BergensTest-Eksempel-2009[1]

Test i norsk

r hrfryere nivi

Eksempeltest 2009

BOKVIAI,

Test i norsk

-

h4yere nivd, bokntal

Eksempeltest 2009

Innhold Side

Test i norsk

- hoyere nivi

5

Testspesifikasjoner

9

Delprgve 1, Leseforstielse

9

Delpr@ve 2, LytIef orstflel se

9

Delprgve 3, Referat

10

Delpr@ve 4, Grammatikk, ord og

uttrykk

Delprgve 5, Skriftlig produksjon

l1 12

Om losing av oppgavene

13

Oppgaver, Del

15

1

Delpr@ve 1, Leseforstielse

I7

Delpr@ve 2, Lytteforstiel se

24

Delpr@ve 3, Referat

28

Oppgaver,Del2

29

Delpr@ve 4, Grammatikk, ord og

uttrykk

31

Delpr@ve 5, Skriftlig produksjon

34

Fasit og eksempelsvar

37

Delprpve 1, Leseforst6else - Fasit

39

Delpr@ve 2, Lytteforstielse

4t

Delprgve 3, Referat

- Fasit

- Eksempelsvar

Delprgve 4, Grammatikk, ord og uttrykk Delprpve 5, Skriftlig produksjon

42

- Fasit

- Eksempelsvar

45 46

Test i norsk

-

hpyere nivd, bokmal

Test i norsk

Eksempeltest 2009

- hOyere niva

Test i norsk - hPyere nivd, ogsh kalt ''Bergenstesten". er en frittstflende ferdighetsprove i norsk som andresprik. Testen skal m6le sprikferdigheter som svarer til niviene 82 og C1

i

Det felles europeiske rammeverket (Common European Framework of Reference for Languages: Learning, teaching, assessment, Europaridet, Cambridge University Press 200I).

- hqyere nivd er godkjent som dokumentasjon pi norskferdigheter av universiteter og h@gskoler i Norge pi linje med norsk fra videregiende skole, universitetenes Trinn 3-eksamen og hpgskolenes i:rsstudium i norsk. Test i norsk

blir utviklet ved Norsk spriktest, som er et samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Studieforbundet - Folkeuniversitetet. Det finnes en skriftlig test og en muntlig test. Dette

Testen

er separate tester som tas uavhengig av hverandre. Den muntlige testen inneholder oppgaver i muntlig presentasjon, argumentasjon og samtale. Den skriftlige testen inneholder oppgaver i leseforstielse, skriftlig produksjon og grammatikk, ord og uttrykk. I tillegg er det to delpr@ver i lytteforstielse: delprBve 2 og 3. Selv om lytteferdighet er en muntlig ferdighet, er disse delpr@vene inkludert i den skriftlige testen fordi oppgavene innebrerer lesing/skriving.

Dette heftet presenterer den skriftlige testen. Den skriftlige testen blir anangert tre ganger i 6ret pfl fBlgende steder (dersom det er nok pimeldte): Oslo, Sandefjord, Birkeland, Stavanger, Bergen, Alesund, Trondheim, Troms@ og Alta. Ekstra teststeder til avviklingen i april/mai er (dersom det er nok pflmeldte): Fredrikstad, Hamat, BodO, Harstad, Kirkenes. Det er ogsi mulig fl ta testen i utlandet ved avviklingen i april/mai.

Milgrupper Den st@rste milgruppen for Test i norsk - h@yere nivi, skriftlig, er utenlandske studenter som mi dokumentere sine norskferdigheter nir de s6ker opptak til universiteter og h@gskoler i Norge. Testen tas ogsi av utenlandske leger og annet helsepersonell som s@ker jobb/arbeidstillatelse i Norge, og av nordmenn med videregiende skole fra utlandet.

Innhold Testen er todelt og bestir av fem ulike delpr6ver:

Forste del Delpr6ve 1 Delpr1ve 2 DelprBve 3

Andre del Delpr@ve 4

Delprgve 5

2,5 timer Leseforstielse: tre tekster med til sammen 28-32 ipne sp@rsmil eller flervalgsoppgaver Lytteforstflelse: 25 fl ervalgsoppgaver Referat av et intervju innspilt pfl cd 2,5 timer Grammatikk, ord og uttrykk: 30 oppgaver Skriftlig produksjon (stil)

Test i norsk

-

hLyere nivd, bokmdl

Eksempeltesr 2009

Tid Testen tar ca. 6 timer. Dette inkluderer pause og diverse informasjon.

Hjelpemidler Ingen hjelpemidler er tillatt.

