange atferdsmessige og psykologiske funksjoner. De er ofte, men ikke alltid, forbundet med varierende grader av subjektivt ubehag og svikt i sosiale ferdigheter. Alvorlige forstyrrelser i individets personlighet og atferdsmønster som ikke er en direkte følge av sykdom, skade eller annen affeksjon av hjernen eller av annen psykisk lidelse.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas

7/11

Nar det gjelder de enkelte underkategorier for personlighetsforstyrrelser, har man heller ikke hatt mistanke om svak validitet mht kategoriene unnvikende, avhengig, tvangspreget, schizotyp, schizoid, histrionisk og emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse. Hans egen beskrivelse av egen funksjon avviker ikke spesielt fra det som framkommer i vitne-forklaringer eller fra observerbar adferd under observasjonen. Det som er utfordrende for validitet, er de uttalelser han har gitt pa spørsmål knyttet til paranoid og narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Her antas han å underrapportere, fordi han oppfatter sine holdninger som helt normale. De sakkyndige har derfor måttet vurdere hans utsagn om egne holdninger opp mot andre opplysninger, herunder det som framkommer i hans manifest, dessuten måten han omtaler hendelser og fenomener pa. Dette er drøftet under gjennomgang av av SCID-II i erklæringen. Den beskrevne form for vekting av opplysninger som framkommer i SCID-II intervju opp mot annen informasjon, følger av retningslinjer for bruk av intervjuet. Pa denne mate har man funnet kriterier for narsissistisk personlighetsforstyrrelse oppfylt. Ved vurdering av paranoid personlighetsforstyrrelse, har man bare funnet kriteriene delvis oppfylt. De sakkyndige ser ikke helt bort fra at at dette kan være en falsk negativ konklusjon. Det siktes særlig til hvorvidt hans politiske konspirasjonstenkning skal anses som et oppfylt kriterium for paranoiditet, eller om det i større grad må tilskrives hans identifikasjone med ytterliggående subkulturelle politiske miljøer. Pa samme måte kan man heller ikke se bort fra at han er skåret for lavt når det gjelder kriterier for psykopati, som inngår i HCR-20 vurderingen. Den pågående hovedforhandling har sa langt gitt mistanke om at paranoide personlighetstrekk, herunder tendens til a føle seg motarbeidet når han konfronteres med folk som er uenige med ham, kan være mer uttalte enn det som har kommet fram tidligere. Eventuelle falskt negativ vurdering av paranoid personlighetsforstyrrelse og psykopati er imidlertid ikke avgjørende for besvarelse av mandatet. Hvis det derimot skulle framkomme sa sterke tegn til paranoiditet at kriteriene for F 22 paranoid psykose er til stede, vil dette utløse ny tilleggserklæring. Når det gjelder dyssosial personlighetsforstyrrelse, har han slik det er omtalt under innledningen til dette avsnitt, bekreftet patologiske trekk. I tillegg har de sakkyndige under samtaler, kunnet konstatere hans tendens til a legge ansvar pa omgivelsene.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas

8/11

Han oppfyller således kriterier for denne lidelse. De sakkyndige ser imidlertid ikke bort fra at enkelte kriterier for dyssosialitet er skåret falsk negative, men han skarer likevel over grensen for oppfyllelse av diagnostiske kriterier.

3 - ko m parentopplysn in g e r: De sakkyndige er enige med kommisjonen i at egenhendig innhenting av komparent­ opplysninger er en fordel. Det har ogsa vært vurdert i denne saken. Når man har avstatt fra dette, har man lagt vekt pa følgende: Den aktuelle saken er usedvanlig bredt opplyst gjennom politiets etterforskning. Dette gjelder ikke bare de straffbare handlinger, men også observandens oppvekst og bakgrunn er kartlagt gjennom en rekke avhør. Dessuten foreligger opplysninger fra barnevern, Statens Senter for Barne- og Ungdomspsykiatri, barnehage og skole. I tillegg til de avhør av familie og venner som er referert i erklæringen, finnes ytterligere avhør, men som ikke er referert, fordi det i disse ikke framkommer nye opplysninger. Den mest nærliggende kilde for førstehands innhenting av komparentopplysninger er observandens mor, som har hatt nær kontakt med ham i alle år. Mor er avhørt av politiet seks ganger, til sammen over 200 sider avhørsreferater. Hun er ogsa intervjuet av sakkyndige Husby og Sørheim. Pa denne mate har de sakkyndige hatt tilgang på meget omfattende informasjon fra henne. Man har konstatert at hun i de tidlige avhør har gitt en noksa normal beskrivelse av observanden. Riktignok har hun bekymret seg for at han ikke har vært i fast arbeid, men hun har ellers beskrevet ham som snill, omtenksom, en problemløser for venner, hardtarbeidende. Kvelden før de paklagede handlinger hadde det hyggelig sammen, og det var ikke noe a sette fingeren pa. Senere, og spesielt overfor sakkyndige Husby og Sørheim, har hun ment at han «må være sinnssyk» og har omtalt ham som «helt hinsides, og trodde på alt tullet han sa». Pa denne mate ville man uansett stå overfor motstridende informasjon fra mor ved et eventuelt nytt intervju. I lys av denne informasjon, samt opplysninger om at hun har alvorlige helseproblemer (som ogsa har gjort at hun er fritatt fra å møte i retten), har de sakkyndige avstått fra å be henne om a møte til samtale. Av familie ellers har far og søster vært lite aktuelle som komparenter, da de er bosatt i hhv Frankrike og USA. De har heller ikke hatt nær kontakt med ham de senere ar.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas

9/11

Nar det gjelder hans tre halvsøsken, har deres kontakt med observanden opp gjennom årene vært sa sparsom, at det har ikke vært naturlig a bruke dem som komparenter. Av venner er t r o l i g ^ ^ ^ H ^ I den som har kjent observanden best over tid. Han har gitt fyldige opplysninger til politiet, og de sakkyndige er kjent med at han er stevnet som vitne under hovedforhandling. Han er ellersB

I

og vanskelig tilgjengelig i perioder. De sakkyndige har derfor avstatt fra a kontakte ham. Selv om det i prinsippet er ønskelig med førstehands opplysninger om observandens bakgrunn, mener de sakkyndige at de opplysninger som foreligger i saken er tilstrekkelige til a besvare mandatet.

4 - diskrepans mellom sosial fungering og følelsesmessige reaksjoner på de aktuelle handlinger: De sakkyndige kan bekrefte at det er diskrepans mellom den observerte sosiale fungering og de følelsesmessige reaksjoner som er sett under omtale av de paklagede handlinger. I dagligdags samhandling virker han tilforlatelig, vennlig og høflig, og det er sett helt normal kognitiv fungering. Han virker imidlertid overfladisk og uforpliktende, og er åpenbart opptatt av å gjøre et godt inntrykk. Først nar samtalene kommer inn på hans ekstreme politiske ståsted viser han faslaste holdninger. Når han omtaler de handlinger han er tiltalt for og som han har erkjent, framstår han kynisk, beregnende og uten ekte innlevelse og respekt for andre menneskers integritet. De sakkyndige har oppfattet de nevnte observasjoner som uttrykk for hans personlighetsforstyrrelse som er omtalt ovenfor. Dersom hans sviktende empati skulle være uttrykk for autismespekter- eller psykotisk forstyrrelse (anhedoni og negative symptomer), ville man forvente at han i langt mindre grad ville være i stand til a opptre sa upafallende mht sosial samhandling, som det man har sett under observasjon.

5 - struktur under varetekt, betydning for diagnostisk vurdering: Det er på det rene at observandens hverdag under varetekt har vært preget av meget strenge sikkerhetstiltak, og fengselets regler har utvilsomt karakter av struktur. Samtidig har strukturen blitt brutt iblant, spesielt av lange politiavhør.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

TilleggserWæringen - Tørrissen/Aspaas

10/11

Varetektstiden har ellers representert isolasjon fra omverdenenen i nesten fem måneder. Selv om den ytre struktur har vært streng, har isolasjon medført at han mye av tiden har vært uten den struktur som ligger i sosial samhandling. Under tre ukers observasjon i sykehusprovisorium var betingelsene helt annerledes. Han fikk her bevege seg fritt innenfor observasjonsenheten, hvor hverdagen var løst organisert, med unntak av måltider og innelåsning pa celle nattestid, og han hadde sosial kontakt hele dagen med 3-4 personer ad gangen. I klinisk hverdag ser man at psykosepasienter kan profittere pa den struktur som finnes i sykehusavdelinger. I fengsel derimot, hvor strukturen er mindre ivaretagende og støttende, ser man ofte at psykosetruede personer får oppbluss av symptomer, mens personer med personlighetsforstyrrelser ofte kan tilpasse seg greit. I observandens tilfelle har man ikke sett spesiell endring i hans adferd, selv om de ytre forholdene har vært meget varierende, som følge av skifte fra ordinær varetekt til observasjon etter straffeprosessloven § 167. De sakkyndige vil ikke legge for stor vekt pa dette, men vil bemerke at han synes a ha tålt både varetekt under et svært strengt regime og lengre tids isolasjon. Dette styrker ikke en antagelse om psykosesykdom.

Avsluttende kommentarer: De sakkyndige vil understreke at den aktuelle observand framstar som et særtilfelle. Handlingene han er tiltalt for og den avstumpethet han viser overfor de drap og terrorhandlinger han erkjenner å ha begatt, gjør at han skiller seg fra alt de sakkyndige tidligere har sett i psykiatrisk praksis. På denne måte utfordrer han de gjeldende klassifikasjonssystemer og forståelsesmodeller, særlig nar det gjelder grenseoppgang mellom realitetsbrist og politisk fanatisme med tilhørende massedrap og grovt hensynsløse holdninger. Dermed utfordres også grensene mellom jus og psykiatri. De sakkyndige skal ikke legge skjul pa at dette representerer generelle usikkerhetsmomenter ved den rettspsykiatriske vurdering. Som nevnt regner de sakkyndige med at hovedforhandlingen vil belyse en del områder nærmere, særlig de politiske retninger han identifiserer seg med. Om nytilkomne opplysninger nødvendiggjør justeringer av vurdering og konklusjoner, vil de sakkyndige matte utarbeide ny tilleggserklæring og redegjøre for dette i retten.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

1/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

Rettspsykiatrisk erklæring til Oslo tingrett

Avgitt 10.04.12 i henhold til oppnevning den av 13.01.12 Sak nr. 11-188627MED-OTIR/05

Sakkyndige: 1.

Overlege, spesialist i psykiatri, Terje Tørrissen

2.

Spesialist i psykiatri Agnar Aspaas

Observanden: Navn

: Anders Behring Breivik

Adresse

: Ila fengsel og forvaringsanstalt, Jøssingveien 33, Pb. 150, 1332 Østerås

Sivilstand

: Ugift.

Yrke

: Arbeidsledig.

Observanden er tidligere judisielt observert. Observanden er tidligere straffet.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæ ring - Tørrissen/Aspaas

2/274

1. Formalia O slo ting rett har i m edhold av stra ffep rosesslo ven § 165, jf. § 138, op pnevn t spesialist i psykiatri Terje Tø rrissen og spesialist i psykiatri A gna r A spaa s som sakkyndige for å foreta rettspsykiatrisk undersø kelse og avgi rettspsykiatrisk erklæ ring om siktede A nde rs Behring Breivik. O ppnevning og m andat fre m gå r av ting rette ns brev av 13.01.12. Frist fo r å avgi skriftlig uttalelse er satt til 10.04.12. 1.1. D e sa kkyn d ig e Sakkyndig 1: Terie Tørrissen, spesialist i psykiatri 2002. Sakkyndige har utført rettspsykiatrisk arbeid

fo r retten siden 2002.

Sakkyndig 2: A gna r A spaas, spesialist i psykiatri i 1991, rettspsykiatrisk arbeid for retten siden 1988. 1.2. H ab ilite t De sakkyndige e r ikke beslektet eller pa annen måte forbun det med observanden. De har aldri hatt befatning med observanden i behandlingsam m enheng. De to sakkyndige kjenn er ikke hverandre fra før og har ikke tidligere sam arbe idet om erklæ ringer. Tingretten har gått gjennom forhold som kan ha betydning fo r oppnevnelsen. Det har ikke fre m kom m et opplysning er som skulle tilsi at de sakkyndige er inhabile. Det er i sam m e sak avgitt full re ttspsykiatrisk undersø kelse av overlegene Synne S ørheim og Torge ir Husby. Tingretten har ikke fun net forhold som skulle tilsi at de nyoppnevnte sakkyndige e r inhabile i forhold til de to andre sakkyndige eller til m e dlem m er av den rettsm edisinske kom m isjonen. Det har heller ikke kom m et innve ndin ger m ot de sakkyndige fra partene.

2. Generelle bemerkninger De sakkyndige byg ger sine vurderin ger pa saksd okum e nte r og egne undersøkelser. De sakkyndige har fø rst gjennom ført sam taler hver fo r seg; de rette r er d e t g jennom ført fellessam taler. Det er gjen nom fø rt psykom etrisk testing, og det redegjø res for dette i eget avsnitt. O bservanden sam tykket skriftlig til utlevering av jo u rn a le r fra fengsels- og spe sia listhelsetje neste . Disse d o k u m e n te re r innhentet, gjen nom gått og resym ert.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

3/274

De sakkyndige har vurdert om det er nødvendig a gjennomføre egne samtaler med komparenter, men er kommet til at vitneforklaringer fra de aktuelle personene inneholder tilstrekkelig informasjon. Observanden anket over oppnevnelsen til lagmannsretten og høyesterett. Klagen hadde ikke oppsettende virkning. Anken ble avslatt av begge instanser, og de sakkyndige fortsatte sitt arbeid.

Oslo tingrett besluttet (saksnummer 11 -188627MED-OTIR/05) gjennomført tvungen rettspsykiatrisk observasjon etter straffeprosesslovens § 167 i inntil 4 uker etter ønske fra de sakkyndige. Observasjonen ble av sikkerhetsmessige grunner bestemt gjennomført på Ila fengsel og forvaringsanstalt, og selve arbeidet ble utført av et tverrfaglig team fra regional sikkerhetsavdeling (RSA) Dikemark. Observasjon pagikk i tidsrommet 290212-210312. Rapport fra RSA er gjengitt i eget avsnitt. De sakkyndige innser at erklæringen er blitt svært lang og den/ed tung å lese. Lengden skyldes dels det enorme etterforskningsmaterialet. Et fyldig sammendrag av dette er vurdert som nødvendig pa grunn av sakens spesielle karakter og alvorlighet. Ogsa omstendighetene rundt oppnevnelse av nye sakkyndige tilsier spesiell grundighet med hensyn til dokumentasjon av de utredninger og vurderinger som er gjort. 2.1. Handlingstidspunkt versus observasjonstidspunkt Det kan hevdes at en observasjon gjort kort tid etter en paklaget handling kan være mer valid enn en observasjon gjort pa et senere tidspunkt. Dokumentasjon i denne saken er meget omfattende, med mange avhør av observanden (dokumentert med lyd/bilde) samt avhør av vitner og komparenter. Nye saksopplysninger har kommet til underveis, frem til 04.04.12. Dessuten foreligger helseopplysninger fra fengselshelsetjeneste og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste fra hele fengslingsperioden. Denne informasjon gjør at de sakkyndige, i tillegg til egne samtaler, har et fyldig observasjonsgrunnlag som kompenserer for manglende nærhet i tid til de påklagede handlinger. Det foreligger også materiale fra tre ukers observasjon i institusjon. De sakkyndige mener derfor at observasjonsgrunnlaget ikke er vesentlig dårligere enn det ville vært i tiden like etter de paklagede handlinger.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

4/274

Hendelsene 22. juli utløste sterke reaksjoner i det norske samfunn. De sakkyndige ser ikke bort fra at noe avstand i tid kan ha vært en fordel ved det rettspsykiatriske arbeid.

Et sentralt spørsmål er om observanden i samtaler med de sakkyndige har tilpasset seg det han til enhver tid har visst om sakskomplekset, etterforskningen, den tidligere rettspsykiatriske rapporten m.m. For å vurdere dette har man sammenlignet hans uttalelser til de sakkyndige i februar/mars 2012 med det som fremkommer den første tiden etter pågripelse (dokumentert ved avhør festet på DVD), samt hans uttalelser til helsetjeneste og tidligere sakkyndige i juli/august 2011. Den foreliggende dokumentasjonen indikerer at observanden, etter at han fikk tilgang til medier, har moderert sine utsagn, kanskje som en strategisk tilpasning til det han antar tjener hans sak. De sakkyndige har derfor måttet vurdere hans uttalelser i lys av det han tidligere har sagt.

