Basic Norwegian Rules (Complete)

BASIC NORWEGIAN RULES

QUESTIONS INTERROGATIVE QUESTIONS QUESTIONS

ANSWERS

HVA liker du å gjøre?

Jeg liker å gå på ski.

HVOR studerer du?

Jeg studerer ved St. Olaf College

HVORDAN trives du her?

Jeg trives godt her.

NÅR har du norsktime?

Jeg har norsktime klokka åtte.

HVORFOR lærer du norsk?

Fordi faren min er fra Norge.

HVEM er norsklæreren din?

Norsklæreren min er Solveig Zempel.

HVOR MANGE studenter er det i klassen?

Det er 25 studenter i klassen.

HVOR LENGE har du studert norsk?

Jeg har studert norsk i to år.

HVOR LANGT er det til byen?

Det er ca. 5 kilometer til byen.

HVOR GAMMEL er du?

Jeg er 35 år gammel.

HVILKEN + EN / EI HVILKEN lærer har du?

HVILKET + ET HVILKET hus liker du?

HVILKE + PLURAL HVILKE penner kjøpte du?

YES / NO QUESTIONS YES / NO QUESTION

LONG ANSWER

LIKER du kaffe?

Ja, jeg liker kaffe. Nei, jeg liker ikke kaffe.

ER du fra Norge?

Ja, jeg er fra Norge. Nei, jeg er ikke fra Norge.

HAR du en katt?

Ja, jeg har en katt. Nei, jeg har ikke en katt.

SKAL du dra hjem?

Ja, jeg skal dra hjem. Nei, jeg skal ikke dra hjem.

YES / NO QUESTION

SHORT ANSWER

LIKER du kaffe?

Ja, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke.

ER du fra Norge?

Ja, det er jeg. Nei, det er jeg ikke.

HAR du en katt?

Ja, det har jeg. Nei, det har jeg ikke.

SKAL du dra hjem?

Ja, det skal jeg. Nei, det skal jeg ikke.

QUESTION WITH "IKKE" DRIKKER du IKKE melk?

LONG ANSWER

SHORT ANSWER

JO, jeg drikker melk. Nei, jeg drikker ikke melk.

JO, det gjør jeg. Nei, det gjør jeg ikke.

WORD ORDER IN SENTENCES SENTENCES WITH NORMAL WORD ORDER SUBJECT

VERB

OTHER ELEMENTS

Erik

er

fra USA.

Merete

kan snakke

norsk.

NEGATIVE SENTENCES SUBJECT

VERB + "IKKE"

OTHER ELEMENTS

Lars

arbeider IKKE

i dag.

Camilla

vil IKKE gå

på kino.

Jeg

liker ham IKKE

så godt.

SENTENCES WITH INVERTED WORD ORDER ADVERBIAL/ OBJECT

VERB

SUBJECT

OTHER ELEMENTS

Om sommeren

SVØMMER

jeg

ofte.

I Norge

KAN

jeg

gå på ski

Pizza

LIKER

jeg

veldig godt.

COORDINATING CONJUNCTIONS AND COMPOUND SENTENCES CONJUNCTIONS OG

MEN

EXAMPLES IN SENTENCES Jeg heter Pål, OG kona mi heter Mari. Jeg heter Erik OG er 30 år gammel. Jeg liker pizza, spaghetti OG pølser. Jeg liker å gå på ski, MEN vennene mine liker å kjøre slalåm. Jeg studerer i Northfield, MEN arbeider i Minneapolis.

ELLER FOR

Vil du gå på kino ELLER skal vi bli hjemme? Liker du pizza ELLER hamburgere? Jeg må gjøre leksene nå FOR jeg må arbeide i kveld.

SUBORDINATING CONJUNCTIONS AND COMPLEX SENTENCES NORMAL WORD ORDER OF SUBJECT AND VERB: Independent Clause + Subordinating Conjunction + Dependent Clause HVIS

Jeg skal spille tennis HVIS det blir fint vær.

FORDI

Jeg lærer norsk FORDI jeg har familie i Norge.