Nivi Test i norsk - hByere nivi skal mile sprfikferdighet pi nivi 82 og C1 slik disse niviene er beskrevet i Det felles europeiske rammeverket. Rammeverket definerer og beskriver seks hovednivier av spr6kferdighet - AllAz/BllBzlCllC2 - der ,\1 er lavest ogC2 er hgyest.

A1 er et svrert elementrert/lavt sprikferdighetsnivfl. Det finnes en prgve i norsk pi dette niviet, Norskpr@ve 1, som brukes som diagnostiserende pr@ve internt ved undervisningsstedene. I tillegg finnes det avsluttende/offentltge pr@ver pi niviene A2 og B 1. For mange deltakere i norskoppleringen vil det vare mest naturlig i se Norskpr@ve 2 (nivi 42) eller NorskprBve 3 (nivi B1) som sitt endelige mil. For andre er det Bnskelig eller n@dvendig i ni et hgyere sprikferdighetsnivi, og for mange av disse er milet 6 besti Test i norsk - hqyere nivi (nivi 82 og C1).

Elementrer Selvstendig Avansert sprflkbruker sprikbruker sprikbruker Man m6' merke seg at selv om avstanden mellom hvert sprikferdighetsnivi er lik, betyr det ikke at en kandidat trenger like lang tid for i gfl fra ett nivfl til et annet. Fordi bredden av spriklige ferdigheter som kreves for hvert nivi, gradvis blir utvidet, tar det lenger tid i gi fra ett nivi til det neste jo hByere opp pe skalaen man kommer. Eksempel: Pi nivi B1 kan man skrive enkle sammenhengende tekster om kjente emner eller emner av personlig interesse, og man har relativt god kontroll pi grunnleggende og enkle m@nstre. Feil i rettskriving, bByning, setningsstruktur eller ordvalg kan f@re til misforstielser, men tekstene er stort sett forstielige.

6

Test i norsk

-

hqyere nivd, bokmcil

Eksempeltest 2009

man har i tillegg st@rre sprflklig bredde: Man Man kan skrive klare, saklige, detaljerte tekster om generelle emner og aktuelle saker' kan Man slutt. kan bygge opp en tekst meJ logisk itruktur med en passende begynnelse og urgu,,'Jit.re og utdype sine argumenter. Man har relativt hpy grad av grammatisk kontroll og gjOr ikke feil som f@rer ti1 misforst6elser.

pi nivi B2 kan man ikke bare skrir e nter korrek/,

Det er ikke gitt at alle vil kunne ni det niviet de selv @nsker i n6. Vi har alle ulike forutsetning"t og ulik bakgrunn for laering, og dette gjelder ogsi tilegnelse av et fremmedspiik. Det er heller ikke slik at morsmilsbrukere n@dvendigvis har skriftlige sprikferdigheter pfl de hByeste niviene. 82 er et relativt hgyt nivi, og det 6 besti en test dette niviet i et andresprik m6 regnes som et godt resultat.

pi

Vurdering av de enkelte delprovene DelprBvel ,1og4 rettes etter en rettemal/fasit, mens DelprBve produksjon) blii rammeverket.

3 og 5 (Referat og Skriftlig vurdert av to sensorer etter kriterier som er basert pil Det felles europeiske

Hver delprgve blir vurdeft til Bestfltt, Godt bestitt eller eventuelt Ikke bestfltt.

,,Bestitt" pi delprBvene i leseforstflelse, lytteforstielse og grammatikk, ord og uttrykk skal nflr det tilsvare omtrent B2-nivi. For referat og skriftlig produksjon skal Bestitt tilsvare 82 gjelder det funksjonelle, mens det rent spriklige kan vrere i underkant av B2-nivi.

i leseforstielse, lytteforstielse og grammatikk, ord og uttrykk ',Godt bestitt" pi delprBvene ^Ct-niue. For referat og skriftlig produksjon skal Godt bestitt tilsvare C1 skal tiisvare omtrent nir det gjelder det funksjonelle, mens det rent sprflklige kan vere i underkant av C1-nivi'

Tilbakemelding av resultat

Alle kandidater vil ti tilbakemelding om hvilke deler av testen som er vurdert til Bestitt, Godt bestitt eller eventuelt Ikke bestitt.

vil si For g fi bevis pi at man har bestitt, mfl man vrere pfl nivi 82 i alle delferdighetene. Det at alle de fem delpr@vene mi vare bestfltt for i fi testbevis. Hvis man fir Godt bestfltt pi tre eller flere av de fem delpr@vene, vil man ffl bevis pi at testen C1 er,,Godt bestitt,'. Samlet resultat "Godt bestfltt" betyr altsi ikke at kandidaten vurderes til i alle ferdigheter, men at tre ellerflere delpt@ver vurderes til C1.