For a gjøre en uavhengig gjennomgang av saksdokumentene har de sakkyndige bevisst ventet til medio mars 2012 med a lese den foreliggende rettspsykiatriske erklæring fra Husby/Sørheim. Pa dette tidspunktet hadde de sakkyndige kommet langt med hensyn til innhenting av informasjon, og en foreløpig diskusjon om tilregnelighetsspørsmål hadde funnet sted.

3. Mandat Mandat fra Oslo tingrett av 13.01.12 er identisk med mandatet til tidligere oppnevnte sakkyndige: De sakkyndige anmodes om å utrede de punkter som angis nedenfor som ledd i en rettspsykiatrisk undersøkelse. De sakkyndige kan sam arbeide ved utarbeidelsen av den skriftlige erklæringen, men det forutsettes at de foretar uavhengige vurderinger. Det må klart beskrives hvordan de sakkyndige har arbeidet og på hvilke om råder de eventuelt har avvikende vurderinger. Det skal gis kildehenvisning for all informasjon som tas inn i erklæringen (for eksempel opplysninger fra saksdokumenter, helsejournaler og komparenter). Alle konklusjoner skal begrunnes. Usikkerhet i vurderingene skal presiseres. Dersom de sakkyndige må bygge sin vurdering på en oppfatning av sakens fakta som ikke fremkom mer klart av sakens dokumenter eller som kan være usikker eller omtvistet, skal dette uttrykkelig angis. Da bør det også frem kom m e om de sakkyndiges vurdering hadde blitt annerledes dersom et annet faktum var blitt lagt til grunn.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

5/274

Er det behov for ytterligere etterforskning for å kartlegge premisser for den rettspsykiatriske vurderingen, kan de sakkyndige kontakte politiadvokat Pål-Fredrik Hjort Kraby, ved Oslo politidistrikt. 2.

De sakkyndige skal klinisk utrede observandens livsløp før, under og etter de påklagede handlinger med spesiell vekt på atferd, herunder psykisk og sosial funksjonsevne og eventuell sykdomsutvikling og gjennomgått behandling. Relevant informasjon skal innhentes. Siste versjon av det internasjonale diagnosesystemet (ICD-10) skal benyttes ved diagnostikk og differensialdiagnostikk relevant for den rettspsykiatriske vurderingen. Inneholder mandatet spørsmål om prognose, må de sakkyndige spesielt redegjøre for metoden de benytter i utredningen og hvilke feilkilder som foreligger. Er det nødvendig med videre utredning eller testing for å besvare mandatet, bes de sakkyndige gjennomføre dette. Mener de sakkyndige at en annen fagperson bør utføre en slik delutredning, må oppdragsgiveren kontaktes for godkjenning.

3.

De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk, bevisstløs eller psykisk utviklingshemmet i høy grad på tiden for de paklagede handlinger (straffeloven § 44).

4.

Dersom de sakkyndige kommer til at observanden ikke var i en tilstand som nevnt i punkt 3, bes de vurdere om observanden på handlingstiden, * hadde en alvorlig psykisk lidelse med en betydelig svekket evne til realistisk vurdering av sitt forhold til omverden, men ikke var psykotisk, * eller var lettere psykisk utviklingshemmet, * eller handlet under sterk bevissthetsforstyrrelse (straffeloven § 56 bokstav c).

5.

Dersom de sakkyndige mener at observanden på handlingstiden hadde en bevissthetsforstyrrelse som kommer inn under straffelovens §§ 44 eller 56 bokstav c, må årsaken(e) til denne utredes. De sakkyndige skal ikke ta stilling til hvorvidt bevissthetsforstyrrelsen var selvforskyldt.

6.

De sakkyndige bes vurdere om observanden var psykotisk på tiden for undersøkelsen. Tillegg dersom særreaksjon for utilregnelige er aktuelt

7.

Dersom de sakkyndige mener at observanden var i en tilstand som er beskrevet i straffelovens § 44, eller er de i tvil om dette, bes prognosen for sykdommen/tilstanden utredet. De sakkyndige bes utrede hvilken behandling og hvilken andre tiltak som må til for å få en optimal prognose, hvilken oppfølgning observanden får fra helsevesenet ved undersøkelsen. Forvaring

8.

Prognosen for siktedes atferd og personlige funksjonsevne - herunder risiko for voldsatferd - bes vurdert, og de sakkyndige bes redegjøre for hvilke forutsetninger som må oppfylles for en optimal prognose og hvilke faktorer som vil tilsi en dårlig prognose. Det må redegjøres for i hvilken grad eventuelle diagnoser kan endres ved behandling.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

6/274

5. Utdrag av sakens dokumenter 5.1. Sakens dokumenter De sakkyndige har fatt utlevert sakens dokumenter elektronisk, oppdatert til 4. april 2012. Politiet har stilt til disposisjon sikkerhetsklarert PC, kryptert e-post-program samt mobiltelefon

med hemmelige nummer til kommunikasjon mellom de

sakkyndige. Begge de sakkyndige har lest alle politiavhør (p.t. over 30 og til sammen over 1000 sider), og det er skrevet resymeer. Alle avhør er tatt opp på DVD. De sakkyndige har ikke gjennomgått alle DVD-avhør, men har sett et antatt representativt utvalg. Det første avhøret (kun lydfestet) pa Utøya, samt de nærmeste påfølgende avhørene er ansett som spesielt viktig. Saksdokumentene inneholder ellers opplysninger om hans barndom og oppvekst, og er resymert. De sakkyndige harogsa gjennomgått dokumenter omkring observandens økonomi/reiser m.m. Dette ble vurdert å gi viktig informasjon om hvordan han har levd i voksen alder og frem til den aktuelle paklagede handlingen. Avhør av vitner har gitt utfyllende opplysninger og er resymert i den grad det har rettspsykiatrisk interesse. Observandens «manifest» er et sentralt dokument, og det er gjort et utdrag av dette, bygget pa gjennomlesning av deler av dokumentet samt PST’s sammendrag. Mappen om Regjeringskvartalet og Utøya inneholderen rekke dokumentfilervedr. formalia, etterforskningstaktiske dokumenter, beslag, tekniske bevis m.m. Dette er gjennomgått overfladisk og er vurdert a være uten rettspsykiatrisk interesse. 5.2. Henvendelser fra andre De sakkyndige har i observasjonsperioden ofte blitt kontaktet av pressen. Det har blitt gitt korte opplysninger om framdrift av undersøkelsene og ellers blitt henvist til retten. Det har ogsa kommet henvendelser via brev, telefoner og mail fra privatpersoner og fagpersoner som har hatt synspunkter de har ønsket å dele. De sakkyndige har avvist kontakt og har ikke gått inn i drøftinger.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

7/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

5.3. Straffe- og bøteregisteret (dok 00,01,02/00,01,03) Observanden er tidligere straffet: 18011996

Oslo politidistrikt

Lovanvend

- Straffel.

# 291

Tid/sted

- 08101995-08101995

Oslo

Straff

- Bot Kr

3 0 0 0 ,-Subs. 15 DG F

26031998

Oslo Fr

Lovanvend - Vegtrafikkloven

#31 1 ,L 3.L - jfr. # 22 1 .L -jfr. # 2 4 1.L P .1

Alt. S.H.M.

Straffel. # 63 2.L

Tid/Sted

-14061997-14061997

Oslo

Straff

- 21 DG BET. F Bot Kr. 5000,- Subs. 10 DG F. Vilkar

- Prøvetid 2 år 0 mnd.

Ingen bøter i siste 5 års periode, bøteattest utskrevet 240711.

5.4. Dok 00,01,04 Rapport Ris skole Rapport Ris ungdomsskole av 09.03.95 v/ k la s s e s t y r e r ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ ^ l Det har ikke vært spesielt høyt fravær, og det rapporteres om gode faglige prestasjoner. Det omtales en «episode i en norsktime som medførte 2 dagers utvisning». Det uttales ellers «Han har en evne til a forsvare seg intenst nar han har gjort noe «galt». Enten om han kommer for sent, har gjort noe galt, har glemt noe, ikke forberedt til en prøve e.l. Virker nesten redd. Jeg tror ikke han har noe darlig forhold til sine medelever». 5.5. Dok 00,01,04 - Avslutning av undersøkelse etter lov om barnevern § 4-3 Det er opprettet sak pga «...melding fra barnevernvakta i Oslo 23.12.94 om at observanden ble stoppet pa Oslo S av politiet da han kom med tog fra Danmark med 43 spraybokser i veska. Moren visste ikke at han var i Danmark». Det omtales ellers at han har to anmeldelser fra før angaende tagging/skadeverk. Det foreligger opplysninger fra Majorstua politistasjon om at han vanker i et kjent taggemiljø. Mor har vært innkalt til samtale, «...er bekymret for at sønnen skal havne i en kriminell løpebane. Gutten har et noe mer bagatelliserende forhold til det meldingen dreier seg om.» Barnevernet opprettet et samarbeid med observanden og moren.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

8/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

Etter en stund avbrøt observanden samarbeidet, da han og moren mente at skolen hadde gjort andre elever kjent med at observanden hadde kontakt med barnevernet. Skolen hadde en annen versjon av det som hadde skjedd; at det var observanden selv som hadde avslørt kontakt med barnevernet. Dette skjedde i forbindelse med etikkundervisning hvor tagging hadde vært tema. Barnevernet fant ikke grunn til videre tiltak. 5.6. Dok 00,01,05 - Kopi av rulleblad, Oslo barnevernkontor Saken omtaler i 1981 søknad om opphold i «weekendhjem» to helger i måneden for observanden. Det framgar at mor er alene med omsorg for observanden og hans søster. Hun er sliten og beskriver sønnen som «krevende». Ordning med weekendhjem kom i gang, men ordningen ble etter noen tid avsluttet, da mor mente at «hjemmet ikke passet til Anders». Det foreligger brev fra Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri (SSBU) av 13.02.83 til barnevernet (samme dok. nr.) Observanden var sammen med mor og søster innlagt pa SSBU i tre uker i februar 1983. Pa denne tiden hadde mor vært separert i tre år og hadde omsorg for observanden og hans eldre søster, og hun hadde blitt tiltagende sliten. Oppholdet utløste søknad fra p s y k o l o g om weekend-fosterhjem «eller helst et stabilt fosterhjem».

Anders er blitt et kontaktavvergende, engstelig, passivt barn, men med et mekanisk forsvar med rastløs aktivitet og et

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

9/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

påtatt, avvergende smil.» (Ytterligere opplysninger SSBU følger nedenfor). Henvendelsen fra SSBU utløste undersøkelsessak i barnevernet. I rapport av 040483 framgår at SSBU's uttalelse førte til observandens far ønsket å overta omsorg for observanden. Hans krav ble behandlet i byretten som 311083 konkluderte med at det «ikke foreligger noen akutt situasjon som krever øyeblikkelig inngripen». Etter dette trakk far tilbake sitt krav om omsorgsovertakelse, og det kom til et forlik mellom foreldrene. Statens senter mente fortsatt at det var grunnlag for fosterhjemsplassering. Barnevernet fant imidlertid at situasjonen rundt familien hadde blitt mer stabil og man fant ikke grunnlag for omsorgsovertakelse. Det ble i stedet bestemt tilsyn i hjemmet for en periode. 5.7 Dok 00,01,07 - Journal fra SSBU 010283 -250283 Det framkommer ytterligere opplysninger: M

Om observanden er journalført: Han ble født 8 dager over termin, fødselen var «vond» og han skal ha vært «blå». Det er imidlertid angitt «Fra sykehusets side foreligger det ikke opplysninger om noen unormal fødsel». Det er anført normal psykomotorisk utvikling og normal språkutvikling.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

l

10/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

Mor oppfattet ham etter hvert som pafallende aktiv, «...rastløs og senere mer og mer voldsom, lunefull og full av uventede innfall».

Fra sluttevaluering av observanden: «Observasjonen viser at Anders har kontakt- evner, men at han grunnleggende sett er passiv og brukeraktivitet som kontaktavverge. Han har vanskelig for å uttrykke seg emosjonelt; spraket er godt utviklet, men han forblir passiv i lek og mangler nesten fullstendig spontanitet og elementer av lyst og glede.» I vedlagt pedagogisk rapport angis god læringsevne og at han behersker de aktiviteter som bys ham. Han er lite spontan språklig, «har vanskelig for å uttrykke seg følelsesmessig». Det er bemerket «manglende evne til a leve seg inn i leken...utfoldelsen og gleden...mangler». Det framgar videre at rollelek ikke appellerer til ham pa en aldersadekvat mate. «I butikklek f.eks., er det kassaapparatets funksjon som er interessant, ikke leken rundt det... Han virker overraskende ukjent med «pa-lissom-lek».» Det konkluderes med «.. dårlig lekeevne, mangler fantasi og innlevelse». Det er konkluder med at «Anders bør ut av familien og over i en bedre omsorgssituasjon W

I

5.8 Dok 00,01,08 Epikrise fra Klinikk Bunæs av 130200 Det framgår at observanden ble operert i nesen 240299, han «vil ha en rett profil». Det ble fjernet brusk og ben på neseryggen, og han var fornøyd ved etterkontroll. Det er også angitt ønske om hårtransplantasjon, men det kan ikke sees at dette har blitt utført. 5.9. Dok 00,01,09 - tagging I politirapport av 160294 framgår at observanden samme natt var pågrepet av ansatte på Schøyen bussentral i Oslo for tagging, sammen med en kamerat. Begge nektet først a ha vært på området, men i avhør 240394 har observanden bekreftet at han hadde sneket seg hjemme- fra ved 02-tiden om natten for å møte en kamerat. På Schøyen holdt observanden vakt mens kameraten tagget pa bussene. Han erkjente ikke straffeskyld, men sa seg villig til a fjerne skadeverk. Saken første til behandling i Konfliktrådet Oslo Vest. Det ble 210694 inngått avtale mellom partene om at observanden gjennomførte fem arbeidsdager for Schøyen bilsentral. Arbeidet er bekreftet gjennomført i uttalelse av 300894.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

11/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

I anmeldelse av 081095 fra Grønland politistasjon, framgår at observanden og en kamerat samme natt var anholdt av vektere for tagging i en jernbaneundergang i Storokrysset i Oslo. Det hadde vært observert ytterligere en person, men denne kom seg unna. Observanden var i besittelse av en «nødhammer med metallspiss». Han nektet kjennskap til taggingen ved pågripelse og ved avhør senere pa dagen. Kameraten innrømmet imidlertid forholdet. Observanden vedtok senere et forelegg på kr. 3.000-, 5.10 Dok 00,01,11 Brudd pa vegtrafikkloven I anmeldelse av 140697 ved Majorstua politistasjon, framgår at observanden samme natt ble pågrepet for promillekjøring med moped. Han hadde ikke gyldig førerkort. Blodprøve viste en alkoholpromille pa 1,15. I politirapport av 250797 avga observanden uforbeholden tilståelse. Han ble dømt til bot pa kr 5.000 for overtredelse av vegtrafikkloven § 31 1. og 3. ledd.

6. Påtegningsdokumenter (Regjeringskvartalet) Dok 01.45 Brevik har benyttet følgende navn: Andres Behring Breivik, Anders Behring, Anders Breivik, Andrew Berwick, Axel Downing, H. Benson Siktede er eller har vært eier av følgende foretak: Breivik Geofarm 994089269 Anders Behring Breivik org.nr.883505042, Media Group AS org.nr.981107357, ECommerce Group AS org.nr. 987675489 Det foreligger opplysninger om at siktede er knyttet til nettsiden diplomasevice.com. Han har opplyst at han brukte foretaket Brentwood Solutions Ltd til hvitvasking av penger. De foreløpige undersøkelsene viser at han har mottatt flere summer fra nevnte foretak i perioden 2004-2006. Dok 01.50 Observanden har registrert 5 Twitter-kontoer pa sitt navn, samt 21 epostadresser, som eventuelt kan knyttes opp mot ham. Noen har identiteter som inneholder navnet hans, andre eksempler er: sales@bestfakediploma, [email protected] m.fl. Dok 01.62 Observanden er i følge dette dokumentet registret med 3 Facebookidentiteter: [email protected]; year2083@ gmail.com; [email protected]

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

12/274

7. Kliniske us., prøver og sakkyndig uttalelse (Jørg Mørland) Dokumentene referert nedenfor er gjennomgått av begge de sakkyndige. 7.1. Folkehelseinstituttet BI0497, klinisk us. + prøver Folkehelseinstituttet har mottatt prøver av observanden, hvor høyde opplyses til 183 cm, vekt 94 kg. Blodprøver er tatt 230711 kl. 01.37 (E, F) og kl. 01.51 (A, B, C, D). Klinisk us: Klinisk status er upafallende, men observanden har store pupiller er forenlig med påvirkning av Efedrin som er opplyst inntatt. Store pupiller kan ogsa være forenlig med psykisk stress. Virker sliten. Konklusjonen er: Lett påvirket. Analyser fra blod og urin viste følgende positive resultater: Efedrin (blod)

0,2 mikromol/l

Koffein (blod)

19,3 mikromol/l

Kotinin (blod)

1,3 mikromol/l

Efedrin (urin)

Påvist

Andre substanser ble ikke påvist. Fortolkning: Efedrin er påvist i blod og urin. Efedrin er et mildt sentralstimulerende middel som anvendes mot luftveisobstruksjon og mot blodtrykksfall i forbindelse med regionalanestesi. Efedrin er prestasjonsfremmende i forbindelse med idrett og star pa "dopinglista”. Efedrin finnes ogsa i enkelte slankemidler. Koffein er pavist. Kotinin er påvist (inaktivt omdanningsstoff fra nikotin). 7.2 Dok 03,02,06, Klinisk rettsmedisinsk undersøkelse Helseforhold/legemidler: Pa direkte spørsmål om eventuell sykdom opplyser siktede at han har allergi mot katt. I tillegg er han allergisk mot burot. Av denne grunn bruker han et antihistaminpreparat ca. en uke hver sesong. På direkte spørsmål om han bruker øvrig medisin svarer han at han ikke bruker medisiner fast, men at han har inntatt det han betegner som «kjemikaler» i en periode. Han presiserer dette slik: I perioden 25.04 til 15.06.2011 inntok han 40 mg Dianabol (4 tabl) daglig samt et kosttilskudd (Mariatistel).