SIDEN

Vi gikk på kino SIDEN det var så kaldt ute.

SELV OM NÅR DA

Jeg gikk en tur SELV OM det regnet ute. Jeg skal gå ut NÅR jeg er ferdig med leksene. Jeg dro hjem DA jeg var ferdig på skolen.

MENS

Jeg ser på TV MENS jeg gjør leksene mine.

FØR

Jeg drikker et glass vin FØR jeg legger meg.

ETTER AT

Jeg skal gå på kino ETTER AT jeg har gjort leksene mine.

INVERSION OF SUBJECT AND VERB IN THE INDEPENDENT CLAUSE: Subordinating Conjunction + Dependent Clause + Independent Clause HVIS

HVIS det blir fint vær, skal jeg spille tennis.

FORDI

FORDI jeg har familie i Norge, lærer jeg norsk.

SIDEN

SIDEN det var så kaldt ute, gikk vi på kino.

SELV OM NÅR DA

SELV OM det regnet ute, gikk jeg en tur. NÅR jeg er ferdig med leksene, skal jeg gå ut. DA jeg var ferdig på skolen, dro jeg hjem.

MENS

MENS jeg gjør leksene mine, ser jeg på TV.

FØR

FØR jeg legger meg, drikker jeg et glass vin.

ETTER AT

ETTER AT jeg har gjort leksene mine, skal jeg gå på kino.

PLACEMENT OF ADVERBS IN THE DEPENDENT CLAUSES: SENTENCE ADVERBS (ikke, aldri, alltid, osv.) – normally occur AFTER the VERB BEFORE the VERB – occur inside DEPENDENT CLAUSES. HVIS

Jeg skal spille tennis HVIS det ikke blir fint vær. HVIS det ikke blir fint vær, skal jeg spille tennis.

FORDI

Jeg må skifte jobb FORDI jeg ikke tjener nok penger nå. FORDI jeg ikke tjener nok penger nå, må jeg skifte jobb.

SIDEN

Vi trener i idrettsbygningen SIDEN det alltid er så kaldt her. SIDEN det alltid er så kaldt her, trener vi i idrettsbygningen.

SELV OM NÅR

Jeg blir inne SELV OM det ikke regner nå. SELV OM det ikke regner nå, blir jeg inne. Jeg blir i dårlig humør NÅR jeg ikke gjør leksene mine. NÅR jeg ikke gjør leksene mine, blir jeg i dårlig humør.

NOUNS NOUN FORMS

GENDER

INDEFINITE SINGULAR (A __ )

DEFINITE SINGULAR (THE ___ )

INDEFINITE PLURAL ( ___ S)

DEFINITE PLURAL (THE ___ S)

MASCULINE

EN penn

pennEN

pennER

pennENE

FEMININE

EI hytte

hyttA

hyttER

hyttENE

NEUTER

ET hus ET hotell

husET hotellET

* hus __ hotellER

husENE hotellENE

G

INDEFINITE SINGULAR (A __ )

DEFINITE SINGULAR (THE ___ )

INDEFINITE PLURAL ( ___ S)

DEFINITE PLURAL (THE ___ S)

M

Jeg har EN PENN.

PENNEN er rød.

Han har to PENNER.

PENNENE er røde.

F

Jeg har EI HYTTE.

HYTTA er stor.

Han har to HYTTER.

HYTTENE er nye.

N

Jeg har ET HUS. Jeg eier ET HOTELL.

HUSET er stort. HOTELLET er nytt.

Han har to HUS. Han eier to HOTELLER.

HUSENE er fine. HOTELLENE er nye.

INDEFINITE FORM: USE OF INDEFINITE FORM

INTRODUCES a noun into context for the FIRST TIME.

EXAMPLE Jeg har EN VENN i Norge. Jeg kjenner EI JENTE som heter Marie. Jeg kjøpte ET HUS. Jeg har tre norske BØKER.

DEFINITE FORM: USE OF DEFINITE FORM

EXAMPLE

Refers to something ALREADY MENTIONED or ASSUMED KNOWN in the context.