Krav til testresultat

Den generelle opptaksgrensen pi 450 poeng er erstattet av Bestitt. Mottakerinstitusjoner og kunne soke arbeiclsgivere tan imidlertid selv avgj@re hvilket resultat kandidaten ml ha for i de om stuJieplass el1er arbeid. Opplysninger om dette kan en fi ved i henvende seg til respektive insti tusj onene/arbeids giverne.

Test i norsk

-

Eksempeltest 2009

hPyere nivd, bokmdl

Klagerett Man har klagerett pi de delpr4vene som ikke rettes etter fasit - Delpr@ve 3, Referat og DelprBve 5, Skriftlig produksjon. Det er en forutsetning at man har bestitt de andre tre delprpvene. Klagefristen er ti dager etter at resultatene er sendt ut. Klagebrev skal kun inneholde forespOrsel om ny vurdering, navn, adresse og kandidatnummer. Ved klagebehandling blir delprgve 3 og 5 vurdert av to nye sensorer. Disse sensorene kjenner ikke kandidatens navn eller tidligere resultat. Det er ikke mulig avsluttet.

i

klage

pi klagebehandlingen. Nir

en klage er behandlet, regnes saken som

Klager pi omstendigheter rundt selve testavviklingen (for eksempel st@y og lignende) mfl tas opp med testlederen pi stedet og ved henvendelse til Norsk spriktest, FU i Oslo, sA snart som mulig etter testavvikling.

Test i norsk

-

Eksempeltest 2009

hOyere nivd, bokmdl

Testspesifikasjoner DELPROVE

1

-

Leseforstielse

Hensikten med delproven Delpr@ven skal mile kandidatens evne til i lese ulike typer tekster og forsti hovedbudskap og detaljer i teksten og oppfatte meninger som er uttrykt direkte eller indirekte.

Innhold og oppgave Delprgven i leseforstielse inneholder to typer oppgaver: flervalg ("multiple choice") og kortsvar.

Flentalg: Her velger kandidaten mellom tre alternative ord eller uttrykk. Bare ett svar er rett. Kortsvar'. Her skal kandidaten selv formulere svaret. Svaret kan med fordel vrere kort. Si lenge innholdet er korrekt og lett forstflelig, trekkes det ikke for spriklige feil. Framgangsmite

-

Instruksjonen stflr pi oppgavearket. Kandidaten kan stille sporsmfll dersom noe er uklarl. Kandidaten svarer pi oppgavene og disponerer selv tiden.

Tid som er tiltenkt delproven 1

time

Vurdering Delprpve I rettes etter rettemal/fasit. Flervalgsoppgavene teller kortsvarsoppgavene teller 1 poeng hver.

Vz

poeng, mens

DELPROVE 2 - Lytteforstielse Hensikten med delproven Delpr@ve 2 skal m61e kandidatens evne

til fl forsti korte samtaler fra dagliglivet

og meldinger

fra radio, hgyttaleranlegg og liknende.

Innhold og oppgave Delpr6ven bestir av 25 innspilte samtaler og meldinger fra dagliglivet. Hver samtale eller melding har normalt taletempo og spilles bare 6n gang. Etter hver samtale eller melding skal kandidaten svare ved 6 krysse av for ett av tre oppgitte svaralternativer. Bare ett svar er rett. NB! Svarene mi overfores til svararket! Hvis svararket ikke er fylt ut, betraktes delprBven som ikke besvart.

Test i norsk

-

hpyere nivd, bokmdl

Eksempeltest 2009

FramgangsmAte - Testleder spiller av informasjonen

pi

cd-en. Informasjonen stir ogsi skrevet pfl

oppgavearket. Kandidaten kan stille sp@rsmil dersom noe er uklart. Kandidaten fflr h@re hver samtaie/melding 6n gang og markerer det svaret han mener er rett. Nir alle samtalene/meldingene er spilt, fir kandidaten ti minutter til ttffrre svarene over pi et eget svarark.

-

Vurdering Delprgve 2 tertes etter rettemal/fasit. Dersom kandidaten har markert to svaralternativer, blir det ikke gitt poeng pfl oppgaven.

DELPROVE 3 - Referat Hensikten med delproven Delprgven skal vise kandidatens evne til - fl forsti en lengre muntlig tekst - i skrive et kortere sammendrag av en lengre muntlig tekst - 6 skrive en velstrukturerJ og sammenhengende tekst - i skrive korrekt norsk Hovedhensikten med oppgaven er fl mile om kandidaten kort og presist kan gjengi en muntlig tekst slik at en leser som ikke har h@rt intervjuet, kan forstfl hva som er blitt sagt.