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

13/274

I perioden 15.06 til 22.07.11 inntok han 50 mg Stanasolol (som han ogsa navngir som Vinistrol) daglig i tillegg til Mariatistel. I 2-3 dager frem til den 22.07.11 inntok han en blanding av efedrin, koffein og Aspirin som han kaller «Ekastac». Funn ved undersøkelsen: Siktede er under undersøkelsen rolig. Han forklarer seg greit og svarer uten påfallende nøling på alle spørsmål. Han samarbeider greit, bortsett fra at han ytrer ønske om at hans ansikt ikke blir fotografert. Pa direkte spørsmål opplyser han at han ikke har noen tatovering. Under mesteparten av undersøkelsen har han håndjern pa, disse tas av for avkledning og fotografering av hendene.

7.3. Analyserapport BI0497(urinprøver), Dopinganalyse Oppdrag:

Analyse for anabol-androgene steroider og andre anabolvirkende stoffer i urin (MD 1 MD 14).

Resultat:

I urinprøven ble det gjort bekreftende funn av 3’-hydroksystanozolol, 4IJ-hydroksystanozolol og 16li-hydroksystanozolol. Konsentrasjonen av det luteiniserende hormon (LH) var 1,4 IE/I. Spesifikk vekt og pl- ble bestemt til hhv 1,011 og 6,2. De endogene steroidene viste lave konsentrasjoner forhold til populasjonsbaserte referanseverdier.

Tolkning:

De identifiserte stoffene er metabolitter av stanozolol og funnene er forenlige med inntak av det anabol-androgene steroidet stanozolol. Analysen er en kvalitativ analyse og en kvantitativt estimat av stoffene må tolkes med forsiktighet. Allikevel er mengden av metabolittene forenlig med inntak av stanozolol de(n) siste dagen(e) før prøvetakingen og dermed med opplysningene pa rekvisisjonen. Den lave verdien for LH og de lave endogene steroidkonsentrasjonene indikerer en undertrykkelse av kroppens egenproduksjon av testosteron og dets metabolitter.

Bemerkning: Bekreftelse er gjort med kromatografisk separasjon og massespektrometrisk deteksjon. I tillegg ble det i screeninganalysen funnet efedrin samt metabolitt fenylpropanolamin og en ikke ubetydelig konsentrasjon av koffein. Disse funnene er ikke bekreftet. (sign) Peter Hemmersbach, prof. dr. laboratorieleder

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

14/274

7.4. Sakkyndig erklæring om påvirkning (SU11-29612) Saksopplysninger: Fra dok. 03.02.06 fremgår det at siktede i perioden 25.04-15.06.2011 brukte 40 mg Dianabol daglig, ved inntak av 4 tabletter per dag. I tillegg skal han ha inntatt et kosttilskudd, Mariatistel. I perioden 15.06-22.07.2011 skal han ha brukt 50 mg Stanasolol (Vinistrol) daglig i tillegg til Mariatistel. Siktede skal ha brukt et antihistaminpreparat (antakelig Loratadin) i alt vesentlig i løpet av en uke ca. 14 dager før det aktuelle (dok. 03.02.01, 03.02.06). De 2-3 siste dagene frem mot den 22.07.2011 skal han ha inntatt en blanding av efedrin, koffein og Aspirin som siktede har kalt «Ekastac». Fra sakens dok. 03.02.01 synes det å fremgå at denne «Ekastac»-blandingen er noe som siktede har blandet selv. Man savner nærmere tidsangivelse for inntak av «Ekastac» den 22.07.2011. Bombeeksplosjonen siktelsen gjelder skjedde kl. 15.26, den 22.07.2011, etter hvert pafulgt av skyting utover ettermiddagen samme dag. Etter pågripelsen ble siktede fremstilt til blodprøvetaking kl. 01.51 og urinprøvetaking kl. 01.37, den 23.07.2011. Det ble i den forbindelse kl. 01.30 utført en klinisk undersøkelse ved lege. Ved undersøkelsen forelå det noen avvik fra det normale ved at siktedes ansikt/hud ble beskrevet som blussende. Han ble videre beskrevet som noe trett i blikket med blanke øyne, store pupiller og treg lysreaksjon. Legen anførte også at siktedes oppførsel/sinnstilstand var adekvat/normal, men noe oppskaket. Legens konklusjon var at siktede fremsto som lett påvirket ved den kliniske undersøkelsen. Det ble videre anført at påvirkningen kunne tilskrives bruk av efedrin, men at noen av funnene som ble gjort ved undersøkelsen også kunne være forårsaket av psykisk stress. Siktede ble av legen beskrevet som sliten. Den sakkyndiges oppfatning av mandatet reflekteres i ovenstående overskrift. Påvirkningen i tidsrommet kl. 12.00 til 15.30 vil etter den sakkyndiges vurdering kunne beskrives som en lett til moderat påvirkning av et sentralnervøst stimulerende middel, noe avhengig av hvilken konsentrasjon man legger til grunn forelå. Påvirkningen er vanskelig å sammenligne med alkolholpavirkning pa grunn av fundamentale forskjeller i virkningsmekanismen for efedrin og alkohol, men påvirkningen som kan oppnås etter et inntak av amfetamin (gjennom munnen) av doser av størrelsesorden 10-30 mg amfetamin til ikke tilvendte brukere. Den sakkyndige legger da til grunn en viss forsterkning av efedrinvirkningene pga. de betydelige koffeinkonsentrasjonene som kan ha foreligger. Muligheten for tilleqqspåvirkninq som følge av jevnlig bruk av efedrin og steroider i perioden før den 22.07.2011: Den rapporterte bruken av efedrin representerer ikke langvarige høydosebruk. Analyseresultatene peker heller ikke i retning av høydosebruk. Mulighetene for en efedrinutløst psykose av noen varighet ma derfor anses som minimale.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

15/274

Den anførte bruk av anabole steroider vil etter den sakkyndiges vurdering neppe ha ført til noen tilleggspåvirkning, men en mulighet for forsterket aggresjon og hypomani/mani kan ikke utelukkes fullstendig. Dato: 07.11.11 Jørg Mørland, Professor, Dr. Med.

8. Avhør av siktede Begge sakkyndige har lest samtlige avhør av siktede og har sett et utvalg av DVDopptak. Nedenfor følger et sammendrag. Direkte sitat fra avhørsrapportene er satt i anførselstegn, lengre sitater ogsa med innrykk. 8.1. Dok 08,01, Avhør av siktede pa Utøya 220711 Avhøret ble foretatt på Utøya de første timene etter pågripelse 220711 og pagikk fram til han ble transportert til Oslo, natt til 230711. Dette er et spesielt viktig dokument, fordi det beskriver siktede umiddelbart etter de påklagede handlinger. Avhøret belyser hans tanker, refleksjoner og beveggrunner om de aktuelle handlinger. Nedenfor følger et fyldig utdrag: «Siktede var noe oppspilt og spurte om han ble opp for å bli henrettet for det han hadde gjort. Vi avkreftet dette umiddelbart og opplyste at vi ønsket å foreta en samtale med han. Siktede opplyste umiddelbart at han hadde tatt en E-stack og kom til å dehydrere og dø i løpet av to timer dersom han ikke fikk væske. Dette var et stoff som han hadde laget selv og som skulle virke prestasjonsfremmende. Han hadde tatt middelet for a kunne yte m akstil operasjonen.

Siktede svarer at han har ofret seg selv og ikke har noe liv etter dette. Livet hans er over i dag, og det var et offer han var villig til å gjøre. Han kan godt lide og bli torturert resten av livet. "Ikke tenk på at jeg kommer til å komme ut engang. Livet mitt endte da jeg ordinerte meg selv til Knights Templar Europa.". Siktede sier at "vi ønsker å ta makten i Europa innen 60 år. Jeg er kommandør for Knights Templar Norge. Knights Templar Europa ble opprettet i 2002 i London med delegaterfra 12 land. Vi er korsfarere og nasjonalister."

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

16/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

Siktede understreker at de ikke er nazister, og at de støtter Israel. De er ikke rasister, men ønsker islam og politisk islam ut av Europa. De jobber for å ta over makten i alle vesteuropeiske land i løpet av de neste 60 årene. Dette skal de gjøre ved konservativ revolusjon. Siktede har beskrevet prosessen over 1800 sider og han klarer ikke forklare dette pa noen minutter. Siktede blir spurt av ^ ^ ^ H o m

det er noe mer pa øya. Siktede sier at det ikke

er noe mer. Han benekter ogsa at det skal være noen sprengladninger pa øya. Han sier at "dette er et avsluttet kapittel". Pa spørsmål om bilen som står pa andre siden er rigget, benekter han dette. Han forteller videre at han tror at haglen hans ligger i bilen. Han sier at han er villig til å gå i forhandlinger med oss, men han vil ha ordnede forhold og noe tilbake for informasjonen. Siktede hevder at han vet hva han vil ha for informasjonen, og sier at han kan oppgi de to andre cellene i Norge dersom han far det han ønsker. Han hevder at politiet kan spare 300 menneskeliv, men at han vil ha noe igjen. I utgangspunktet vil han forhandle med PST. Siktede hevder at "i dag er jeg det største monsteret siden Quisling, og det er greit liksom". Siktede sier at "Jeg vil ikke akkurat kalle ideologiske aktivister, dette er ekstrem marxister. Vet du hvem som var her i forgårs? Det var Marthe Michelet. Dette er ikke uskyldige mennesker. Dette Arbeiderpartiet, arbeidernes ungdomsfylkning. De har hatt makten i Norge. Det er de som har sørget for islamiseringen av Norge." spør om det er nødvendig at det skal gå flere liv. Siktede svarer: "Selvfølgelig. Dette er bare begynnelsen. Borgerkrigen har startet mellom kommunister og nasjonalister. Hvis du ikke er internasjonalist så er du nasjonalist. Du kan ikke være begge deler. Jeg er nasjonalist og antiislamist. Jeg ønsker ikke islam i Europa, og mine meningsfeller er enig med meg. Vi mener at Europa og Norge er verdt å sloss for, og vi vil ikke la Oslo ende opp som Marseille som fikk muslimsk flertall i 2010. Vi vil slåss for Oslo." Siktede hevder at operasjonen som han ble satt til var 100 prosent gjennomført vellykket og at det var grunnen til at han overga seg. Han sier videre at det som skjedde i dag her, og i Oslo tidligere i dag ikke er operasjonen, men fyrverkeriet for noe som vil skje.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

17/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

På spørsmål om hvor han bor svarer siktede først

før han retter det opp

til Asta øst. Han hevder at han har bodd der de siste par årene. Dette skal være i nærheten av Rena. Han lot det være fordi han ser på politiet som sine brødre og ikke ønsket å skade noen fra politiet. Da han så Delta kunne han ha skutt mot dem og tatt noen av dem. Han hevder at cellen hans har 15000 sympatisører Norge og at mange av dem er innenfor politiet. Han er klar over at ingen vil forsvare så bestialske aksjoner som det han har gjennomført. For dem gjelder det landets overlevelse, folkets overlevelse mot islam som er mye mer brutalt en det hans organisasjon vil være. Siktede s ie r:" vi er martyrer, vi tar på oss, vi kan være monstre. Det er greit for oss. Men vi gjør jobben mye lettere for andre konservative revolusjonære''. Pa spørsmål om hvor mange sympatisører han tror han har igjen etter denne dagen unnviker han å svare. Pa spørsmål om hva slags folk han har tatt livet av pa øya i dag, om dette er ungdommer, svarer han at det er marxistisk ungdom. På spørsmål om de som har blitt liggende igjen i dag har fått noen mulighet til å bli voksne og ta avstand fra marxismen svarer han at han har gruet seg til denne dagen i to år. Han syntes det var helt for jævlig. For at "dere" skal få opp øynene for trusselen islam er for Europa så trenger de et sjokk. Siktede hevder at de som var pa øya var ekstreme marxistiske ungdommer som er mer ekstreme enn Arbeiderpartiet. De som var på øya var radikale marxister. Siktede sier at han vil at vi skal være klar over at han har gruet seg til denne dagen i to år. Det har vært den verste dagen i livet hans. Dessverre sa var det nødvendig. Forhåpentligvis vil Arbeiderpartiet lære av dette her og slutte med masseimport av muslimer. De som er her ma assimileres 100 prosent. Siktede gjentar at vi ser på han som et monster. Han blir forklart at vi ser på han som et menneske. Han tror ogsa at familien hans kommer til å bli henrettet. Dette blir avvist og han blir forklart at vi er villige til å holde vakt over familien hans dersom det trengs. Han blir forklart at for oss sa er ett liv ett liv. Han blir behandlet pa nøyaktig samme måte som alle andre.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

18/274

Siktede forteller at den suboperasjonen som han var en del av i dag er viktigere enn han selv, og viktigere enn 30 uskyldige liv og da snakker han ikke om de ekstreme marxistene som døde i dag. Han hevder at han har simulert tortur lenge fo ra forberede seg. På spørsmål om hvordan han vet at det var ekstreme marxister som døde i dag svarer han at Arbeidernes ungdomsfylking er mye mer ekstreme enn Arbeiderpartiet som er relativt moderate. Han blir videre spurt om hva han vet om det som skjedde i Oslo. Siktede svarer at det går inn under forhandlingsgrunnlaget. Han blir gjort kjent med at det ikke bare har gatt ut over marxister. Siktede hevder at han er klar over at det kan sla tilbake mot dem Han mener at monstre er nyttige idioter for de mer moderate kreftene. Han kan godt være monster og ofre livet sitt for at landet skal ga i riktig retning og islamiseringen av Europa stopper opp. Siktede forteller at han har planlagt operasjonen over to år, men at mye gikk feil. Det har vært ekstremt mye planlegging og hardt arbeid. Siktede forklarer at dersom Arbeiderpartiet endrer politikken sin sa vil dette utarte seg helt annerledes. Dersom masseinnvandringen pa 50 000 muslimer årlig stoppes, sa vil ikke siktedes organisasjon til å utføre flere operasjoner i Norge. Han spør om hvor lenge det er vanlig å ha brevforbud, og blir forklart at det kommer an på etterforskningen og er vanskelig å si noe om i en drapssak. Siktede reagerer pa ordet drap, og hevder at han har foretatt politiske henrettelser. Han sier at han har henrettet menneskene han har tatt livet av, men benekter å ha myrdet dem. Siktede hevder videre at Knights Templar Europa har gitt han lov til å henrette kategori A, B og C forrædere. Siktede sier først at jeg mener, men retter det opp til vi mener, Knights Templar Norge er den øverste militære og politiske myndighet i Norge. Det gir dem rett til a ekspropriere for å få tilgang til funds, og gir dem rettigheter til å forsvare landet deres. De er den øverste politimyndighet i Norge. Han er klar over at de ikke blir anerkjent av samfunnet. Organisasjonen er en del av en større organisasjon i Europa. Malet er a deportere muslimer ut av Europa. Siktede går tilbake til krav nr. 1 om å få så kort forbud mot brevveksling som mulig. Han sier det er viktigere med adgang til brevveksling enn muligheter for å få besøk.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