Jeg har en penn. PENNEN er rød. Jeg kjøpte ei ny seng. SENGA var dyr. Jeg bor på et hotell. HOTELLET ligger i sentrum. Jeg spiste to epler. EPLENE var veldig gode.

Used in POSSESSIVE CONSTRUCTIONS when the noun is placed before a possessive pronoun or prepositional phrase.

PENNEN MIN er ny. / PENNEN TIL TOM er fin. SENGA MI er gammel. / SENGA TIL ERIK er ny. HUSET MITT er koselig. / HUSET TIL MIE er koselig. BILENE MINE er røde. / BILENE TIL ROGER er røde.

Used after a DEMONSTRATIVE PRONOUN.

Jeg liker DENNE PENNEN. Han liker DEN PENNEN. Jeg kjøpte DENNE SENGA. Han kjøpte DEN SENGA. Jeg har DETTE SLIPSET. Han har DET SLIPSET. Jeg leser DISSE BØKENE. Han leser DE BØKENE.

Used when referring to BODY PARTS or FAMILY MEMBERS.

Jeg har vondt i MAGEN. Jeg skadet KNEET. Jeg pusser ofte TENNENE. Jeg vasker HÅRET. FAREN var i Norge. SØSTEREN var i USA.

Used in TIME EXPRESSIONS with "OM" and "TIL".

Jeg går på ski OM VINTEREN. Jeg pleier å lese OM KVELDEN. Vi begynner TIL UKEN. Vi reiser til Norge TIL SOMMEREN.

Used with ABSTRACT PHENOMENA or GENERIC CATEGORIES.

NATUREN er vakker her. / Sånn er LIVET. MUSIKKEN er en viktig del av livet mitt. SAMFUNNET trenger dyktige lærere.

Used with the definite article and adjective in the DOUBLE DEFINITE CONSTRUCTION.

Jeg liker DEN NYE GENSEREN. Jeg liker DEN NYE SENGA. Jeg liker DET NYE HUSET. Jeg liker DE NYE SKOENE.

THE DEFINITE ARTICLE USE OF DEFINITE ARTICLE

EXAMPLE

Jeg liker PENNEN. / Jeg liker SENGA. Used when there is an adjective Jeg liker HUSET. / Jeg liker SKOENE. in front of a definite noun: Jeg liker DEN NYE PENNEN. Jeg liker DEN NYE SENGA. DOUBLE DEFINITE CONSTRUCTION (Definite Article + Adjective + Definite Noun) Jeg liker DET NYE HUSET. Jeg liker DE NYE SKOENE.

NOUNS WITHOUT ARTICLES NOUNS WITHOUT ARTICLES

EXAMPLE

When CATEGORIZING PEOPLE by nationality, profession, social role, age or religion.

Erik er NORDMANN, men jeg er TYSKER. Silje er LEGE, og mannen hennes er LÆRER. Jeg er LUTHERANER, men han er MUSLIM. Jeg lærte norsk da jeg var BARN.

Used with the noun when combined with an ADJECTIVE indicating ORDER or PLACEMENT (eneste, venstre, høyre, øverste, nederste, første, siste, forrige, samme, følgende).

FØRSTE DAG var vi i Oslo. NESTE DAG dro vi til Trondheim. SISTE DAG reiste vi til Bergen. Jeg var i Norge FORRIGE UKE. Hotellet ligger på VENSTRE SIDE. Boka lå på ØVERSTE HYLLE.

Sometimes there is no article in IDIOMATIC EXPRESSIONS, especially when the noun is the OBJECT of the PREPOSITION.

Vi skal gå PÅ KINO. Er det lenge siden sist du var PÅ SIRKUS? Ungene mine går ikke PÅ PRIVATSKOLE. Nå bor hun I TELT.

Often there is no article when a VERB + NOUN CONSTRUCTION describes a COMMON ACTIVITY without reference to a specific noun.

Jeg SKRIVER BREV. Jeg KJØRER BIL. Barna liker å HOPPE TAU. Paul McCartney SPILLER GITAR.