Innhold og oppgaye Den muntlige teksten er et intervju pfl 5-6 minutter innspilt pfl cd. Intervjuobjektet gj6r rede for et emne eller en problemstilling og gir uttrykk for egne meninger og holdningeri forhold

til

dette.

Pi oppgavearket

i

er det oppgitt 6-8 momenter for utforming av teksten. Kandidaten svarer ved skrive et sammendrag av det intervjuobjektet sier, basert pi de oppgitte momentene.

Framgangsmite

-

Testleder spiller av informasjonen pi cd-en. Informasjonen stir ogsi pi oppgavearket. Kandidaten kan stille sp@rsmfll dersom noe er uklart. Kandidaten fflr ett minutt til i lese gjennom de oppgitte momentene. Kandidaten fir h@re lytteteksten to ganger og kan ta notater underveis. Kandidaten skriver sammendraget.

Tid 45 minutter etter at intervjuet er spilt to ganger

l0

Test i norsk

Eksempeltest 2009

hoyere nivd. bokmdl

-

Vurdering Delpr@ve 3 vurderes etter f@lgende kriterier:

. . '

Formidling: Hvor klart kandidaten videreformidler det intervjuobjektet sier Innhold: Hvor mange av de oppgitte momentene som er konekt gjengitt S7rdk:

o o

Tekstoppbygging: Hvor klart og velstrukturert kandidaten skriver

Ord og uttrykk: Hvor bredt og nyansert ordforridet er, og hvor presist det brukes

o

Grammatikk: Hvor kompleks og variert setningsstrukturen er, og hvor korrekt ordstillingen og bByningen er

o

Rettskriving og tegnsetting: Hvor korrekt rettskriving og tegnsetting er

Alle de tre hoveddelene, Formidling, Innhold og Sprik, mi vrere bestitt for denne delprBven. Se vurderingskriterier pi www.fu.no > Norsk spriktest

i fi

Besdff pa

DELPROVE 4 - Grammatikk, ord og uttrykk Hensikten med delproven DelprBven skal mile kandidatens evne til

- i anvende grammatiske kunnskaper og ordforid - i forsti faste uttrykk (kollokasjoner/idiomer) - 6 skrive korrekt norsk

Innhold og oppgaYe Delprgve 4har 30 oppgaver. Hver oppgave inneholder to setninger, setning A og setning B. Setning A er fullstendig, mens setning B er ufullstendig. Kandidaten skal skrive inn det som mangler i setning B, slik at denne setningen fir omtrent samme mening som setning A. Framgangsmite

-

Instruksjonen stir skrevet pi oppgavearket. Kandidaten kan stille sp@rsmil dersom noe er uklart. Kandidaten skriver inn det som mangler i B-setningene.

Tid som er tiltenkt delproven 30 minutter

Vurdering Delprgve 4 rettes etter rettemal/fasit. Noen oppgaver har flere mulige svar, men det skal bare gis ett svar for hver oppgave. Dersom kandidaten likevel oppgir flere svar, vil bare det f6rste bli vurdert. Svarene mi vaere helt korrekte for fl gi poeng, ogsi nir det gjelder rettskriving.

t1

Test i norsk

-

Eksempeltest 2009

hPyere nivd, bokmdl

DELPROVE 5 - Skriftlig produksjon Hensikten med delproYen Delprgven skal mile kandidatens evne til - i skrive en klar, velstrukturert og sammenhengende tekst - il gjgre greie for en sak/et emne, argumentere for og/eller mot en sak/et standpunkt og begrunne egne meninger

- i skrive korrekt norsk og bruke et sprik som passer i sammenhengen Innhold og oppgave Delpr@ve 5 har to alternative oppgaver. Kandidaten velger 6n av disse oppgavene. Oppgavene har to ledd. Hele oppgaven (hvert ledd) skal besvares. I besvarelsen skal man vise og deretter argumentere for sitt syn (og at man kan presentere emnet eventuelt diskutere for og imot). Emnene er av generell karakter, ofte knyttet til aktuelle samfunnssp@rsmil.

p

Framgangsmite

-

Informasjonen stir skrevet pi oppgavearket. Kandidaten kan stille sp@rsmil dersom noe er uklart. Kandidaten svarer pi 6n av oppgavene.

Tid 2 trmer

Vurdering Delpr@ve 5 vurderes etter fglgende kriterier:

.

Formidling: Hvor godt kandidaten presenterer en sak, argumenterer for sitt syn og underbygger argumentene

.

Tekstoppbygging: Hvor klart og velstrukturert kandidaten skriver, og hvor god progresjon det er i formidlingen

. .