19/274

Som krav nr. 2 ønsker han tilgang til pc med Word minimum 8 timer hver dag. Det kan være en frittstående pc uten tilgang til internett, men med printer. Han hevder at han er en intellektuell, og ikke en kriger. Han er best til å formulere politiske tekster. Hans kall er å slåss med pennen, men av og til ma man sloss med sverdet. Siktede ønsker som krav nr. 3 å fa tilgang til Wikipedia. Krav nr. 4 er å sone med færrest mulig muslimer. Siktede blir gjort kjent med at vi ma vite at han ma gi oss informasjon om det er noen som kommer til å bli drept nå eller i nærmeste fremtid dersom han skal fa noen avtale. Siktede fremmer også en kravliste nr. 2. Den vil gi politiet sensitiv informasjon. Siktede er villig til å overgi to andre cellemedlemmer i Norge som planlegger terroraksjoner mot marxistiske partier eller partier som støtter multikulturalisme. Bade navn og lokalisasjon pa cellemedlemmene skulle han gi. Kravene for dette var at PST sjefen Janne Kristiansen skulle presentere et tilbud for justiskomite om å innføre dødsstraff i Norge ved henging, og at water boarding innføres som tortur. Alternativ må det innføres begrensninger pa immigrasjon av muslimer, og generell islamisering av Norge. Siktede forteller på ny om et manifest på 2000 sider som han har liggende på en pc og på en eller flere minnestikker. Han har ogsa laget en video som skal ligge på en minnestikk. Denne skal være distribuert tidligere i dag til 7000 militante europeiske nasjonalister. Han tror den ikke kom frem til alle. Filmen ligger ikke pa Youtube. Filmen beskriver manifestet mer enn den beskriver aksjonen. Siktede hevder at han har jobbet ideologisk hele livet, men har et problem med at media ikke formidler kultur konservative synspunkter. Når de nekter å formidle det ma man få frem budskapet på andre mater. Det er årsaken til at han ble med i Knights Templar Europa i 2002. Han har tjent flere millioner kroner på outsourcing av elektroniske tjenester. Han hadde tidligere 12 ansatte programmerere i Russland og Indonesia. Siktede solgte tjenestene til Europa og USA og tjente godt. Siktede sier plutselig at det er tragisk, og at hjerte hans grater for det som skjedde i dag. Han mener det er trist at Arbeiderpartiet tvinger de kulturkonservative til a gå til de barbariske skritt.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

20/274

Siktede blir konfrontert med at han er kommandør og har et ansvar. Til det svarer han at han et ansvar for å redde Norge og folket sitt Han tar fullt ansvar for alt. Han er stolt av operasjonen. "Du skulle bare visst hvor mye hardt arbeid det var. Men jeg er ikke stolt over hva jeg ble tvunget til å gjøre. Det var helt for jævlig. Jeg har grudd meg til denne dagen i to år. Jeg haper at myndigheten tar til fornuft, men det gjør ikke det". På spørsmål om hvor mye våpen kunnskap siktede har sier han at det er sensitivt. Han vil heller ikke svare på hvorfor han valgt nettopp en Ruger mini 14 som våpen. Han forteller at han er medlem av Oslo jakt og fiske, men forstår ikke helt hva undertegnede mener med stridsskytterog stridsskyting som sportsgren... Siktede uttrykker stor beundring for Israels IDF styrker og israelsk materiell. Han benyttet en israelsk vernevest som beskyttelse mot skudd og hadde ogsa tilleggs beskyttelse i form av plater som skulle stanse panserbrytende ammunisjon. Beskyttelsen trengte han i tilfelle oppdraget ikke ble fullført før politiet kom. Da ville han ha tatt opp kampen med politiet. Siktede ville ikke fortelle hvor han hadde kjøpt materiellet. Siktede ble på ny oppfordret til å tenke pa fremtiden sin. Han svarte at han ikke hadde noen fremtid, men at han kunne bidra til å endre Norge ideologisk. Han mente at han hadde startet en lavintensiv borgerkrig som kom til a vare i 60 ar. Det som hadde skjedd i dag nærmet seg en fase 2 borgerkrig. En lavintensiv borgerkrig som han hadde beskrevet hadde vart frem til nå med sensur av kultur konservative og ideologisk kamp. Han mente at Frankrike ville bli vunnet av hans brødre innen 15 år. Han sa for seg at det ville være lett å fa han ut av fengsel nar de først hadde etablert en base. Han bekrefter at organisasjonen Knights Templar skal være beskrevet pa internett. Han viser ogsa til et latinsk navn pa organisasjonen, Poperes commericones christi tempiqe solominici. Organiseringen skal være bygget pa encelleprinsippet med stor grad avisolasjon mellom cellene. Siktede er ordinert til Knight i organisasjonen og er kommandør i Norge. Det betyr at han har minst to andre celler under seg. Han er ogsa dommer i organisasjonen. Den norske kommandørene er suveren i Norge og den internasjonale organisasjonen har ikke myndighet til a detaljstyre den nasjonale kommandøren.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

21/274

Firmaene som siktede har hatt har vært instrumenter for å finansiere operasjonen. De millionene han har tjent har gatt til a finansiere operasjonen. Han vil ikke fortelle hvor mye penger han har brukt, men han har lagt ned mye arbeid og beskriver det som et blodslit. Siktede svarer på spørsmål om han har jobbet med dette som mal siden 2002 at han ble medlem da han var 21 år, men at han har vært en sovende celle. Han har aldri utgitt seg for å ha ekstreme tanker før nå. Det mener han er grunnen til at PST ikke har oppdaget han. Han antyder at organisasjonen rekrutterer personer som er egnet, men som ikke har en adferd som gjør at de allerede har blitt registrert av politiet. Det skal være definert klare mal som de ønsker å ramme. Dette vil være kategori A og B politikere og media. Bakdelen med det som skjedde i dag var at de rammet kategori C forrædere. Det finnes 12 kategori A forrædere. I Norge. De fleste av dem er i regjeringen. Jonas Gahr Støre er pa toppen av listen. Stoltenberg kommer lenger ned på listen. Det er andre ideologer i Arbeiderpartiet som er farligere enn Stoltenberg. Kolberg og Ronny Johnsen navngis. LO sin sjef er også farlig og star høyt oppe på listen. Alle som er i kategori A, B og C er multikulturalister. Kategori B består av 4500 personer. Kategori C bestarav 85 000 personer i Norge. På spørsmål om hvem det er som har tatt avgjørelsen pa hvilken kategori de havner inn i svarer han at det er siktede som har formulert alt i boken sin. Han sier videre: "Vi har mandat til a henrette kategori A og B forrædere. Vi har egentlig ikke mandat til a henrette kategori C forrædere. De fleste av de som var pa campen i dag defineres som kategori C forrædere. Det var fordi min suboperasjon som jeg gjennomførte i dag egentlig var plan B. Jeg hadde en annen operasjon som var mye større, men den gikk i vasken." Siktede vil ikke fortelle hva som var plan A. Siktede er opptatt av à fâ gjennom kravliste nr. 2. Han mener at man ved à innfri hans krav om innføring av dødsstraff og waterboarding vil kunne spare 300 menneskeliv. De to andre cellene vil ta livet av 300 mennesker dersom de ikke blir stanset. Han er ute etter å presse samfunnet til a bryte prinsippene sine. Det vil være en ideologisk seier. Han blir gjort kjent med at kravet er urealistisk. Siktede hadde hapet a bli torturert for å vise at regime var villig til à bryte prinsippene sine. Det ville gitt han ideologisk gevinst.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

22/274

Siktede forteller at han har vært nominert til bystyret i Oslo for Frp. Det var mens han fortsatt trodde at han kunne endre Europa demokratisk. Siktede hevder at han ringte politiet tre ganger for å få tak i Delta. Totalt hadde han forsøkt å ringe ti ganger. Seks av gangene kom han ikke gjennom. Andre ganger snakket han med helt inkompetente personer. Han ba om å bli ringt opp igjen to ganger nar de hadde fått tak i operativ leder for Delta eller en ansvarlig person, men hørte aldri noe mer. Siktede brukte telefonen uten sim-kort til å foreta disse oppringingene. Dersom operasjonen ikke hadde blitt 100 prosent vellykket ville han ha kjempet mot Delta til han døde. Ettersom operasjonen var vellykket så kunne han fortsette kampen med pen fra fengselet. Etter siktedes mening sa pagar operasjonen fortsatt, men nå med pennen. Han mener at dagen i dag har vært den verste dagen i livet hans. Det har vært helt surrealistisk. Siktede benekter at det er han selv som bestemmer om operasjonen har vært vellykket. Han mener det er historien dømmer og hvordan media vil formidle han. Han skiller mellom stridsteknisk suksess og mediesuksess. Media vil fremstille han som et monster, men hans offer vil han være en nyttig idiot for andre aspekter av noe uspesifisert. Han tar pa seg martyrrollen for å være monster. Stridsteknisk sa mener han at operasjonen var en suksess. Pa spørsmål om det var et mal a bli fremstilt som et monster så svarer han ikke nødvendigvis. Målet var ikke å være så brutal som han var. Siktede sier: "Når jeg vurderte folk så prøvde jeg å ikke ta så unge mennesker. Fordi jeg tok de som var eldre. Det altså, aldersspennet varierte fra 30 år til 15 ikke sant. Vi har moralske aksepter ikke sant. Selv om det kanskje ikke viste seg sa tydelig i dag da." Siktede hevder at de ikke ønsker å ramme sivile mål. De ønsker å ramme ekstreme marxister som ønsker å islamisere landet eller støtter multikulturalisme. De har et ønske om at det skal være mindre enn 50 prosent av de som rammes som skal være tilfeldige sivile mal. De satser på å gå etter konsentrasjoner av landsforrædere kategori A, B eller C. Primært A, men problemet er at de er godt beskyttet av politiet. Dersom malet blir for vanskelig er det opp til cellekommandøren å vurdere om man skal gå til et mål lenger ned på kategorilisten. Han har vurdert i to år hva som er akseptabelt.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

23/274

På spørsmål om han har tenkt å si alt dette i retten sa svarer han selvfølgelig, alt er jo planlagt. Han bekrefter at han har veid for og i mot å henrette folk. Han mener at han ikke har begått drap. Siktede mener at han deltar i en politisk krig, borgerkrig. Siktede spør om hvor lang tid det vil ta å få svar pa den første kravlisten hans. Dersom han ikke får tilgang til en pc med Word vil han selvterminere. Dersom han ikke har mulighet til å bidra i kampen resten av livet vil alt bli meningsløst. Han forklarer at dette er den verste dagen i hans liv og at han har gruet seg til dette i 2 år. Han har blitt sensurert i flere år. Nevner Dagbladet og Aftenposten som de som bl.a. har sensurert han. Han beskriver aksjonen som en suboperasjon og at dette ikke er hovedaksjonen. Forklarer at han ikke er den eneste Knight Templars i Norge og opplyser at det er 2 celler tilknyttet han. Siktede skal angi disse to cellene samt sørge for at 2 operasjoner ikke blir avverget dersom man innfører dødsstraff og waterboarding i Norge. Han får spørsmål om hvor mange han tror han har drept i dag. Siktede sier han har henrettet 40-50 stk, ikke myrdet. Målet var å drepe morgendagens Arbeiderpartiledere. Sier videre at hans styrke er at han ikke har kontakt med det høyreekstreme miljøet i Norge. Dersom han hadde hatt dette ville han kommet i politiets søkelys. Siktede ble spurt om hvem som definerer metodikken, cellen eller organisasjonen? Han sier da at hver cellekommandør bestemmer metoden med anbefalinger om a ta færrest mulig sivile liv, og helst ikke politi. Målet er kun marxister og media. Han sier videre at han har skrevet en bok. En annen har skrevet en annen bok og gjentar at målet var kun marxister og landsforrædere. Han sier at aksjonen på Utøya ikke var en optimal operasjon. Han blir spurt om hvem som er kategori A mal. Han sier da at det er de 12 Arbeiderparti-lederneog setter Jonas Gahr Støre som nr. 1 fordi Støre er farligere enn Stoltenberg. Han beskriver Støre som Norges farligste mann. Nar det gjelder operasjonen pa Utøya sa sier han at han hadde drept 3 mann fra Delta dersom han ikke hadde klart å fullføre oppdraget. Han hadde ikke klart a ta 6 mann fra Delta, men tre hadde han klart fordi han hadde bedre beskyttelsesutstyr enn dem. Siktede ble spurt om hvordan han satte av ladningen i dag.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

24/274

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

Siktede sier han kjørte bilen helt inn foran objektet. Han hadde med seg en boltesaks. Siktede var overrasket over hvor langt inn han ble tillatt a kjøre. Siktede hadde aldri trodd han ville overleve operasjonen. Han sier det ville vært lett å drepe Stoltenberg, selv om Støre ville vætt et bedre mål. Siktede anslår at a drepe Stoltenberg ville forutsatt ca. en måneds forarbeid, inkludert spaning. Verdien av å drepe bare en person ville være for liten. Han sier ogsa at for en person med hans intellekt og intelligens, ville det være bortkastede ressurser å bruke tid på a planlegge drap pa bare en person. Siktede hadde i utgangspunktet tenkt a bruke en minimotorsykkel til å kjøre fram til bil B. Han sier videre at det kan være at det finnes andre biler som han ikke har fortalt om. Han vil uansett ikke uttale seg om hvorvidt disse bilene er ladd eller ikke. I denne forbindelse sier siktede at doktrinen hans sier at et tap på inntil 50 % av det han omtaler som sivile, er akseptabelt. Målet er uansett ikke å drepe flest mulig, men å sende ut et sterkt signal. Det mener siktede at han har klart. Han pastar at dersom Arbeiderpartiet forandrer politikken sin hva gjelder innvandring, kan han garantere at det ikke skjeret eneste angrep til pa norsk jord. Dette modererer han til at han kan nesten garantere. Etter en kort stund sier han at han kanskje kan garantere at det ikke vil skje flere angrep i Norge. Han mener at i løpet av 10 ar vil Oslo være en muslimsk by, og at de som er ansvarlige for det siktede omtaler som masseinnvandring av muslimer, trenger en klar beskjed. Han gir uttrykk for å være veldig lite fornøyd med det han ble tvunget til å gjøre, men at det geniale med a velge Utøya, var at det var som et knivstikk rett i hjertet pa Arbeiderpartiet. Siktede mener at det selvfølgelig er tragisk at noen ma dø, men til syvende og sist er det helheten som er det vesentlige. Han sier at han en gang hadde troen pa a vinne pa en demokratisk måte, men etter den dagen han mista trua pa dette, har han ansett vold som den eneste muligheten.» Bemerkning fra polititienestemenneneM som foretok det første avhøret.

I

’’Siktede forklarte seg uten problemer under hele samtalen. Han fremsto som helt klar og reflektert. Siktede forklarte seg hele tiden sammenhengende og detaljert’’.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

25/274

8.2. Dok 08,02, Avhør av siktede 230711 Mye av avhøret er gjengitt, fordi det gir en innføring i siktedes bakgrunn og tankegang: "Siktede svarte pä spørsmål at forstod sine rettigheter. Siktede følte seg noe redusert da han kun hadde sovet 2 timer natt til lørdag samt at han hadde tatt en del prestasjonsfremmede medikamenter. Sistnevnte hadde han gjort for ä best mulig kunne gjennomføre garsdagens aksjoner som han beskrev som en militæraksjon. Siktede var villig til å forklare seg om ”98 % av alt” dersom han fikk gjennomslag for det han kalte kravliste 2. Siktede var videre villig til a avgi en uforbeholden forklaring dersom han fikk gjennomslag for kravliste 1. Siktede så det som lite sannsynlig at han ville få gjennomslag for kravliste 1. Kravliste 1: "Vi anerkjenner ikke de regimene som er i Vest Europa. De ser pa alle organisasjoner som jobber for dekonstruksjon av europeiske verdier og kultur som terror­ organisasjoner. Vi mener at vi er den øverste militære og politiske myndighet i Europa. Vi krever at de anerkjenner oss som det. Vi er villige til ä gi alle kategori A og B forrædere amnesti mot at de oppløser Stortinget og overfører myndigheten til et konservativt vokter räd, ledet av meg selv eller andre nasjonalistiske ledere”. Kravliste 2: • PC på celle med tekstbehandlingsprogrammet word samt tilgang til printer. Denne datamaskinen trengte ikke å være tilknyttet internett, men matte inneholde "Wikipedia”, helst engelsk utgave. • Bruk av "Knight Templar” uniform i retten, herunder ogsä fengslingsmøtet. • Apen rettssak med fri presse. • Soningsforhold med færrest mulige muslimske medfanger.