ADJECTIVES INDEFINITE ADJECTIVES: GENDER

ATTRIBUTIVE (BEFORE THE NOUN)

MASCULINE

Jeg har en FIN bil.

FEMININE

Jeg har ei FIN seng.

NEUTER

Jeg har et FINT hus.

PLURAL

Jeg har FINE stoler.

GENDER MASCULINE

PREDICATIVE (AFTER THE NOUN) Jeg har en bil. Bilen er FIN. (Den er FIN.)

FEMININE

Jeg har ei seng. Senga er FIN. (Den er FIN.)

NEUTER

Jeg har et hus. Huset er FINT. (Det er FINT.)

PLURAL

Jeg har noen stoler. Stolene er FINE. (De er FINE.)

DEFINITE ADJECTIVES: GENDER

DEFINITE ARTICLE

ADJECTIVE + E

NOUN IN THE DEFINITE FORM

MASCULINE

Den

FINE

bilen

FEMININE

Den

FINE

senga

NEUTER

Det

FINE

huset

PLURAL

De

FINE

stolene

INDEFINITE AND DEFINITE ADJECTIVES: GENDER

INDEFINITE ADJECTIVES

DEFINITE ADJECTIVES

MASCULINE

Jeg har EN FIN BIL.

Jeg liker DEN FINE BILEN.

FEMININE

Jeg har EI FIN SENG.

Jeg liker DEN FINE SENGA.

NEUTER

Jeg har ET FINT HUS.

Jeg liker DET STORE HUSET.

PLURAL

Jeg har FINE STOLER.

Jeg liker DE FINE STOLENE.

ADJECTIVES - SPECIAL RULES 1.

ADJECTIVES ENDING IN -IG DO NOT ADD -T IN THE NEUTER FORM

En hyggelig fest

Ei hyggelig jente

Et HYGGELIG rom

Hyggelige venner

En rolig dag

Ei rolig jente

Et ROLIG sted

Rolige venner

2. MOST ADJECTIVES ENDING IN -SK DO NOT ADD -T IN THE NEUTER (Exceptions: et ferskt brød; et friskt barn) En norsk gutt

Ei norsk jente

Et NORSK flagg

Norske venner

En fantastisk dag

Ei fantastisk jente

Et FANTASTISK sted

Fantastiske venner

3. ADJECTIVES THAT END IN -T PRECEDED BY A CONSONANT DO NOT TAKE AN EXTRA -T IN THE NEUTER (Example: svart, kort, flott, interessant) En svart bil

Ei svart ku

Et SVART flagg

Svarte biler

En flott dag

Ei flott jente

Et FLOTT sted

Flotte venner

4. ADJECTIVES ENDING IN A STRESSED VOWEL GET -TT IN THE NEUTER AND SOMETIMES NO ENDING IN PLURAL, DEFINITE FORM (Example: blå, grå, ny) En blå bil

Ei blå seng

Et BLÅTT flagg

BLÅ biler

En ny dag

Ei ny seng

Et NYTT sted

Nye venner

5. ADJECTIVES ENDING IN -EN, -EL, OR -ER GET CONTRACTED FORMS IN THE PLURAL AND DEFINITE FORMS (Examples: sulten, lubben, vakker, åpen) En sulten gutt

Ei sulten jente

Et sultent barn

SULTNE mennesker

En åpen person

Ei åpen dør

Et åpent hus

ÅPNE venner

En vakker dag

Ei vakker jente

Et vakkert sted

VAKRE jenter

6. ADJECTIVES THAT END IN -M ADD ANOTHER -M BEFORE THE -E ENDING IN THE PLURAL AND DEFINITE FORMS En morsom gutt

Ei morsom jente

Et morsomt sted

MORSOMME filmer

En dum idé

Ei dum ku

Et dumt menneske

DUMME mennesker

7. ADJECTIVES THAT END IN DOUBLE CONSONANTS DROP ONE OF THE DOUBLE CONSONANTS BEFORE ADDING -T IN THE NEUTER En stygg bil

Ei stygg lampe

Et STYGT hus

Stygge steder

8. SOME ADJECTIVES ARE NOT DECLINED AT ALL (Examples: bra, tro, sjalu, lilla, stille, bedre, stakkars, gratis, moderne) En BRA bil

Ei BRA lampe

Et BRA hus

BRA steder

9. THE ADJECTIVE "LITEN" IS ENTIRELY IRREGULAR GENDER

INDEFINITE ADJECTIVES

DEFINITE ADJECTIVES

MASCULINE

Jeg har EN LITEN BIL.