Ord og uttrykk: Hvor bredt og nyansert ordforridet er, og hvor presist det brukes

.

Grammatikk'. Hvor kompleks og varierl setningsstrukturen er, og hvor korrekt ordstillingen og bgyningen er

Rettskriving og tegnsetting.' Hvor korrekt rettskriving og tegnsetting er

Se vurderingskriterier

pi www.fu.no > Norsk spriktest

t2

Test i norsk

* hPyere

nivd, bokmdl

Eksempeltest 2009

Om lgsing av oppgavene Disponering av tid Del 1: Nir 6n time er g&tt til Delpr@ve 1, spiller testleder av lyden til Delprgve2 og gltr deretter videre til Delpr@ve 3. Tidsinndelingen er dermed i stor grad fastlagt.

Del2: Her disponerer kandidaten tiden selv.

Delprove 1, Leseforstielse

I flervalgsoppgaven skal man krysse av for ett rett svar blant flere svaralternativer. Her er det viktig at det er tydelig hvilket svaralternativ man har valgt. Om det er overstrykninger, mi det endelige valget gjpres helt klart. Dersom to alternativer er krysset av, gis det ikke poeng oppgaven.

pi

I oppgaven med ipne svar stir det at man skal svare kort, med fi ord eller en setning. Det kreves altse ikke at man skriver en hel og grammatisk korrekt setning her. Svaret blir ikke vurdert m.h.t. spriklig korrekthet. Det er kun innholdet som vurderes, men svaret mi selvsagt vaere si korrekt spriklig at det er tydelig hva som menes. Det mi ogsi gfl tydelig fram av svaret at kandidaten har skjBnt innholdet i leseteksten. Iblant skriver kandidater mer enn det rette svaret - kanskje et lite avsnitt - i hip om at svaret finnes i denne tekstdelen. Et slikt svar kan i mange tilfeller gi null poeng fordi det blir uklart hva kandidaten anser som svar pi sp@rsmelet.

Delprove 2, Ly tteforstielse DelprBve 2 er en flervalgsoppgave. Mens kandidatene lytter til cd-en, krysser de av for rett svar pi oppgavearket. Etterpi skal svarene fBres over til svararket. Dette er svrert viktig, for kun svar som er overf@rt til svararket, blir vurdert. Dette er ogsfl presisert pfl oppgavearket, og det blir sagt i informasjonen som avspilles fra cd-en. Det mi vare tydelig hvilket svaralternativ som er valgt. Om det er overstrykninger, mi det endelige valget gj@res helt klart. Dersom to alternativer er krysset av, gis det ikke poeng.

Delprove 3, Referat Etter i ha lyttet gjennom et intervju to ganger, med anledning til 6 ta notater, skal man skrive et sammenhengende referat basert pi 6-8 oppgitte punkter. Til dette har man 45 minutter. Det kan v€re en fordel fl bare lytte ved fgrste gjennomspilling for i forsti innholdet og hovedfokuset i intervjuet. Men enhver har sin egen mlte 6l@se oppgaven p6, s& man er selvsagt ogsi fri til i notere fra starten.

Test i norsk

-

hpyere nivd, bokmdl

Eksempeltest 2009

I denne oppgaven er melet & kunne videreformidle hovedpunktene av det som blir sagt i intervjuet, skriftlig, slik at en leser som ikke har h@rt intervjuet, kan forsti hva som er blitt sagt.

Dette b@r man merke seg: - Referatet skal v&re oversiktlig, forstielig og informativt for en leser som ikke har hgrt interujuet. - Egne meninger eller vurderinger skal ikke tas med i referatet. - Det forventes at opplysninger om intervjuobjektet som er oppgitt pi oppgavearket (som navn, tittel eller arbeidssted), gjengis korrekt i referatet. - Det skal ikke skrives et m0tereferat, men et sammendrag av det intervjuobjektet sier. - Det skal skrives en sammenhengende tekst, ikke en liste av punkter. - Variasjon i vokabular er positivt! Men noen ganger skaper det uklarheter/feil dersom man ikke er tilstrekkelig kjent med ordenes betydning. Vrer for eksempel oppmerksom pi betydningsforskjeller mellom ord som "forteller", "hevder", "synes" osv.

Delprove 4, Grammatikk, ord og uttrykk

I denne oppgaven skal man fylle ut det som mangler i setning B, slik at den fflr omtrent samme mening som setning A. Det stir "omtrent samme mening" fordi to setninger som er skrevet pi ulik mite, ofte vil kunne ha en nyanseforskjell. Det er likevel viktig fl huske pi at setningene skal ha en sfl lik betydning som mulig. Dette b@r man merke seg: - Rettskrivingen mfl vere korrekt. - Bruk av verbtid, pronomen osv. i setning B skai vcre korrekt i forhold Se eksemplet.

til setning A.