Siktede forklarte at han var innforstått med at han aldri mer ville "se friheten” og at dette var greit for ham. Siktede ville bruke sin tid i fengsel til å skrive. Siktede forklarte at han siden 2001 har vært medlem av en organisasjon som kaller seg Knight Templar” og er en ”korsfarerorganisasjon"som har som mål a deportere politiske muslimer fra Europa, støtte kulturelt kristendom samt maktovertakelse. Siktede ser på maktovertakelsen som et langsiktig mål som ma starte i større land som Frankrike og England. Siktede forklarte at maktovertakelsen vil fremstå som "lavintensitet" i begynnelsen, men at denne vil eskalere og bli "ekstremt blodig som vil rive landet i filler”. Siktede beskriver seg selv som en frihetskjemper.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

26/274

Siktede ble konfrontert med at han hele tiden refererte til ”vi" nar han forklarte seg. Siktede forklarte at da at det pr. i dag er ca. 80 ’’celler” rundt i Europa og at det i Norge er tre slike ’’potente celler” . Siktede ser pä seg selv som lederen i Norge og omtaler seg som celle nr. 1. Vedrørende siktedes planlegging av fredagens aksjoner gav han en lengre og detaljert utgreiing om dette. Kort fortalt forklarte siktede at han innledningsvis fra 2001 ønsket å bidra kun som finansielt. Malet var å spare 30 millioner innen han ble 30 är. Da han var 26 ar gammel sa hadde han spart 6 millioner og forstod at han ikke ville være i stand til a nå malet. Han bestemte seg da for ä bruke pengene til a skrive et kompendium bestående av tre bøker hvorav aksjonen fredag skulle være en del av publiseringen av dette ’’manifestet’’. Boken ble ’’publisert på en litt jævlig måte”. Aksjonen fredag 22.07.11 var en plan B. Plan A var a sette ut 4 kjøretøyer med sprengstoff pa følgende steder; Regjeringskvartalet, Gunerius, AP og til slutt slottet. Dersom siktede overlevde dette sa skulle han oppsøke Blitzhuset, Dagsavisen og SV hvor han ville drepe flest mulig. Siktede la til at kongefamilien ikke var et definert mål. Organisasjonen har ikke noe imot monarkiet. Siktede beskrev sine handlinger som en del av ideologisk kamp på lengre sikt og pa spørsmål svarte siktede at han ville ha gjort det igjen. Malet med gjennomføringen av Plan B var a ”gi et kraftig signal” til folket. Siktede ønsket å paføre Arbeiderpartiet "størst mulig tap" slik at dette for fremtiden ville "strupe ny rekruttering”. Siktede forklarte at Arbeiderpartiet har sveket landet og folket og prisen for forræderiet fikk de betale for i gar. Om at så lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske linjen sin og fortsetter å dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer så må de ta ansvaret for dette forræderiet og enhver person med samvittighet kan ikke landet sitt bli kolonisert av muslimer”. 8.3 Dok 08,03,01 Avhør av siktede 030811 Avhøret er omfattende (64 sider), og det er en rekke gjentakelser av tema, fordi politiet ønsker a fa vite mest mulig om beveggrunner, om andre aksjoner er planlagt og om det finnes fare forbundet med undersøkelser på diverse åsteder. "Siktede spurte om det var folk fra AP eller Regjeringen som fulgte avhøret og fikk til svar at det kun var folk som hadde roller under avhøret og som hadde behov for a høre pa. Det ble presisert for siktede at antall drepte var nedjustert og at det var 68 omkomne fra Utøya og 8 fra Regjeringskvartalet (Siktede smilte, ^ H . ) Avhører konfrontert siktede med dette og han svarte at det er en beskyttelsesmekanisme og at folk reagerer forskjellig. Han forklarte pa spørsmål at han mentalt har det veldig bra, han har aldri vært sterkere mentalt enn nå. Dette fordi han har forberedt seg på tortur og slike ting. Han er derfor positivt overrasket over at han ikke har blitt utsatt for det.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

27/274

Han har vært veldig opptatt av dette med trening, og har studert metoder hvor han kan bruke enkle apparater slik som stol og bok, til å kunne trene hele kroppen. Pa spørsmål om han har endret seg mentalt i forhold til stoffer han inntok før hendelsene, forklarte han at under militæraksjonen var det to stoffer han inntok. Det var en anabolsyklus han startet med, og sa gikk over på stanozolol som er muskelbevarende. Det gir han i tillegg 30-40 prosent mer fart og styrke. Dette for å opptre optimalt under en militær operasjon når man vet nar denne skal være. Den gir opptil 60 % mer styrke og raskhet. Man kan ogsa ta ECA stack som er en blanding som optimaliserer dette. Prestasjonsnivået øker ekstremt i kombinasjon. Det tar ca to uker før hormonene, som anabole steroider er, går ut av kroppen hans, sa det er virksomt i ca. en uke til. Han har derfor ikke opplevd noen endringer ang dette enda. Han forklarte at han er øverste leder for Knights Templar i Norge, men dersom han som resultat av denne operasjonen blir anerkjent av sine franske, britiske, tyske, greske og spanske brødre som stormesterridder for hele Knights Templar Europa, vil det som han skriver gi norsk politi en enorm mulighet til a innhente informasjon om hele bevegelsen. Han vet ikke om utenlandske brødre kommer til a anerkjenne ham som deres øverste ideologiske leder. Siktede ble spurt hva han legger i at han tror han kan bli anerkjent. Motstandsbevegelsen mot dekonstruksjon av europeiske folkeslag, kultur osv. har vært flytende siden 60- eller 70-tallet, men vil få mer substans som en bevegelse i tiårene fremover. Det kan tenkes at Knights Templar blir den bevegelsen. I den kulturkonservative delen av det politiske spekteret har det alltid vært konfrontasjon mellom nasjonalsosialisme, som er nazier, og mer kristenorienterte antinazier som er for Israel, mot imperialisme. Nasjonalsosialister ønsker ekspanderende ideologi mens ”vi” er for isolasjonisme. Nasjonalsosialisterser pa islam som sin allierte fordi de kun er samlet i si jødehat. Under stiftelsesmøtet var siktede det yngste medlemmet. Ellers var det serbiske krigshelter i 40-50-årene, og de ville aldri anerkjent ham som sin leder grunnet hans unge alder. Siktede ser ikke bort fra at hans utenlandske brødre anerkjenner ham som ideologiske leder i framtiden, fordi de mener innsatsen hans for saken til nä har vært tilfreds- stillende. Britene og tyskerne hadde ikke godkjent en fransk leder, så det kan være fordelaktig med en leder fra et nøytralt land. Rettelse gjort 2/8: Siktede ønsket å legge til at det ellers var 12 delegater fra 10 forskjellige land. To fra Frankrike, og blant annet en serbisk krigshelt i 40-50-arene. Han ville ikke utlevere sensitiv informasjon om konkrete planer, navn og lokasjoner.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

28/274

Siktede innledet med a si at det var avhører som hadde fatt ”den beklagelige oppgaven og æren med å avhøre det største monsteret i Norges historien siden Quisling. (Siktede smiler, ^ H ) . Han forklarte på spørsmål om årsaken til at han smiler, at han ikke husker alt han sa den dagen, så det er bare en biologisk reaksjon pa dette. Han forklarte at dette med Quisling var ment som en spøk i forhold til det som hadde kommet fram i media. Siktede presenterte seg ved å si navnet sitt og at han var kommandør i den norske antikommunistiske motstandsbevegelsen. Han er leder for Knights Templar Norge, som på norsk betyr "De arme riddere for Kristus og Salomos tempel". De kaller seg Knights Templar i Europa. Siktede er leder i Norge. Det offisielle navnet pa organisasjonen er det latinske ” Pauperes commilitones Christi Templique Solomonici”. Kallenavnet er Knights Templar. "De arme riddere for Kristus og Salomos tempel" er et religiøst navn. Det er helt essensielt å fa fram at dette er et symbolsk navn siden ”vi” er en kulturkristen organisasjon, ikke en religiøs kristen organisasjon. Da avhører gjorde siktede kjent med strafferabatten, som nevnt i straffelovens § 59, 2.ledd, bemerket siktede at rabattordingen for hans del forsvant ganske raskt. Han forklarte at han var villig til a dele 98 prosent av all den informasjonen han hadde, men han hadde "noen små beskjedne krav” som han ønsket oppfylt før han ville la seg avhøre. Siktede sa at han forsto at han aldri vil se friheten igjen og det var "egentlig greit” for ham. Kravene han stilte var at han skulle ha tilgang til Word i fengselet i en offline PC, tilgang til a bruke Knights Templars uniform i rettsaken, apen rettssak med pressen tilstede og tilgang til Wikipedia i fengselet. Siktede forklarte at han har drevet med kroppsbygging og fitness i mange år. ”1militær sammenheng” hadde han ’’trent veldig lenge for denne operasjonen”. Han hadde inntatt ECA stack som var cocktail bestående av efedrin, koffein og aspirin i en spesifisert dose. Dette har han også beskrevet i boken sin. I tillegg brukte han stanozolol, populært kalt winstrol, som er anabole steroider. Det har han gått på i ca. to måneder. Siktede sa: "Hensikten var å effektuere operasjonen i midten av syklusen for kombinert med ECA stack’en og steroidene ville det fremme min fysiske prestasjon 100 %, i militærsammenheng”. I tillegg gikk han pa fire proteinshaker hver dag. Han hadde gjort "research” og det var "kjempelett a bestille” på internett, alle medikamentene han trengte. Han forklarte at mobilitet er viktig under den andre operasjonen, så han prioriterte ammunisjon isteden for beskyttelse. Han forventet å møte stor motstand ved Regjeringskvartalet og i starten ved Utøya før han hadde tatt ut sikkerhetsvaktene der. Etter å ha kommet til øya og hadde nøytralisert vaktene der, tok han pa en stridsvest med lommer og tok maks med ammo med seg. Han var derfor sårbar da

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

29/274

han ikke hadde noe rustning. Målet var å ta to runder og henrette de som var der eller skremme de på vannet. Han ville overgi seg til Delta når han var ferdig, men etter de ti samtalene til dem hvor han ikke kom gjennom ansa han det som det umulig å overgi seg, fordi han regnet med Delta ville nøytralisere ham med en gang de så ham. Han prøvde hele tiden å komme i kontakt med Delta, så da han møtte dem i skogen hadde han ingen rustning eller mer ammunisjon. Han ville ikke kunne ha overlevd å ikke overgi seg da, det ville ha vært selvmord å prøve å angripe dem. Det var ikke noen ’’exit” på Utøya. Han vurderte å stjele et fly fra Fornebu med nok drivstoff til å fly til et vennligsinnet land. Ingen land ville tatt i mot han, så han avbrøt dette. Utøya var siste stopp. På spørsmål om sin kjennskap til å manøvrere fly, forklarte han at han kan fly et Cesna smafly. Han har sett pa Youtube, og sett bruker­ manualer pa dette. Er man intelligent nok kan man tilpasse seg situasjonen uten flytimer. Det er det å lande som er vanskelig, men å lette og fly stabilt i høyden, er ikke så vanskelig. ”Vi fokuserer kun pa ideologiske motstandere, ekstreme marxister som Arbeider­ partifolk er!" sa siktede. Arbeidernes ungdomsfylking, som er ungdomspartiet til Arbeiderpartiet, er mye mer ekstreme enn Arbeiderpartiet. En av de "største ekstremistene i Norge, Marte Michelet, holdt foredrag, indoktrineringsforedrag" for AUF to dager før siktede var der. "Det budskapet som kommer frem gjennom eksempelet som er gitt. Malet var ikke å drepe flest mulig. Malet var a gi et kraftig signal som ikke kan misforstås, om at sa lenge Arbeiderpartiet kjører den ideologiske linjen sin og fortsetter a dekonstruere norsk kultur og masseimportere muslimer, så må de ta ansvar for det forræderiet. Enhver person med samvittighet kan ikke sitte og se på at landet sitt blir kolonisert av muslimer. Det er sånn vi ser pa det i hvert fall” sa siktede. ”Men jeg føler liksom at å redde landet sitt og folket sitt er viktigere" sa siktede. Siktede svarte: ”Det er kjipt å ta menneskeliv da, men det er kjipere å ikke handle. Det er jo Arbeiderpartiet sin skyld hovedsakelig og andre partier som støtter multikulturalisme. Når de har sveket landet sitt og folket sitt pa den maten de har gjort, så kategorisk over mange år, sa er det en pris for det forræderiet, og den prisen betalte de i gar” "De vet at foran hvert valg, blir Frp torpedert. Media dehumaniserer konservative. De har gjort det siden andre verdenskrig. Det har vært en kontinuerlig mishandling av kulturkonservative i vest Europa. Det vil få konsekvenser” , sa siktede.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

30/274

Islam er ekstremt farlig for Europa. ”Vi er jo ikke imot individuelle muslimer, men vi er mot politisk islam. Malet vart er a deportere alle politiske muslimer som ikke assimileres 100 %, blir deportert, nar vi tar makten i vest Europa. Det vil skje i løpet av 60 år, men vi har såpass langt perspektiv. Vi vet at vi kommer ikke til a ta makten morgen, men mine brødre i Frankrike. Det er realistisk at det blir statskupp i Frankrike i løpet av 15 ar. Da vil jo spillets regler endre seg, for da får vi plutselig en base”, sa siktede. Siktede sa at han ble ordinert til Knights Templar i 2002 i London. Han var 21 år og det yngste medlemmet. Det var 13 stykker som var involvert. Han møtte kun fire stykker av dem fordi de var ganske paranoide. Han vet ikke hvor mange "ridderjustitiariuser" det finnes i Europa na. Hans organisasjon ser på seg selv som en "krigsforbryterdomstol med mandat til å henrette kategori A og B forrædere". De er ogsa en interesseorganisasjon for urbefolkning i det respektive land og en korsfarer organisasjon med mål om a deportere islam fra Europa. Siktede svarte ” Det som er det unike ved Knights Templar i Europa er at det fokuseres pa ekstremt begavede individer, som er veldig intelligente, og som ikke er i intelligence agency databases og som ikke er flagget. Som har på en måte den moralske og personlige integriteten til å bære en operasjon på sine skuldre alene. Det er veldig få personer som hadde klart å gjøre det som skjedde i gar. Derfor er ikke, på en måte, poolen av rekrutter veldig stor. Det vil si at hver enkelt cellekommandør er ekstremt potent. Så vi er veldig få i Europa, maksimalt 80. De som er, har ordinert seg. De er ekstremt potente. Vi kan ikke infiltreres, for vi er enmannsceller. Så pa en måte.....All strategien fra intelligence agency i Europa er ikke mye verdt, fordi det er så fokusert på encellestrukturda. Men sa er det er ulemper ved det ogsa, ikke sant, at det er begrensningeri en persons labour-kapasitet". Det kommer et lengre avsnitt om hvordan bomben ble laget og hva dette krever. Videre hva som finnes pa garden og hvilke forholdsregler man ma ta. Der finnes blant annet nikotin, som er ekstremt giftig. Han gir svært detaljerte beskrivelser av det politiet ønsker a vite noe om. Observanden forteller videre om sin "radikaliseringsprosess"og om bakgrunnen for etablering av "Knights Templar” . Han forteller om sin tid i FrP og hvorfor han ble "revolusjonær" og ble militant nasjonalist. Han ville starte en ikke-voldelig organisasjon, men klarte ikke å tjene nok penger, og valgte da en mer revolusjonær linje. Han forteller om sitt dobbeltliv, og hva han gjorde for ikke å bli "flagget" (oppdaget). Han delte inn operasjonen i flere faser og forteller detaljert om hvordan han skaffet utstyr og va pen m.m. Han dro blant annet til Praha, men det ble ikke noe våpenkjøp, og han valgte å skaffe våpen på legal mate. Han planla detaljert hva han skulle si hvis han ble oppdaget i sine forberedelser. Blant annet hadde han et cover om "mineral extraction" i Kautokeino, hvor det finnes et gullbelte. Dette ville ha villedet PST eller politiet.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

31/274

Han har sett pa hvordan Al-Qaidas celler fungerer og hatt disse som inspirasjonskilde. Det var mye hard jobbing, og siktede trodde han skulle bli mye mer bekymret, men han var så utslitt at han ikke hadde energi til å bekymre seg. "På dagen da for operasjonen så .....Det er umulig å simulere det, ikke sant. Frykt er en biologisk mekanisme som man ikke kan mestre 100 % selv om man prøver. Man kan simulere sa mye man vil, men å ta et menneskeliv, ikke sant. Det er det mest ekstreme en person kan gjøre. Det er helt forferdelig lissom. Det første livet er helt forferdelig, og de andre også, lissom!" Han har brukt fire år på kompendiet på fulltid. Det var meget omfattende, og han betegner arbeidet som «politisk analyse». Videre i avhøret fokuseres det på de forskjellige planene hans og hva de innebar (plan A beskrives i detalj). Videre at han har studert byggteknikk for å kunne ramme en bygning maksimalt. Aftenposten (i Postgirobygget) va re t mal fordi de støtter multikulturalisme og islamisering, men var ikke aktuelt angrepsmal, fordi det var for mange sivilister i bygget. Siktede beskriver detaljert sine bevegelser i Oslo sentrum 220711 og hvordan han kjørte derfra til Utøya. Videre gir han en beskrivelse av sin ankomst til Utøya, overfarten med M/S Thorbjørn og hva som skjedde da han møtte den ekte politimannen. Han hadde en bra uniform, men ikke sa bra at det kunne utelukkes at noen begynte å lure på om han virkelig var politimann. Han forteller svært detaljert om hva han tenkte og gjorde. Han regnet med å dø da Delta (politiet) kom. "For potensielt sa kan det redde hundretusener av nordmenn hvis vi avverger en islamsk kolonisering. Det er forferdelig, men det som skjer med Norge er ogsa forferdelig. Det som skjer med Oslo og Groruddalen er ogsa forferdelig. Hvis man ser det isolert sett, så tenker man, greit det er et monster som gjør dette her, en sosiopat som ikke eier empati ogsa videre. Men hvis du kjenner til hver eneste av mine søstre som har blitt voldtatt av muslimer og brødre som har blitt ranet og banket opp, og drept av muslimer som har blitt fasilitert av disse landsforræderne, disse ekstreme marxistene. Hvis du ser hvor mye faenskap det norske folk har blitt utsatt for på grunn av disse menneskene. For dette var ikke sivile mennesker, dette var ekstreme marxister.” Han forklarte at han ikke ser på seg selv som et monster eller en sosiopat, men vet at det er slik andre, spesielt pressen, vil oppfatte han. Det at han har smilt under samtale med politiet, oppfatter han som beskyttelsesmekanisme for å takle følelser. Han forteller om rekognosering, om framstilling av bomben, hvor han har fått penger fra og hvor mye han har brukt, om kredittkort han hadde skaffet seg. Det følger nye avsnitt om siktedes ideologi, om hva han hadde gjort for a klare a gjennomføre aksjonen (trening pluss anabole steroider), mental trening m.m., at han hadde en mentor (Richard Lionheart), om militær trening og simuleringer (spill "WOW", Call of Duty m.fl.).