Jeg liker DEN LILLE BILEN.

FEMININE

Jeg har EI LITA SENG.

Jeg liker DEN LILLE SENGA.

NEUTER

Jeg har ET LITE HUS.

Jeg liker DET LILLE HUSET.

PLURAL

Jeg har SMÅ STOLER.

Jeg liker DE SMÅ STOLENE.

10. "HEL/HALV" DECLINES THE USUAL WAY (INDEFINITE), BUT WHEN COMES BEFORE A DEFINITE NOUN, IT IS NOT PRECEDED BY A DEFINITE ARTICLE. GENDER

INDEFINITE ADJECTIVES

DEFINITE ADJECTIVES

MASCULINE

Jeg har EN HEL DAG.

Det tar HELE DAGEN.

FEMININE

Jeg har EI HEL UKE.

Det tar HELE UKA.

NEUTER

Jeg har ET HELT ÅR.

Det tar HELE ÅRET.

PLURAL

Jeg har TO HELE DAGER.

POSSESSIVE PRONOUNS OVERVIEW OF PRONOUNS: (Subject, Object, Reflexive, Possessive, Reflexive Possessive) SUBJECT

OBJECT

REFLEXIVE

POSSESSIVE

REFLEXIVE POSS.

Jeg

Meg

Meg

Min - Mi - Mitt - Mine

---

Du

Deg

Deg

Din - Di - Ditt - Dine

---

Han Hun

Ham Henne

Seg Seg

Hans Hennes

Sin - Si - Sitt - Sine Sin - Si - Sitt - Sine

Vi

Oss

Oss

Vår - Vårt - Våre

---

Dere

Dere

Dere

Deres

---

De

Dem

Seg

Deres

Sin - Si - Sitt - Sine

OVERVIEW OF PRONOUN USAGE: SUBJECT

OBJECT

REFLEXIVE

POSSESSIVE

Jeg bor her.

Erik liker meg.

Jeg vasker meg.

Broren min er 16 år.

Du er fra USA.

Per forstår deg.

Du skynder deg.

Faren din heter Pål.

Han studerer tysk. Hun liker pizza.

Lars snakker med ham. Anne kjenner henne.

Han barberer seg. Hun sminker seg.

Huset hans er stort. Bilen hennes er liten.

Vi leser nå.

Mia hjelper oss.

Vi legger oss.

Bilen vår er ny.

Dere er hyggelige.

Pål skriver til dere.

Dere vasker dere.

Sønnen deres er snill.

De snakker norsk.

Mari passer på dem.

De skynder seg.

Datteren deres er 6 år.

OVERVIEW OF POSSESSIVE PRONOUNS: MASCULINE

FEMININE

NEUTER

PLURAL

Pennen min

Hytta mi

Huset mitt

Bilene mine

Pennen din

Hytta di

Huset ditt

Bilene dine

Pennen hans pennen hennes

Hytta hans hytta hennes

Huset hans huset hennes

Bilene hans bilene hennes

Pennen vår

Hytta vår

Huset vårt

Bilene våre

Pennen deres

Hytta deres

Huset deres

Bilene deres

USE OF "SIN, SI, SITT, SINE" 1. There is a third person subject of the clause. 2. The third person subject is the "owner" of the thing/person in question. 3. The thing/person "owned" is not part of the subject.