Eks.:

A B

Per sa: "Jegfgler meg utslitt!" Per sa han fOlte sep utslitt

at

(preteritum "f@lte" fordi dette er noe Per sa, dvs. fortid), ("meg" blir til "r"g")

Delprove 5, Skriftlig produksjon

I denne oppgaven er det viktig il gtr@re det som oppgaveteksten ber om. Man skal presentere saken/emnet og deretter argumentere for sitt syn pi sp@rsmilet. Pistander skal underbygges med argumenter. Dette bgr man merke seg: - Kandidatens meninger blir ikke vurdert - kun hans eller hennes evne til fl formidle sine meninger pi en klar og strukturert mite. - Informasjonen under "Kildestoff' kanbntkes, men kandidaten stir helt fritt til 6 velge hvilken informasjon som skal brukes, og hvilken innholdsmessig vinkling besvarelsen skal ha (si lenge teksten handler om emnet og spgrsmilet som er oppgitt).

t4

Test i norsk

-

Eksempeltest 2009

hPyere nivd, bokmfrl

Oppgaver Del 1 Delpr@ve 1, Leseforstielse Delpr@ve 2, Lyttef orstiel se Delpr@ve 3, Referat

15

Test i norsk

-

Eksempeltest 2009

hPyere nivd, bokmdl

Delprove

1

LESEFORSTAELSE Informasjon: Delprgve I skal mAle din evne til

a lese

pi forskjellige

m6ter. Delprgven bestir av tre

tekster og har to ulike oppgavetyper.

Informasjon til hver tekst finner du

piL svararkene.

l

time til sammen til6 svare pA alle oppgavene under Delpr@ve l. Du b@r beregne ca.20 minutter pfl hver av de tre lesetekstene. Etter at informasjonen er gjennomgfitt av testlederen, statler tidtakingen.

Tid: Du fflr

Fgrste tekst

Kobberverket

pi Visnes

Vet du hvor kobberet i Frihetsstatuen i New York eks.? I Norge har det blitt snakket om dette

i mange ir. Det er blitt -1- at kobberet i Frihetsstatuen kommer fra Visnes pi Karmpy, men ingen har visst sikkert om dette stemte. Da statuen skulle -2- i forbindelse med 100-

irsjubileet, ble kobberet analysert og sammenlignet med kobberet fra Visnes. Da ble det bekreftet at kobberet i Frihetsstatuen virkelig er norsk og kommer fra Visnes.

Historien om "Vigsnes Kobberverk" starlet i 1860-irene. Pi den tiden var det mange som lette etter mulige metallforekomster i Norge, deriblant TorbjBrn Brualand og Mauritz

Kartevold. En dag i 1865 fant en av dem kobbermalm pfl Visnes, men de hadde ikke penger til fl starte gruvedrift. Derfor kontaktet de Charles de France som var representant for Antwerpen

Gruveselskap i Norge. Dette selskapet -3- rettighetene til funnet, og Charles de France ble

direktgr. Det var altsi et utenlandsk selskap som eide gruven. Brualand og Kartevold fikk bare en liten sum penger. Dette

mi

ha vrerl

svert -4- for dem, ettersom Vigsnes Kobberverk

viste seg 6 bli det mest betydningsfulle kobberverket i landet.

Arbeidet i gruvene startet l. juni 1865. Det var ikke bare selve gruvedriften som skulle etableres; et helt nytt samfunn mitte bygges opp. If@lge loven var kobberverket ansvarlig for de ansatte. Det mfltte bygges boliger for alle, og man mitte ha eget sosialvesen og politikorps,

og skole for alle barn. Der var to skoler

-

en for de velstflende og en for -5-. Kobberverket

hadde ogsi sykehus, meieri, bakerier og kolonialbutikker. If@lge loven kunne de utenlandske eierne

fi

drive sin virksomhet uten noen -6- fra norske myndigheter. Vigsnes Kobberverk ble

en slags "stat

i staten", helt -7- nabokommunene pi Karmgy og i Haugesund.

11

Test i norsk

-

Fra 1865

til

hpyere nivd, bokmdl

Eksempeltest 2009

1895 ble gruven drevet ned

til 750 meter under havet, og det ble eksporlefi

850

000 tonn malm. I denne perioden var Vigsnes Kobberverk et av de st@rste bergverkene i

Nord-Europa. Kobberet fra Visnes var kjent for sin gode kvalitet, og -8-

16

prisen

pi

det fem

prosent hgyere enn verdensmarkedet ellers. Arbeiderne hadde det svrrt hardt. De jobbet ofte 12 timer i strekk, og det var de som -9lavest l6nn, som fikk arbeid. Fram

til slutten av 1S0O-tallet var det ogsi vanlig

at barn helt

ned i 7-8-6rsalderen jobbet pfl gruveomridet.