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

32/274

Han mener at det kun er menn (psykologer) fra monokulturalisme (fra Japan/Sør Korea), som vil forstå ham og de æresbegreper han har. Psykologer i Vest-Europa er indoktrinert til å mene at de som støtter nasjonaldarwinisme bør sperres inn på galehus, slik Arbeiderpartiet gjorde med halve Nasjonal Samling etter krigen. Hamsun og justisministeren var to av dem. Siktede la til at det bør være en mannlig psykolog, fordi kvinner ikke har forutsetninger for å forsta æresbegreper. "Hun vil bare erklære meg sinnssyk med en gang”. På spørsmål om siktede erkjente straffeskyld etter siktelsen, svarte han at han erkjente handlingene, men ikke straffeskyld. Han begrunnet det med at handlingene var et forsvarsangrep, et preventivt angrep. 8.4. Dok 08,04, Avhør av siktede 240711 Avhøret blir gjennomført for å klarlegge om tjenestemenn som skal undersøke garden siktede har leid pa Asta, kan komme til å være i fare. Siktede forteller stort sett det han tidligere har forklart om nikotin m.m., og at det bør brukes beskyttelsesutstyr/hansker. Han nevner ogsa andre stoffer/kjemikalier, herunder I W og forklarer hva dette er. De to førstnevnte har han ikke skaffet seg. «Siktede ønsker a legge til i slutten av sitt avhør at krimteknikere og andre må bruke ansiktsmasker og tykke hansker nar de tar i nikotinen, for får de to draper av dette på hånden sa dør de. Han skal tidligere ha avgitt forklaring hvor han har forklart at dette star oppbevart inne i to silorom på garden. Siktede forklarer også uoppfordret at det finnes aluminiumspulver ved restmateriale som ikke må virvles opp i luften for da kan det detoneres.» 8.5 Dok 08,05, Samtale med siktede 250711 ” Han mente at et av hans krav, som var a ha pa seg uniformen, nå ikke ble etterkommet. Rapportskriver presiserte at dette ikke var politiets beslutning, men Oslo tingretts, og at dette var utenfor politiets mandat. Siktede sa at han forsto det. Siktede ble forklart at dersom han ikke ville møte til fengslingen i dag, sa ville hans forsvarer være tilstede uten siktede. Siktede sa at hans forsvarer ikke skulle møte uten han. Dersom forsvarer gjorde det, ville siktede velge en ny forsvarer, slik at fengslingsmøte allikevel ble utsatt. Etter en stund sa siktede at han ville stille pa fengslingsmøtet, men han ba om å få barbere seg først. Rapportskriver forklarte at det ikke var slikt utstyr i arresten, men at han kunne få anledning til å vaske seg og pusse tenner, noe som var greit for siktede.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

33/274

8.6. Dok 08,06,01 Avhør av siktede 290711 Dokumentutdraget omhandler blant annet siktedes politiske ståsted og hvem han anser som fiender, dessuten om hans egen rolle. "Han nevner sa 12 pa A listen, samt tre organisasjoner (side 2 og 3) "Siktede forklarte at Dagbladet kanskje er kommunistavis nr 1 med unntak av Dagsavisen som er støtteorganisasjonen til Arbeiderpartiet. Sjefsredaktøren der er ikke så kjent. Siktede nevnte Marte Michelet samt Martine Aurdal, som er selverklært leninist, men han tror ingen fra Dagbladet kommer på A-listen. Det er hver enkelt kommandør som bestemmer listen til enhver tid, men han forventer at andre i Norge vil ha samme liste selv om den ikke er distribuert. Det ble kommentert for siktede at det er oppfattet som at han ser på seg selv som overordnet i forhold til andre celler i Norge. "Det kan man si", sa siktede. På spørsmål om han har noen påvirkning på de andre cellene i forhold til utarbeiding av listene, sa siktede at han ikke kan uttale seg om det. Siktede tror det er mer riktig å lage en prioritert rekkefølge over partiene. Mange oppfatter SV som en verre trussel enn Venstre, mens andre vil anse Venstre som en større maktpolitisk innflytelse. De er klart mer ekstreme marxister enn Ap. Det gar også pa det maktpolitiske og sannsynligheten for at partiet vil komme til makt ved neste valg. Han har nå atte navn pa lista og ca 10 organisasjoner, og mange av dem går inn pa kategori A-lista. Hvis man ender opp med 13 navn, gar en av dem ut av Alista og havner pa toppen av kategori B-lista. I prinsippet er det alle politiske partier, medieselskaper og NGO’s som støtter multikulturalisme, i tillegg til støtteapparatet til Ap, som er LO og Dagsavisen. Han forklarte at han her glemte a si NRK som er "mikrofonapparatet"til Ap. Støre oppfattes ifølge siktede som den største trusselen i hele Norge. Siktede vil påsta at enhver person som henretter Stoltenberg er en stor idiot, pa mange mater, for da vil det naturligvis gå videre til Støre som er grenseløst naiv, slik mange ser det. Avhører stilte spørsmålstegn ved at Stoltenberg ikke sto pa listen. Ifølge siktede var det helt bevisst. Han oppfattes ikke som noen ideolog eller drivkraft i Ap, men mer som en nikkedukke som blir influert av ideologene i Ap. Siktede beskriver videre sine bevegelser i dagene forut for 22.07.11 med forflytninger av biler fra Rena til Oslo/i Oslo. Det gis en sammenhengende beskrivelse av rutene han fulgte, hvordan han håndterte sprengstoff m.m. Han beskriver detaljert alle bevegelser og hva han gjorde i rekkefølge. Han var redd for å bli avslørt under denne fasen.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

34/274

"Knights Templar i Norge inntil 1. januar 2020 tilbyr immunitet fra straffeforfølgelse til alle politiske partier i Norge såfremt de oppløser Stortinget, og, i en overgangsfase, tillater opprettelsen av et konservativt vokterråd som består av seks nasjonalistiske ledere og minimum to representanter fra politiet og to representanter fra militæret, og tillater tilgang til NRK som vil bidra til å opprette et nytt forsvar ut fra den meldingen vi kommer til å sende. Og dette vokterradet vil sørge for a få en periode pa 20 ar hvor vi reverserer de skadene som har kommet på Norge som et resultat av politiske partier som har innført multikulturalisme. Det er det offisielle kravet fra Knights Templar.” 8.7. Dok 08,07 Avhør av siktede 030811 Avhøret beskriver hva siktede tenker om å sitte pa isolat over tid og hva det vil gjøre med ham. Han har innsett at det norske fengselsvesen ikke har noen ordning for ideologiske fanger. Han innser at han kan havne pa isolat over lang tid og sier noe om hva det gjør med ham (kampvilje pa kritisk lavt nivå, apati, tror ikke han vil overleve 12-24 mnd. i isolasjon). Videre beskriver han hvordan han bygde opp Facebook-adressertil 8000 personer for å kunne spre sitt budskap. Det tok ham fire måneder. Senere i avhøret er reisevirksomhet et tema. Da han skulle til Liberia laget han en dekkhistorie om at han skulle arbeide for UNICEF. Han forteller ogsa hvordan han fant frem til garden pa Rena, for a disponere et jordbruksareal som kunne legitimere hans bestillinger og innkjøp. Videre beskriver han diverse vapen og hvordan han kan få tak i disse, samt virkning av de forskjellige typer ammunisjon. Han beskriver ogsa sin økonomi og hvordan han hadde skjulte konti rundt omkring. "Ang frimurerlosjen og hans tilknytning der, var det en person fra ordineringsmøtet i London i 2002 som var frimurer. Han anbefalte siktede a bli medlem... Det med medlemskap var pa agendaen hans, men han jobbet ikke mye med det da det ikke var en sentral del. De er flinke med symbolikk og ivaretakelse av europeiske tradisjoner. De har mye felles med Knights Templar og det er derfor dette er interessant for siktede. De aller fleste i frimurerordenen er kulturkonservative. Det er ingen marxister der. De støtter Israel, har store internasjonale nettverk og kan fra grad tre ta kontakt med alle nettverk i hele verden samt vært fadder for en ny frimurer. Marxistene ønsker å dekonstruere frimurer- ordenen. Han kunne vært grad 6 frimurer, men har takket nei til mange forfremmelser og invitasjoner fordi han hadde for mye å gjøre. Forfremmelser skjer annen hvert år. Man skal passere en eksamen og ga gjennom et ordineringsmøte. Det bestar av kunnskap fra den graden man er i. Det finnes i biblioteket til frimurer- losjen, og man ma lese seg til dette og svare pa spørsmål.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

35/274

Det kan være alt fra historie til ritualer og symboler tilhørende den graden man er i. Dette er egentlig bare en formalitet. Han husker ikke nar han ble medlem, men tror det var 7 ar siden. 2004, 2005 eller kanskje 2006”. Han blir bedt om å beskrive sin familie, venner, interesser m.m.: ”Det startet kanskje med at han hadde en bestekamerat som var muslim fra Pakistan, Siktede gikk på Smestad skole, og han tror de har vært venner fra og til siden 2. klasse. Siktede er oppvokst i et veldig liberalt, bra og stabilt hjem. Faren var handelsråd i London og Paris, så han har besøkt han mye, spesielt i Frankrike. Faren hadde en viktig rolle i livet hans frem til han var 15-16 år. Siktede bodde sammen med moren og søsteren pa Skøyen. Han har alltid vært en av de flinkeste på skolen. Fra 6. klasse begynte han pa Ris skole, og da begynte hiphop-perioden han har skrevet om i kompendiet. Han kom i et ganske dårlig miljø med litt useriøse folk som fokuserte med på festing enn skoleprestasjoner. Det som kjennetegnet oppveksten er at han alltid har vært i dominerende miljøer fra Smestad skole til Ris i forhold til det sosiale sjiktet. Ungdomsskolen er kynisk for mange, så han ansa det som sentralt med alliansebygning i tidlig alder for å posisjonere seg sosialt. Han ser ikke pa seg selv som en mobber, og er imot det, men de dominerte det sosiale. Hiphop-perioden kulminerte i 8. klasse da han blant annet var pa en del konserter pa Blitz. Da var han i kontakt med mye dårlige mennesker, inkludert A- og B-gjengen, som hans pakistanske kompis kjente. Pa den tiden var ogsa B-gjengen i taggemiljøet. Kontaktene hans var relatert til hiphop-miljøet enten innenfor breakdance, graffiti eller musikkmiljøet. Siktede var da 13 til 16 år, og pa den tiden tagget visstnok B-gjengen noe som heter GSV Siktede hadde mye kontakt med Oslo øst-miljøet som var mye hardere enn på Oslo Vest, sa det var letter å dominere i vest. De var idoler for mange i den perioden. Nar man ser tilbake på det var det ganske patetisk, men det var viktig da han var 13-16 ar. Han kuttet alle band med miljøet da han var 16 ar og fokuserte pa helt andre typer venner som var mer profesjonelle. Han fokuserte ogsa mer på skolen. Han begynte med opsjonstrading fra han var 17 år og drev med ganske hard aksjespekulasjon med oppsparte midler. Han leste om aksjer fra han var 15. Han fikk en deltidsjobb i telefonsalg i Akta fondsforvaltning ved siden av skolen da han var 17 og fikk kontakt med investormiljøet. De var det som trigget den finansielle karrieren hans. Han gikk fra et ganske darlig miljø til et bra et. Siktede ble spurt om han har navn pa noen han hadde kontakt med i B-gjengen. H

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

36/274

Familien var bra, stabil og ressurssterk, og han har alltid hatt et godt forhold til alle familiemedlemmer. Han har aldri selv blitt utsatt for vold direkte, men kjenner mange som har blitt det. Siktede presenterte det nettverket han har nå, de gode vennene han hadde inntil operasjonen... Disse vennene er ikke politisk engasjert i det hele tatt, og han ønsker ikke å involvere dem pa noen som helst måte. Han regner med de kanskje har fått gjennomgå allerede siden han har nevnt dem i kompendiet. Det er det innerste nettverket av venner, og så har han et sekundært nettverk... På anmodning om å fortelle om interesser, trening og slike ting (resymé): «Han har stått på snowboard siden han var 15 år, drevet med fitnessog gaming. Han har ikke konkurrert i sport og liker ikke å se på det, mener bare interessert i a gjøre det. Han er interessert i alt, spesielt politisk analyse, aksjeanalyse, teknisk analyse og slike ting. Han er en veldig analytisk person, og liker historie, politikk og ideologier samt statsvitenskap... Konti i inn- og utland har han snakket om tidligere, blant annet en konto i Antigua. Dette var før han opprettet E-Commerce Group som var hovedgeneratoren for pengene han ervervet. Han kanaliserte penger fra denne til kontoer i Bahamas og tok de ut igjen gjennom uregistrerte kredittkort, slik at han ikke skulle skatte sa mye av det. Dette var fra 2003 til 2005 eller 2006. Han hadde 7 eller 12 ansatte på det meste, hovedsakelig i utlandet, fra Russland, Indonesia, Romania og India.» 8 8. Dok 08,08,01 Avhør av siktede 040811 Avhøret beskriver mer omkring bilen og bomben som var plassert i regjeringskvartalet og siktedes tekniske vurderinger av forskjellige bygninger, som han hevder han har studert og kan mye om. Videre om hvordan bomben var laget, forhold omkring testing av sprengstoff, samt forhold rundt selve sprengningen av regjeringskvartalet. Det er lite i dette avhøret, som belyser siktedes måte å tenke pa, men noe fremkommer i dette utdraget: "Nå sitter alle militante nasjonalister i den europeiske verden og studerer kompendiet og får den kunnskapen (om å lage bombe). Dessverre får også Al-Qaida den, sa det blir en ny realitet”. "Han har et dualistisk syn på alt som skjedde. På den ene siden synes han vold er helt forjævlig og siste utvei, og pa den andre siden er dette en del av babyen hans siden han har jobbet så hardt for det i mange år. Sånn sett er han pa mange mater veldig stolt over at han er blitt den mest suksessfulle militante kommandøren etter 2. verdenskrig”.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