DEMONSTRATIVE PRONOUNS - Demonstrative pronouns are used to POINT out SOMETHING or SOMEONE. - To refer to people or objects CLOSE to us, we use "THIS" or "THESE". - For people or objects further AWAY, we use "THAT" or "THOSE". EXAMPLE: I like THIS SHIRT better than THAT RED SHIRT. What do you think of THESE SHOES? Or do you like THOSE SHOES the better? BASIC RULES 1. In Norwegian, demonstrative pronouns MUST AGREE in GENDER and NUMBER with the accompanying NOUN. (denne dressen | dette huset | disse skoene) 2. The noun must be in the DEFINITE form (denne dressen | dette huset | disse skoene) CHART OF BASIC FORMS GENDER

THIS | THESE

THAT | THOSE

MASCULINE (EN)

denne dressen (this suit)

den dressen (that suit)

FEMININE (EI)

denne skjorta (this shirt)

den skjorta (that shirt)

NEUTER (ET)

dette skjerfet (this scarf)

det skjerfet (that scarf)

PLURAL

disse skoene (these shoes)

de skoene (those shoes)

VERBS: PAST TENSE - Used to tell about something that happened at a specific TIME in the PAST, or to tell about something that happened repeatedly in the past. - Classified as either WEAK (ENDINGS are ADDED to the root of the verb to form the past tense) or STRONG (involving a VOWEL CHANGE in the root -- often no ending at all). EXAMPLES OF WEAK VERBS IN PAST TENSE: Jeg SPISTE frokost, PUSSET tennene og KLEDDE på meg. Så PRØVDE jeg å vekke broren min. (spise - spisTE || pusse - pussET || kle - kleDDE || prøve - prøvDE) EXAMPLES OF STRONG VERBS IN PAST TENSE: Jeg SATT og SKREV et brev til foreldrene mine. Så GIKK jeg på kino. (sitte - sAtt || skrive - skrEv || gå – gIkk

BASIC RULES 1. There are many fewer strong verbs than weak verbs, so you should learn to RECOGNIZE those and then assume that the rest are weak. 2. There is not an easy way to learn the past tense of the strong verbs. You just need to MEMORIZE the forms of each verb. 3. Forming the past tense of weak verbs follows an easily recognizable pattern, and it is most efficient to LEARN what the PATTERN is and how to apply it. CHART OF WEAK VERBS • As you will see in the chart below, there are four different endings for weak verbs (-ET | -TE | -DE | -DDE). These endings are always added to the stem or root of the verb. This root is found by dropping the unstressed -e on the end of the infinitive, if there is one. (INFINITIVES: spise, pusse, kle, bo, prøve; | ROOTS: spis, puss, kle, bo, prøv)

INFINITIVE

PAST TENSE

PRESENT PERFECT

The root ends in TWO CONSONANTS EXAMPLE: vaSKe, snaKKe -ET (past tense) -ET (present perfect tense)

VASKE (wash) SNAKKE (talk)

VASKET (washed) SNAKKET (talked)

HAR VASKET (have washed) HAR SNAKKET (have talked)

The root ends in ONE CONSONANT EXAMPLE: liKe, spiSe In some specific TWO CONSONANT combinations (LL, MM, NN, NG, NK) EXAMPLE: spiLLe, svøMMe, kjeNNe, treNGe, teNKe -TE (past tense) -T (present perfect tense)

LIKE (like) SPISE (eat) SPILLE (play)

LIKTE (liked) SPISTE (ate) SPILTE (played)

HAR LIKT (have liked) HAR SPIST (have eaten) HAR SPILT (have played)

The root ends in V or a DIPHTHONG, such as "-EI". EXAMPLE: prøVe, lEIe, pLEIe -DE (past tense) -D (present perfect tense)

PRØVE (try) LEIE (rent)

PRØVDE (tried) LEIDE (rented)

HAR PRØVD (have tried) HAR LEID (have rented)

BO (live) KLE (dress)

BODDE (lived) KLEDDE (dressed)

HAR BODD (have lived) HAR KLEDD (have dressed)

WEAK VERB CLASSES

The root ends in a long vowel ex.) bo, kle -dde (past tense) -dd (present perfect tense)

VERBS: IMPERATIVE FORM - We use the imperative form of the verb to make requests, give directions or instructions, and give orders or commands. EXAMPLES: KOM hit! (Come here!) – SITT ned! (Sit down!) – VÆR stille! (Be quiet!) TA til venstre! (Turn left!) - HJELP! (Help!) – SPIS maten din! (Eat your food!)