Men det var ogsi -10-

5

jobbe ved verket. De ansatte og deres familier fikk gratis legehjelp og

medisiner. De ansatte hadde ogsi en sykelgnnsordning som ga dem lgnn under fravrer, og -11- de ville kjBpe bolig, fikk de renrefrie 18n.

-12- sysselsatte kobberverket rundt 800 arbeidere. Det bodde 2000 mennesker

pi

gruveomridet, og 1000 i en arbeidskoloni rett utenfor, si det var et stort samfunn. Dette samfunnet var ogsi ganske -13-, for selv om de fleste arbeiderne kom fra Ostlandet. var der

ogsi svensker, finner og italienere.

I

1895 ble kobberverket -14-. Men fire

opp igjen.

I

ir

senere ble det kjOpt av en brite, og arbeidet startet

1909 ble verket -15- kjBpt av et norsk selskap, Christian Michelsen og Co, og

gruven var i drift helt fram tlI1972.

I dag er det museum pi Visnes.

Bes@kende kan vandre rundt

pi gruveomridet

og

fi

et

innblikk i hvordan livet mi ha artet seg i det lille gruvesamfunnet. Noen fi av bygningene er -16-, og rester av smeltehytta kan sees helt ute ved havet. Dessuten kan man ta en spasertur i direktpr Charles de Frances vakre hage.

Produserl ved Norsk sprdktest

18

Test i norsk

-

Eksempeltest 2009

hoyere nivd. bokmal

Delprove

1

LESEFORSTAELSE FORSTE TEKST _ SVARARK Kobberverket pfr Visnes Informasjon: Det er tre forskjellige ord/uttrykk til hver luke i teksten. Bare ett av disse svaralternativene er rett i sammenhengen. Fyll i (gior svart) rundingen ved det ordet/uttrykket du mener er rett. Hvert riktig svar teller lzpoeng. Se eksemplet.

Anbefalt tid,: 20 minutter

Eksempel:

A O blir av B O h@rer til C okommer fra

1A

O benektet B O fastslitt C O hevdet

2A

O lages B O innvies C O restaureres

A O avhengig av B O isolert fra C Oitaktmed

13A

O homogent B O sammensatt C O likeverdig

O derfor O iikevel O uansett

t4A

O avslo B O valgte C O godtok

A B C

O nedlagt B O pAbygd C O solgt

3A

9A

15A

4A

O spennende B 0 bittert C O stort

10A

t6A

A O arbeiderbarn B O ungdommer C O de syke

11 A 0om

A O oppmuntring B O innblanding C O pengest@tte

t2A

O overtok B O solgte C O fant

O slitsomt B O fordelaktig C O underholdende

B O fordi C O inntil O Pi det meste B O Til de fleste C O I det minste

O igjen B O derfor C O endelig O til stede B O bevart C O i live

Test i norsk

-

Eksempeltest 2009

h1yere nivd, bokmdl

Andre tekst

Lovlig diskriminering Uten lovbeskyttelse mot diskriminering vil funksjonshemmede fortsatt oppleve i bli m@tt med festtaler og uforpliktende antydninger om bedring i stortingsmeldinger og offentlige planer, skriver Gunnar Buvik Kostnadene ved i gjore samfunnet mer tilgjengelig, vil pi sikt veies opp av at flere kan bidra til fellesskapet ved 6 delta aktivt i arbeidsliv og pi andre viktige samfunnsomrider.

er en diskriminering som vi ikke kan sitte stille og se pi,t>, uttalte arbeids- og sosialminister

Bestitt 46

Test i norsk

-

Eksempeltest 2009

hPyere nivd, bokmdl

Eksempelsvar 2

A

Bgr hjemmelekser fiernes?

i de fleste skolesystemer. Norsk skole er ikke noe unntak. Her i landet 6n time pi leksene. De ungdommene som er litt eldre, bruker ca. to timer. bruker 9-l5-iringer ca. Mange mener at dette er klokt og riktig. Andre mener det er for mye og at leksene @delegger for barnets fritid. Dessuten er det if6lge Statistisk sentralbyrfl p6vist at barn som har utdannete foreldre har god erfaring av leksene, mens barna med mindre ressurssterke foreldre ikke opplever noen effekt av lekser. Sannsynligvis er det slik fordi foreldrene i den siste gruppen ikke har kompetanse for i hjelpe barna. Lekser er vanlig 6 bruke