37/274

Det beskrives videre at han var redd for å gjøre feil under produksjon av bomben og han hadde frykt for å bli oppdaget og avslørt av politi m.fl. under '’operasjonen”. 8.9. Dok 08,09,01 Avhør av siktede 090811 Først gjennomgås planlegging av aksjonen pa Utøya, deretter siktedes bevegelser 22. juli, deretter beskrivelse av drapene pa Utøya. Under forberedelsene vurderte siktede muligheten for å flykte ut av landet etter gjennomført operasjon. Bl.a. hadde han vurdert å stjele et sjøfly fra Fornebu og bruke dette til å komme seg ut av landet med. Han slo det fra seg fordi han tenkte at det ikke fantes land som ville nekte å utlevere ham i ettertid. Han tok derfor sikte på en «martyrlignende operasjon hvor målet er å kjempe til døden. Grunnlag for ordinering (i Knights Templar) er å oppgi livet sitt for kampen, og de som ikke er interessert i det må finne seg en annen organisasjon». Primæroperasjonen besto optimalt av tre bilbomber. Overlevde han det, burde han sette opp minimum en bonusoperasjon hvor plan A var Blitz og SVs hovedkontor. Teoretisk er det ikke mulig a overleve dette, siden Delta ville pågrepet ham mellom Blitz og Dagsavisen eller mellom Dagsavisen og SV, sa overlevelsessjansen ble anslatt til mindre en 5 prosent. Grunnideologien er å kjempe til døden inntil alle fasene av operasjonen er komplett utført. Overlever man, blir man arrestert, og da blir det ganske mye lidelse fremover. Utøya var ikke et optimalt mål for bonusoperasjonen, og han hadde vurdert ca 30 alternative mal. Ønskelige mal var Skup-konferansen som fant sted i Larvik pa varen, og delegasjonsmøtettil Arbeiderpartiet hvor sentralstyret møtes. Etter bomben ville alle profesjonelle Delta-styrker bli absorbert til Oslo, og det ville tatt lang tid før de kom til Larvik. Han klarte imidlertid ikke a slå til mot Skup-konferansen eller Arbeiderpartiets landsmøte, fordi han ikke i tide fant en egnet gård til forberedelser. I stedet ble Utøya «bonusoperasjonen». Han anså sjansen for å overleve hovedoperasjonen som liten, og i stedet for a dra hjem og vente pa politiet, ville han fortsette til han ble nedkjempet eller til de andre operasjonene var utført. Han har benyttet uttrykket ’’bonusoperasjon", fordi det er sa liten sjanse for a overleve. Militærteknisk anser han Utøya for å være genialt. Der finnes opp til 700 AUF-ere på et begrenset omrade, og det er for langt a svømme til land. En stor operasjon kunne derfor utføres med svært sma ressurser. Vannet var et masseødeleggelsesvåpen de tilstedeværende skulle skremmes ut i for å drukne. Skytningen var bare en «detonator». Planen var ideell for en enmannscelle. Under planleggingen vurderte han a leie en bat pa Utøya camping for a komme seg over. Alternativet var a bruke «Thorbjørn» til transport. Han sa ikke bort fra at han kunne komme til å matte løsne skudd for å få kontroll over baten, evt. ta besetningsmedlemmertil fange. Han rekognoserte pa Utøya camping 3-4 uker før aksjonen og la inn posisjonene til fergeleiet og Utøya camping på en GPS-navigator.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

38/274

Han planla hvordan han kledd i politiutstyr, skulle få fergebetjeningentil å hjelpe ham ved å si han hadde ekspropriert båten pga terrorangrepet i Oslo, og at Utøya måtte sikres mot høyreekstremister. «Kynisk, men effektivt.» Under planleggingen forberedte han alternative forklaringer på det han holdt pa med, med tanke på å ha en plausibel forklaring hvis han skulle bli pågrepet. Det han hadde planlagt a si, var at han organiserte en «World of Warcraft-konferanse». Han skrev i agendaen at han lette etter fasiliteter i Oslo, men det han egentlig beskrev var Utøya. Hvis politiet hadde raidet og funnet bilde av Utøya, hadde han hatt nok bevis til å skape "reasonable doubt’’ i en eventuelt terrorsak. Hovedformålet med Utøya var egentlig å fa tilgang til en «kategori A-forræder» som Støre eller Gro, eller Marte Michelet som var «B plussforræder». Han regnet imidlertid med at Støre hadde i alle fall to væpnede vakter som i sa fall måtte nedkjempes. Planen var å halshugge kategori A-forræderen mens det ble filmet. I neste omgang kunne han overføre filmen til en iPhone og laste den direkte opp pa internett for a sende den til 20 nyhetsbyråer. Det var noe av bakgrunnen for å ha med kamera. «Siktede sa det høres litt sykt ut, men at han skulle prøve å forklare grunnlaget for det. Halshugging med giljotin ble brukt som primær henrettelsesmetode i Frankrike fram til 1960-tallet. Det er ogsa en tradisjonsrik metode som ble brukt i Norge i mange år, blant annet med den øksen politiet har pa emblemet på skulderen. Al-Qaida har brukt halshugging sa lenge de har eksistert. A halshugge en person i den settingen er ikke en praktisk metode for a utslette en person, men psykologisk krigføring ... for a sa frykt i vare fienders hjerter.» Han viser til scener i filmen "Braveheart" hvor man sa at engelskmenn ble halshugget og at hodene ble satt pa en pale utenfor London. Forut for halshugging skulle han lese en tale han hadde forberedt (og som han har notert ned under avhøret): "Jeg, Anders Behring Breivik, militærkommandøri den norske antikommunistiske og antiislamistiske motstandsbevegelse, forkortet Den norske motstandsbevegelse, ridderjustitiariusfor den norske og europeiske krigsforbryterdomstol Knights Templar, dømmer deg herved til døden ved halshugging for din sentrale deltagelse i krigsforbrytelser mot det norske folk og for grovt landssvik mot kongeriket Norge. La det bli kjent at individer som er sentrale i implementeringen og videreføringen av multikulturalisme, en antieuropeisk hatideologi som er designet for å dekonstruere den norske etniske gruppe, norsk kultur og tradisjoner, norsk identitet, norsk kristendom og til og med den norske nasjonalstat, at individer som er sentrale i asylinstituttet som et verktøy for islamsk kolonisering, vil bli straffet på liknende mate i fremtiden. GHB, MM, JGS (initialene til Gro Harlem Brundtland, Marte Michelet og Jonas Gahr Støre rapportskrivere bemerkning); jeg dømmer deg herved til døden ved halshugging

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

39/274

for din sentrale rolle i de nevnte krigsforbrytelser mot det norske folk." Han beskriver i detalj utstyr han hadde med, våpen, ammunisjon, sjokolade og vann, 81 diesel med tanke på a tenne pa bygninger, politibekledning, støvler med sporer, dessuten et stor Knights Templar-smykke. Videre en Ipod med moralgenererende musikk som gjør det lettere å takle frykt. Han planla å kapitulere til politiet når operasjonen var «vellykket utført». Med tanke på resultat mener han " worst-case” var 0-12 personer, "expected case” , eller akseptabel case, var mellom 12 og 100, og "best case” var 100-700. Når operasjonen ble ansett som fullført ville han ringe Delta. Forhøret kommer inn pa det ideologiske grunnlag for «operasjonen», omtalt andre steder, bl.a. i «manifestet». Observanden bruker ordet «anarkomarxister» og «anarkonasjonalister». Pa spørsmål forklarer han at «anarko-» henspiller pa anarkister, og begrepet brukes for å karakterisere grupperinger med ulike ideologiske ståsteder, kjennetegnet av at de operer uten en klar plan for maktovertagelse, men bare «lager faanskap og banker opp utlendinger», eksempel Boot Boys. Som forberedelse til Utøya hadde han også skaffet seg ECA-stack tabletter som han hadde laget selv. Disse skal gi mer oksygen til hjertet, og man blir bedre konsentrert, raskere og sterkere. Han forteller sa om selve Utøya-aksjonen, beskriver detaljert sin bevegelsesrute fra regjeringskvartalet, ut av Oslo, videre til Tyrifjorden. Han parkerte ved fergeleiettil Utøya og bløffet fergepersonalettil a tro at han var politimann som skulle sikre Utøya. Han ble transportert over til øya og utstyret ble båret i land. Han ble møtt av en sivil politimann og vaktpersonell. De snakket i noen minutter, observanden utga seg for å være Martin Nilsen fra Grønland politistasjon. Etter hvert mente han a se tegn til at den sivile politimannen fattet mistanke; siktede var klar over at han ikke helt behersket politisjargong. Han bestemte seg derfor for å «nøytralisere» politimannen og skjøt ham gjennom hodet bakfra med pistol. En kvinne i gruppen som hadde tatt ham imot gjorde anskrik, og han skjøt også henne. Deretter skjøt han en vaktmann som forsøkte a flykte. Han beskriver sa hvordan han beveget seg omkring på øya og skjøt de han kom over, ute og inne i bygninger. I mange tilfeller «sikret» han de påskutte personer med hodeskudd. Han beskriver detaljer; lyden av kuler som treffer, folk som faller, gråter og ber for livet, folk som prøver å gjemme seg eller late som om de er døde. Han brukte rifle når han skjøt pa avstand, pistol på kort hold. Ved en anledning unnlot han å skyte på en person som virket spesielt ung. Han vektla hele tiden at han ikke måtte eksponere seg eller være synlig for eventuelle skarpskyttere pa land. Under avhøret redegjør han først fritt, svarer deretter pa spørsmål fra politiet og gar på deres anmodning tilbake i tid og forklarer utfyllende om skytingen og sine bevegelser. Han tegner inn sin bevegelsesrute i Oslo og på Utøya på kart som politiet frambringer.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

40/274

Han angir at han kjente en motstand i seg ved den første «henrettelsen», men presset seg til å utføre den. Etter hvert gikk det lettere. «Det var ekstremt vanskelig i begynnelsen, men etter hvert så var det som om.... Det er vanskelig å forklare det, men det er kanskje biologiske forsvarsmekanismer som gjør at du, at du pa en eller annen måte går på autopilot, da.» Etter en stund begynte han å anse aksjonen som fullført. Han ringte da politiet med mobiltelefon. Det var vanskelig å komme igjennom, men det lyktes to ganger. Han sa han ønsket å kapitulere og ba om a bli satt over til ledelsen av Delta-troppen. Da dette ikke skjedde, ba han om å bli oppringt senere og avsluttet samtalen. Han forventet at Delta-styrken skulle komme, og etter en stund fikk han øye på seks mann fra enheten. Han gikk rolig mot dem, la fra seg vapen og fulgte deres kommandoer om a legge seg ned. Han antar han var på øya fra 35 - 60 minutter før han ble pågrepet av Delta. Han regnet med at han ville bli demonisert i ettertid og at det ville bli «århundrets lynsjestemning». Han så heller ikke bort fra at han ville bli henrettet på Utøya av Delta. Han reflekterer omkring aksjonen; «Hvis toppfolkene ikke er mulige a na pga sikkerhetstiltak, gar man nedover i hierarkiet for å finne Akilles-hælen». Han uttaler ogsa at aksjonen har langsiktig verdi og at det var et bra mal som han star inne for. 8 10. Dok 08,10,01 Avhør av siktede 100811 Dokumentet beskriver hendelsesforløpet pa Utøya detaljert og er en direkte fortsettelse av avhør 08,09. Det beskriver detaljert hvor han var, hvor han beveget seg og hvordan han skjøt for å drepe/henrette. "På spørsmål hva siktede mener når han bruker uttrykket "sikre med hodeskudd”, sier siktede at han mener å henrette med hodeskudd pa nært hold, 20-60 cm fra. Han var i bevegelse hele tiden, stoppet aldri. Når han begynte å skyte, begynte han a ga mot dem, og da startet han fra høyre mot venstre og henrettet alle”. "På to steder var det to hoder Det vårting han prøvde å ikke se pa. Det er surrealistisk, ting han ikke har sett før. Da han henrettet med hodeskudd lagde det en spesiell lyd som aldri er gjengitt i serier eller filmer... På spørsmål hvordan han reagerte på den, sier siktede at han ikke vet hva han tenkte, men at han husker den”. Siktede beskriver i detalj, sine bevegelser, de enkelte drapene og hva han tenkte: ”Én ting var at det var veldig risiko for én person a gå inn i et hus. Man må være flere for a dekke alle vinkler når man sikrer et hus, og det ville være veldig lett for dem å nøytralisere ham hvis han gikk inn dit”. "Han så mange som svømte over, og avfyrte en del skudd mot dem. Han tror han traff

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

41/274

én. Det var mest for å skremme. Det var mange som svømte under vann for å unngå kulene. Han skjøt mot dem for å generere frykt slik at de druknet”. ”Det er muligens tre punkter der hvor han møtte individer. Det første er muligens helt på tuppen mellom vest og nord. Han husker ikke hvor mange personer det var, men det kan tenkes han møtte en gruppe der. Han fortsatte a sjekke skråningen så godt han kunne. Det var veldig bratt, og han kunne ikke hoppe ned uten å bruke veldig mye energi pa det. På grunn av vekten hadde han druknet hvis han hadde falt i vannet, og var obs på det. Han sa en del mannfolk, men husker ikke om det var helt nord pa midten eller helt på nordøst-tuppen. Han skjøt nok fem stykker der". "Han sier det han fortalte i går om at det var en båt som skulle evakuere dem, spurte om de hadde sett gjerningsmannen osv. Da var det noen som kom, mens andre var skeptiske. Det er det siktede husker best, for der var det 10-15 personer, og ganske mange som ble henrettet. Han henrettet muligens 6 personer som var innenfor Glockskytefeltet på ca fem meter, og skjøt de som løp med riflen.

"Han sa ”Har dere sett ham?” og de svarte ”Ja, det kom skyting der borte fra nordsiden”. Han sa muligens "Dere er nødt til a komme nå, for det er en båt der nede som skal evakuere dere." Et par sa "ja, ok, vi kommer nå", mens flere andre som hadde begynt a stikke opp hodene sine sa veldig skeptiske ut. Han sa "Ja, dere er nødt til a komme nå, han er i nærheten”, og da var det flere som sa "Ok, vi kommer". Da kom det 3-5 personer mot ham ”og nar de var på 3 meters avstand kanskje, så begynte jeg å skyte mot dem.” Da han kommuniserte med dem var han pa stien, pa 10-20 meters avstand. Det var totalt 8-15 personer i gruppen". "Avhører kommenterer at den episoden var ganske heftig, og spør siktede hvordan han opplevde den. Det er vanskelig å beskrive det. "Det første skuddet var aller verst, altså mot han eks-politimannen. Det var sånn at kroppen min prøvde å stoppe meg selv i å gjøre det. "Jeg måtte prøve a bryte noen barrierer da, for å gjøre det, og jeg merket at all energien i meg sa 'Ikke gjør det! Ikke gjør det! Ikke gjør det!’ Sa, det var veldig vanskelig, men når det skuddet var tatt ble det lettere på en mate”. På det tidspunktet han beskrev over hadde han opparbeidet seg en del erfaring pa hvordan man takler det, så han gikk nesten pa autopilot. Han merket at sperrene han hadde i begynnelsen ikke lenger var der. Det var sikkert veldig traumatisk likevel, for han husker jo ingenting”.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

42/274

"Siktede husker veldig godt at han matte ga forbi døde kropper pa 10 cm avstand pa vei opp til stien igjen. Grunnen til at han husker det spesielt er at man aldri opplever det og det er helt surrealistisk. På spørsmål hvilke tanker som gikk gjennom hodet hans da, sa siktede at han tenkte han matte gä sørover. Delta kunne komme ut av skogen hvert øyeblikk og skyte ham, sä han matte vekk fra der skuddene kom fra. Han gikk dit det var minst sannsynlig å møte Delta, nemlig sørover”. "Han tenkte pa at resten av livet ville bli et helvete, et mareritt, for han vet at de han har henrettet har pårørende som har et mareritt. Han vil muligens bli den mest demoniserte personen i Nord-Europas historie etter 2. verdenskrig. Hvis siktede overlever rettssaken, fase 3, er spørsmålet om han varer tre eller fire minutter i apen populasjon i fengslet før de såkalte anarkojihadistene henretter ham”. "Det a bli kvestet i fengslet er også en del av operasjonen, for da vil han få Martyrstatus, som pa lang sikt vil være en ideologisk seier i seg selv. Det beviser det som står i kompendiet om henrettelse gjennom proxy, som er at marxistiske, vesteuropeiske regimer konsekvent plasserer nasjonalister i muslimdominerte fengsler for å henrette dem, for å bli kvitt dem”. "Det var det han tenkte på da han lurte på om han ønsket å overleve. Hele operasjonen er nøye planlagt, og de har ikke lov til å ta selvmord. De skal enten dø i strid eller kapitulere etter at de er ferdig med oppdraget, og sa fortsette til fase 3 hvor de skal kjempe med pennen eller bli kvestet i fengslet for a generere det de ønsker. De har avlagt en ed hvor de forplikter seg til a kjempe til de dør, og kan ikke dø ved egen hånd. Han vurderte å bryte prinsippet siden det ville bli et helvete å fortsette, og det er den eneste gangen i livet han har vurdert å ta Glock’en og bruke et skudd”. ”/

forbindelse m ed gjennom lesningen den 2 6 .8. ø nsket siktede a endre ordet

selvm ordsvurdering til selvterm inering. Han forklarte det m ed a t m an ikke kan kaste bo rt en gave som allerede e r ofret. D ersom siktede hadde tatt sitt liv underveis i operasjonen ville det ha væ rt selvm ord, m en e tte r endt oppdrag ville det ha b litt selvterm inering."