BASIC RULES 1. The imperative is formed by DROPPING the -E from the INFINITIVE, if there is one. Infinitive (SPISE) Imperative (SPIS) Infinitive (TA)  Imperative (TA) CHART OF THE IMPERATIVE FORM INFINITIVE

IMPERATIVE (POSITIVE)

IMPERATIVE (NEGATIVE)

Gjøre (do)

Gjør det! (Do it!)

Ikke gjør det! | Gjør ikke det! (Don't do it!)

Snakke (talk/speak)

Snakk norsk! (Speak Norwegian!)

Ikke snakk norsk! | Snakk ikke norsk! (Don't speak Norwegian!)

Gå (go)

Gå hjem! (Go home!)

Ikke gå hjem! | Gå ikke hjem! (Don't go home!)

VERBS: PASSIVE VOICE - Used to EMPHASIZE the OBJECT of an action, or the RESULT of an action, RATHER THAN the DOER of the action. - Often, the actor may be UNIMPORTANT, we wish to CONCEAL the actor's identity, or the actor's identity is UNKNOWN. EXAMPLES OF ACTIVE VOICE: Jeg VASKET bilen. (I washed the car.) Jeg BRUKER studiekortet som legitimasjon. (I use my student card as identification.) EXAMPLES OF PASSIVE VOICE: Bilen BLE VASKET av meg. (The car was washed by me.) Studiekortet BRUKES som legitimasjon. (The student card is used as identification.) BASIC RULES 1. Formed by using the helping verb "BLI" + PERFECT PARTICIPLE. - PAST PARTICIPLE remains CONSTANT - "BLI" appears in DIFFERENT TENSES 2. Formed by ADDING an -S to the INFINITIVE of the verb. - Commonly used AFTER the MODAL HELPING VERBS (skal, kan, må, bør). CHART OF PASSIVE VERBS ("BLI" + PERFECT PARTICIPLE) FUTURE TENSE

PRESENT TENSE

PAST TENSE

PRESENT PERFECT

Brevet VIL BLI skrevet. (The letter will be written.)

Brevet BLIR skrevet. (The letter is being written.)

Brevet BLE skrevet. (The letter was written.)

Brevet HAR BLITT skrevet. (The letter has been written.)

Filmen VIL BLI vist. (The film will be shown.)

Filmen BLIR vist. (The film is being shown.)

Bilen VIL BLI vasket. (The car will be washed.)

Bilen BLIR vasket. (The car is being washed.)

Jobben VIL BLI gjort. (The job will be done.)

Jobben BLIR gjort. (The job is being done.)

Filmen BLE vist (The film was shown.)

Filmen HAR BLITT vist. (The film has been shown.)

Bilen BLE vasket. (The car was washed.)

Bilen HAR BLITT vasket. (The car has been washed.)

Jobben BLE gjort. (The job was done.)

Jobben HAR BLITT gjort. (The job has been done.)

CHART OF PASSIVE VERBS (S- PASSIVE) S-PASSIVES WITH MODAL VERBS

PRESENT TENSE

Tekstboka kan bestilles i bokhandelen. (The textbook can be ordered in the bookstore.)

Tekstboka bestilles i bokhandelen. (The textbook is ordered in the bookstore.)

Hjemmeleksene må gjøres i dag. (The homework must be done today.)

Hjemmeleksene gjøres i dag. (The homework is being done today.)

Klærne skal vaskes i morgen. (The clothes are going to be washed tomorrow.)

Klærne vaskes i dag. (The clothes are being washed today.)

Middagen bør serveres klokka fem. (The dinner ought to be served at five o'clock.)

Middagen serveres klokka fem. (The dinner is served at five o'clock.)