Jeg tror det ville vrre uklokt i fjerne leksene helt. Det er viktig at elevene arbeider videre med det de har lert pi skolen etter at de har kommet hjem. Skoletiden er ikke tilstrekkelig for 6 lere seg alt. Det er mye pensum man skal gjennom, og skoletimene er begrenset. De fleste trenger ogsi mer ro og tid for seg selv for 6 tilegne seg kunnskap pi en ordentlige mite. Lekser kan ogsi vere 6 lese om igjen det man hgrte ph skolen, og repetisjon er bra for 6 lere. I tillegg er det bra at foreldrene kan hjelpe med leksene ogfglge med pA hva ungene deres lrrer om. Jeg mener ogsi at en eller to timer ikke er si mye tid at man kan hevde at det @delegger fritiden for barna. Hvis de gjOr oppgavene om ettermiddagen, har de fri hele kvelden etterpe.

Likevel synes jeg ikke at alle MA ha lekser hver dag. Det er ikke nodvendig at barn skal fi lekser alle dager for 6lare seg A jobbe. De jobber jo hver dag pi skolen! Hvis de fflr lekser, mA det vere fordi de skal lere eller repetere noe spesielt. Det b@r vnre en begrunnelse som ikke er bare at "barna skal ha lekser". Det er ogs6 mer meningsfult for barna h gS4re leksene hvis de forstir hvorfor de skal gjOre akkurat den eller den oppgaven. Hvis det hadde v&rt en slik praksis i dag, ville kanskje alle vrert positive til lekser?

Vurdering: Innledningen gir en saklig og presis presentasjon av emnet. I resten av teksten formidler kandidaten sitt syn pi en klar mite, og underbygger dette med godt utviklede argumenter. Teksten har en klar utvikling og god sammenheng, slik at den er lett i fglge. Kandidaten har et bredt ordforrfld, god leksikalsk presisjon og god kontroll pi komplekse strukturer. Det er fi spriklige feil i teksten.

--- Godt bestitt

47

Test i norsk

-

hPyere nivd, bokmdl

Eksempeltest 2009

Eksempelsvar 3

A

Bor hjemmelekser fjernes?

Jeg mener det ikke!! Alle tider, alle landene man har hatt hjemmelekser pi skole. Hvorfor skal vi tar dem bort n6? Da jeg gikk pi skolen, min far alltid sier til meg 6 konsentrere pi leksene. Du mi studere n@ye, bare da kan du ffl en godjobb og en god lgnn, sa han. Jeg er enig med det. Jeg tror barna mi lere 6 jobbe, for de trenger det nir de blir voksen. Barna har ikke tid fl gjore alt pi skole, de mi jobbe hjemme etterp6, ellers de vil ikke f6 utdannelse som Onsker de. Etter min mening staten mi bestemme at lekser skal vere som i dag. Forsker har funnet at lekser bedrer prestasjonene til elever med ressurssterke foreldre, men gir ingen effekt blant elever med mindre ressurssterke foreldre. Det er ikke bra, men derfor mi staten/skolen gi mer hjelp til de fattige barna som de andre. De mi ekstra timer pi skole for 6 hjelpe dem for 6laere leksene. Hvis ikke konsekvenser blir at noen klarer skole og noen ikke klarer det. Det er staten som har ansvar for det. Jeg mener atlnrene gjOr god jobb, men de mi ikke slutte med leksene. Jeg tror at lerene mfl ogs6 forklare til foreldrene hvordan 6 hjelpe barna med leksene. Kanskje kan de arragere et kurs for

fi

foreldrene? 9-15-6ringene bruker ca. 1 time til lekse. Det er ikke si mye! Jeg tror hvis de skal bruke mer tid skal det gi mer effekt til alle. Det er nddvendig. Ungdomer er for mye opptat av internet og spill. De vil ikke vere opptat med alvorlig ting, de foretrekker fl leke og spille. De skjgnner ikke hvis de vil klare seg godt i livet de mi jobber for de. Foreldrene mi forklare til de hva er viltigste, 6 ha g6y nh eller ha en god fremtid.

Vurdering: Innledningen er ikke en saklig og tydelig presentasjon av emnet. Kandidaten formidler sitt syn p5 saken, men teksten har ikke en klar struktur og utvikling. Kandidaten bruker et relativt enkelt sprik og har en del feil i ordbruk, bByning, syntaks og rettskriving - ogsi nir det gjelder helt vanlige ord og strukturer.

+

Ikke bestitt

Vurderingskriterier finnes pi www.fu.no > Norsk spriktest

48