"Han tror han reagerte pa alderen pa to personer. Den andre var en jente, men han husker ikke hvor det var eller hva som skjedde da han møtte henne. Pa spørsmål hva han gjorde med henne, sa siktede at han bare gikk rett forbi. Han tror ikke han sa noe til henne. Han ansa henne som for ung". De sakkyndige bemerker: Siktede fokuserer først og fremst pa seg selv. Innlevelse i situasjonen til de berørte er fraværende. Dette går igjen i alle avhør. Eksempler pa hans refleksjoner: hvordan han ikke skal bli avslørt, hva han skal gjøre hvis operasjonen er i ferd med ä avdekkes, hvilke personer som kan utgjøre en trussel for ham i regjeringskvartalet og pä Utøya.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

43/274

Han tenker pa hvor han kan bli beskutt av for eksempel Delta, som han regner med vil prøve å lokalisere ham etter hvert, og han tar strategiske valg mht hvor han går/beveger seg. Ellers er hukommelsen hans bemerkelsesverdig mht beskrivelse av hendelser, bade i planleggingsfasen og 22. juli, og han beskriver alle sine bevegelser i minste detalj. 8.11

Dok 08,11,01 Rekonstruksjon pa Utøya 13.08.11

13.08.11 ble det gjennomført avhør av observanden på Utøya i Tyrifjorden. Avhøret som varer i litt over 7 timer, er videofilmet. Rapporten er på 76 sider, inkl. en del bilder. Avhøret begynner i Utvika pa fastlandet hvor siktede ankom kledd som politimann og med blålys pa bilen. Han forteller detaljert hvor han parkerte, hvilke personer han så, hva han tenkte om muligheten for at noen skulle fatte mistanke. Han henvendte seg til en vaktleder, forklarte at han kom for a sikre vakthold på Utøya, og han ba om at fergen skulle tilkalles. Baten kom, og han ble møtt av en kvinne som hadde ansvar for vaktholdet. Han fikk vite at det var et vaktlag på øya med bl.a. en sivil politimann eller eks-politimann, men at denne ikke var bevæpnet. Han slepte en kasse/koffert med utstyr om bord i baten, hentet deretter en rifle fra bilen samt ammunisjon. Han hadde ogsa en pistol på seg. Under overfarten overveide han mulighetene for å bli avslørt; i så fall ville han ha iverksatt en gisselsituasjon. Han tenkte også over muligheten for at det kunne komme til konfrontasjon med vaktm annskapernår han kom til land, hvordan han i så fall skulle si at han kom fra Delta og sa angripe dem hvis de snudde seg bort. På øya ble de møtt av vaktlaget, herunder en mann siktede antok var sivil politimann. Siktede presenterte seg som Martin Nilsen fra Oslo politidistrikt, PST. Han fikk hjelp til å fa i land utstyrskassen, den ble lastet over i en bil og kjørt til et hus like ved. Siktede følte snart at politimannen holdt på å gjennomskue ham pga. hans manglende kjennskap til politisjargong, «og at han var nødt til å starte». Han foreslo de skulle gå opp til huset og at han skulle briefe dem om hva som hadde skjedd i Oslo. På vei mot huset «begynte han å psyke seg opp til det som kom til å skje». «Han tenkte "Skal jeg gjøre det, eller skal jeg ikke?” Han tenkte på treningen og planen, og pa alle arene med planlegging, og alle de andre som er involvert”. Siktede hadde to planer for hva han skulle tenke på hvis han tvilte eller ble paralysert. Én plan var å sette på iPod'en og høre på kampmusikken, men det var uaktuelt der siden han trengte å vite hva som skjedde rundt ham. Det var tre foran ham og to bak ham på det tidspunktet, og de kunne lett nøytralisert ham hvis han hadde latt dem gjøre det, eller gitt dem et par sekunder.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

44/274

Han tenkte pa hva som ville skje hvis muslimene tok over Norge og Oslo, og sånne ting; en kontrastrategi for a overvinne tvil. Han tenkte at hvis ingen satte ned foten i Europa og Norge, ville det bare utvikle seg. Han tenkte Norges fremtid var opp til ham. Hvis han ikke gikk videre na, ville kanskje Oslo og Norge være tapt for alltid. Han tenkte slik for å psyke seg opp. De to gikk 1-2 meter foran, og alle de der oppe så mot dem. Vakten var 5 meter unna. Siktede tok Glock'en, og sa merket han at hele kroppen hans stred imot, at det var biologiske og psykologiske mekanismer som sa "Ikke gjør dette her! Ikke gjør dette her!” Det virket som om det ene sekundet tok 10 minutter. Han holdt Glock'en opp i kanskje i et halvt til ett sekund, og sa sa kvinnen "Ikke pek den på ham. Du ma ikke peke den pa ham”. Siktede tok ett skudd mot mannen, og ett skudd pa henne, og snudde seg for a se på de to på båten. De hadde helt panikk og sa ”Se til helvete a få oss vekk herfra” eller noe sant og begynte å gjøre masse inne i styrrommet. Siktede tenkte de ikke lenger var noen trussel, og at det var strategisk veldig stor nedtur å ikke stoppe dem siden Delta ville bruke den baten pa a henrette ham senere nar de kjørte over. Det var hele tiden en del av planen a sørge for at Thorbjørn ikke forlot havnen siden han visste at Delta ville bruke den. Det var egentlig ingen andre bater i nærheten. Han vurderte et kort øyeblikk a løpe bort og nøytralisere dem, han hadde med to plastikkhåndjern til det formalet. Det andre var til Gro. Han tenkte de var sivile uten tilknytning til Arbeiderpartiet, og at det kunne tenkes de var brødre og patrioter. Det var samvittigheten hans som gjorde at han ikke hoppet pa baten igjen og nøytraliserte dem. Han tror han løftet Glock'en mot båten for a gi dem signal om å gå, men hadde ikke tenkt å fyre av. Siktede snudde seg mot eks politimannen og kvinnen igjen, og sikret dem med to skudd hver i hodet. Da begynte vaktpersonen å løpe oppover, og han hørte skriking oppe fra hovedhuset. ”Da tok jeg et stoppskudd pa han”. Siktede kom pa at han hadde kort magasin i Glock’en for at det ikke skulle se mistenkelig ut. Det var ikke hodeskudd siden han var i bevegelse. Siktede gikk oppover, og da lå han der. "To skudd i hodet”. Han beveger seg videre mot hovedhuset pa øya, mener a huske at personene ved huset bare sto der og skjønte ikke hva som foregikk. Han tror han tok av plasten som dekket riflen mens de bare sto og sa på, og han sa ganske høyt ”Hva var det som skjedde? Hva var det som skjedde?” for å forvirre dem slik at de ikke løp. Så er det mulig han tok opp riflen og skjøt flere skudd mot dem, men han blir usikker pa om han skjøt mot personer eller mot frontpartiet på bygningen. ”Det var skikkelig traumatisk det her nede, jeg slet skikkelig husker jeg, mentalt, med å pa en måte ta det første skuddet. Det ble ikke så ille når man gikk o p p o v e r... Det var pga. det initielle traumet at han ikke husker akkurat hva som skjedde der oppe.» Han viser omtrent hvor utstyret hans ble plassert, omtaler det som «fremskutt operasjonsbase». Han får visse problemer med å kjenne seg igjen, prøver seg frem i

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

45/274

flere retninger, husker teltleir, kiosken, folk som løp. Selv klarte han ikke å løpe fort, da han hadde mye utstyr og ammunisjon pa seg. Han tenkte dessuten at det ville virke mer tillitsvekkende om han gikk rolig enn om han løp. Han blir usikker og prøver seg litt fram for a rekonstruere sin bevegelsesrute. Han forteller om at han påtraff noen personer og spurte dem «Hva er det som skjedde? Hva er det som skjedde?” og de sa «han skjøt dem». «Han lurte pa om han skulle storme bygningen, eller fortsette ned mot teltene. Enten angriper han to stykker her, eller så prøver han å reinfiltrere ved å ikke virke truende». Han påviser hvordan han skjøt mot en bygning hvor det var mye folk. Han gikk inn i bygningen, skjøt anslagsvis fire personer og «avsluttet med å sikre hver person med ett eller to hodeskudd». Han ma tenke og resonnere seg fram til hvilket rom han var i da han skjøt. Han forteller hvordan han gikk videre i bygningen, patraff grupper av mennesker som han skjøt. Noen ba for sine liv, noen prøvde å gjemme seg bak et piano. Redegjørelsen er til dels detaljert med angivelse av hvor mange skudd han tror han brukte, at han skiftet magasin på våpen, mens personene som fortsatt levde sto som paralysert. Til tider er han ogsa usikker mht. til sine bevegelser og hvordan han skjøt. Fra siktedes kommentarer om skyting i bygning omtalt som «konferansesenteret»: «Han husker han sa de som var henrettet. De bare la der blødende. Han tror han hadde truffet en av dem i halsen, og det kom mye blod ut av et hull. Det sprutet nesten. Siktede tror at det var en av personene ved pianoet, men han er ikke sikker. Han tenkte det var ganske jævlig. Hele settingen. Det var en surrealistisk opplevelse som veldig fa mennesker har opplevd, og det var vanskelig a tenke klart. Det var en traumatisk opplevelse som hjernen prøvde a beskytte deg mot. Man ble bombardert med 1000 tanker pa en gang, men tenkte det er helt for jævlig.» Han beskriver mennesker som lå på bakken og lot som om de var døde. Han henrettet ogsa disse. Han gikk ut i teltleiren. Han tenkte pa om Gro Harlem Brundtland fortsatt var på øya, men kom til at hun nok hadde reist. «Han konkluderte med at primærmalet hadde forlatt øya, og at sekundærmålet da ble primærmalet. Med sekundærmål mener han AUF-ere, sekundært AUF-lederen.» I teltleiren skjøt han en person med pistolen, deretter skjøt han med riflen mot personer som hadde samlet seg i enden av teltomradet. Han unnlot å bruke sikte med zoom, da han pa den maten bare ville kunne skyte noen fa før de rakk å flykte, og i stedet skjøt han «runder med lavere treffsikkerhet». Det lå folk pa bakken, og folk flyktet i ulike retninger, og han skjøt etter dem. Da han nadde fram til dem som var blitt liggende på bakken, skjøt ham dem i hodet med pistolen. På dette tidspunkt begynte han å overveie hvor lang tid Delta-troppen ville bruke på å komme til Utøya. Hans strategi hadde vært at aksjonen i Oslo skulle absorbere alle

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

46/274

styrker, slik at de skulle ha maksimal utrykningstid. Under beskrivelse av skyting ved teltleiren omtaler han: «... Han ønsket å skyte færrest mulig, men ønsket a skremme dem på vannet. I den forbindelse hadde han utarbeidet strategien at man bruker psykologiske rop for å gjennomføre det objektivet. Han tror han skrek relativt høyt ’’Dere skal dø i dag, marxister!”. Siktede tror også han gjorde det like før han avfyrte de første rifleskuddene som han beskrev mot den gruppen.» Han blir noe usikker pa sine videre bevegelser, men husker en del detaljer fra skadede og drepte mennesker. «Siktede vet ikke hva han tenkte om det visuelle inntrykket. At det var helt for jævlig. Det er ingen ord som er dekkende når man blir bombardert med 1000 inntrykk på én gang og i tillegg ser noe så forferdelig som man selv har forarsaket. Han tror han tenkte at ”det er jævla trist a t.....eh ............. multikulturalistene pa en måte har tvunget de som har blitt forfulgt så lenge da, kulturmarxistene, nei kulturkonservative, til a gjøre noe så desperat og drastisk før de faktisk apner øynene og lytter, da. Så, på en måte så prøvde jeg pa en måte å comforte meg selv med a, altsa, ta opp informasjon som var tilrettelagt for operasjonen som lett hadde rettferdiggjort. .. eh... en barbarisk operasjon, da. For jeg tenkte at det var helt barbarisk liksom dette her.» Han overveide hvor det var mest hensiktsmessig å bevege seg, bestemte seg til a ga tilbake mot «hovedbasen» ved konferansebygget pa øya, da han regnet med at det hadde samlet seg en del folk der. Pa tilbakevei gikk inn i et bygg han hadde vært tidligere. Han blir usikker på sine bevegelser, resonerer seg fram til det mest sannsynlige. Redegjørelsen beveger seg noe fram og tilbake i tid. Han sier han fant en telefon som han tok med seg og tenkte på å ringe Delta for å kapitulere. Han beveget seg senere nordover pa øya. Han påviser et sted hvor så han mennesker som prøvde å gjemme seg. For å lure dem, spurte han ’’Hørte du hvor skuddene kom fra?" Hun som var nærmest sa "Skuddene kom der borte fra”. Noen så usikre ut, og han sa da at det var en båt som skulle hente dem, og at de måtte komme med én gang. Noen begynte a bevege seg forover, mens andre så skeptiske ut. Noen kom mot ham. Observanden tror han gikk rolig mot dem, tok opp Glock'en og skjøt de tre som var nærmest. De ble liggende pa en skrent. Rekonstruksjonen fortsetter gjennom området, etter hvert mot sørøst, og han beskriver ytterligere personer som han skjøt og deretter skjøt pa nytt med «oppfølgingsskudd» i hodet, og han peker ut hvor i terrenget det skjedde og hvor de ble liggende. Hans beskrivelser er til dels detaljrike. Personene som ble beskutt, beskriver han med kjønn, harfarge, påkledning, antatt alder og etnisk opprinnelse, og han angir hvordan de beveget seg. Tidvis blir han også usikker pa hvilken rute han gikk.

VG har endret typografi, rettet skrivefeil og strøket enkelte opplysninger om tredjeperson.

Rettspsykiatrisk erklæring - Tørrissen/Aspaas

47/274

«Han tenker han må ha vært veldig traumatisert siden alle disse minnene er gjemt bort, for det var rett etterpå at han merket han ikke husker hvilken vei han hadde gått.» Han kjenner igjen ytterligere steder hvor han skjøt mot mennesker. Han fokuserte ikke på ansikter, men forsøkte å holde oversikt over området. Han skjøt også mot mennesker som hadde lagt pa svøm, mener han traff noen, men meningen var egentlig å skremme dem, slik at de druknet. Han fikk øye på en båt som han antok prøvde å redde de svømmende, og han skjøt et par skudd etter baten som deretter snudde. Han er usikker pa den kronologiske rekkefølgen etter hvert. Han beskriver en meget ung gutt som så vettskremt og paralysert ut. Han lot være a skyte ham pga. hans unge alder. På et tidspunkt forsøkte han å ringe politiet for a drøfte overgivelse og kom etter hvert fram. Han sa : «’’Mitt navn er Anders Behring Breivik fra den antikommunistiske motstandsbevegelse”. Det heter egentlig antikommunistiske og antiislamistiske, men han var ikke helt seg selv da. ”Jeg ringer for å kapitulere, og jeg vil at du skal overføre meg til operasjonsansvarlige for Delta” .» Han følte at samtalen ble trenert og ba om a bli ringt opp igjen. Senere ringte han opp en gang til. Operatøren virket forvirret og klarte ikke å sette ham over til Delta. Han tenkte da at det ville bli vanskelig å overgi seg til Delta-troppen, som han nå antok var like i nærheten. Han tenkte på hvor han skulle bevege seg for å unnga a eksponere seg for eventuelle snikskyttere. På dette tidspunkt hadde han sett helikopter i luften, og han tenkte det var best å skjule seg der det var trær. Han vurderte a «selvterminere», men slo det fra seg som feigt og prinsippstridig. Han tenkte at hvis han overlevde, ville tredje fase i operasjonen starte, nemlig rettssaken. Han fikk øye pa et seksmannslag fra Delta, og han gikk mot dem, la fra seg riflen og fulgte ordre om å legge seg ned pa bakken hvor han ble påsatt håndjern. Det hele gikk rolig for seg. Avhøret gar deretter tilbake i tid mens avhørsgruppen fortsatt beveger seg omkring i området. Han påviser ytterligere steder hvor han skjøt og drepte personer, og han gir ytterligere detaljer om episoder han allerede har nevnt.

InntrvkK av Vi