3 Aspecto Historico y Ritual de La Hoja de Coca

April 8, 2023 | Author: Anonymous | Category: N/A
Share Embed Donate


Short Description

Download 3 Aspecto Historico y Ritual de La Hoja de Coca...

Description

 

0 BPVE@XA NDPXAZD@A T ZDXUBK HE KB NALB HE @A@B  BPVE@XA NDPXÐZD@A T ZDXUBK HE KB NALB HE @A@B 2.-HEMDID@DÐI.- Kb nalb he `a`b Kb pkbitb he `a`b (Erytnraxykug `a`b) es ui brjusta he nalbs avbkbhbs sdgdkbr bk kburek, bk`bizb uib bkturb bpraxdgbhb he 2 b : g, `ai rbgbs re`tbs y nalbs pbre`dhbs b kbs hek tä. Gbstd`bhb `ai `bk ð `eidzb (kkdptb), que sdrve `aga `btbkdzbhar, estbs nalbs kdjerbi uib disdcidmd`bite hasds he bk`bkadhes, gdtdcbiha ek nbgjre kb seh, y ek hakar e di`kusa bjbste`deiha bkcuibs vdtbgdibs he atrb gbierb buseites ei kb hdetb hek nbjdtbite he kbs bkturbs. Kb `a`b mkare`e ei kas vbkkes sujtrapd`bkes he kas Bihes ardeitbkes ei Bgärd`b hek Pur, y par gdkes he bòas nb sdha ui ekegeita muihbgeitbk ei kb vdhb `atdhdbib y kas rdtubkes rekdcdasas he gu`nbs he kbs `ukturbs ardcdibrdbs he Puhbgärd`b. Kb pbkbjrb "`a`b" pravdeie hek va`bjka bygbrb q'aob, que sdcidmd`b "bkdgeita pbrb trbjblbhares". Buique se hes`aia`e su ardcei exb`ta, bkcuias etiajdðkacas estdgbi que kb `a`b se nb `uktdvbha ei kas Bihes b ka kbrca he par ka geias `ubtra gdk bòas. Ei Verü y Jakdvdb, kbs vbsdlbs he `erâgd`b mdcurbtdvb mdcurbtdvb hek Verçaha @nbvçi y kas vbsas he gbherb he Xdbnubib`a guestrbi `kbrbgeite b nagjres, prajbjkegeite sb`erhates, gbstd`biha `a`b. @ubkquderb seb su verhbhera ardcei, ek trbhd`daibk `aisuga he `a`b se gbitdeie `aga ui dgpartbite sçgjaka he dheitdhbh ätid`b pbrb kb pajkb`dði dihçceib hek bktdpkbia suhbgerd`bia (@bjdeses, M. 24>6). Kbs mueites gâs dgpartbites b`er`b hek ardcei he kb `a`b se ei`ueitrb ei "Kb Vrdgerb Iuevb @rðid`b y Juei Cajderia" es`rdtb par Mekdpe Nubgâi Vagb he Bybkb (2=20) y ei kb... kb..._`aitdiubW  ‛@ubiha querâds es`uhrdòbr bkca he vuestra hestdia, ui puòbha he esbs nalbs kbizbiha bk vdeita as hdrâ ek se`reta que binekâds `aia`er‗, hdla ek ybtdrd Olbib-@nuygb Olbib -@nuygb bites he gardr y eitrecbr kb `a`b b su puejka, nerei`db kecbhb par ek hdas Pak, `aga `aisueka pbrb resdstdr kb divbsdði espbòakb y kb veidherb es`kbvdtuh, `ueitb uib keyeihb he kb `a`b, buique bkcuias brqueðkacas `aisdherbi que es nalb erb utdkdzbhb ei `eregaidbs prendspâid`bs, yb que kas espe`dbkdstbs ei`aitrbrai ei`aitrbrai jaksdtbs `ai kb `a`b luita b gagdbs.

Kb `dtbhb keyeihb heguestrb kb rekb`dði que exdste eitre kb `a`b y kas ybtdrds, bgbwtfbs y atras ekecdhas a gbestras, qudeies sai kas ditergehdbrdas eitre kas seres nugbias y kbs represeitb`daies eiercätd`bs< Vb`nbgbgb, B`nb`ndkbs, Bpus, Dkkbs y hegbs espçrdtus. Kb trbhd`dði arbk heguestrb que kb eke``dði he ui rdta bihdia, sus ekegeitas, kb prâ`td`b y kb rebkdzb`dði ia sai prahu`ta hek `bprd`na? esb tbreb ke `arrespaihe ex`kusdvbgeite bk ybtdrd y b ka que hdcb kb `a`b, expkd`b ek bitrapðkaca Zd`nbrh Guld`b. Kas ybtdrds, bgbwtfbs, obkkbwbybs, `nbgbobids hemdiei ek rdta y ek kucbr haihe hejerâ prb`td`brse, que gesb se ie`esdtbrb y que gdsterdas (huk`es espe`dbkes) servdrâi pbrb `urbr, ceierbrâi prasperdhbh a sbtdsmbrâi kb ie`esdhbh hek sakd`dtbite, b qudei se ke pdhe me ei ek trbjbla he kas expertas. Ek `urbihera prdgera diter`ehe par kb persaib bite kb Vb`nbgbgb y kas b`nb`ndkbs, kueca helb `ber kbs nalbs he `a`b sajre su bcubya y kee ek sdcidmd`bha a`ukta he kbs mdcurbs que margbi kbs nalbs sajre ek pbòa. He estb gbierb `aia`e que ke su`ehe b kb persaib, que amreihb büi ia preseita, `uâk es ek ardcei he kbs eiercçbs que ka perluhd`bi a sd bkcudei usb kb jrulerçb ei `aitrb he este. Ek ybtdrd a bgbwtfb expkd`b, eitai`es `ubkes sai kas prajkegbs y que rdta ekdgdibrâ, `arrecdrâ a brreckbrb kb ‛suerte‗. Ek `urbihera pdhe, b kb persaib que qudere su trbjbla. Kas bguketas que `agpaihrâi kb gesb, wbxtfb, qfuwb`nb, gdkku`nbhb a wdkbi`nb (iagjres he kas rdtas)? par elegpka, que `akar he kbib que gdsterdas (kas huk`es que sdgjakdzbi kbs `asbs hesebhbs y que se di`arparbi ei kbs gesbs), bhegâs he atras

 

ekegeitas que pre`dsbs kb amreihb. Kb trbhd`dði hd`e que ek resuktbha es gelar sd ek ybtdrd rebkdzb kbs `agprbs, parque ibhde gelar que ek `aia`e kbs `ubkdhbhes he kbs amreihbs. Hespuäs ek ybtdrd a bgbwtfb hemdidrb ek kucbr dhðiea pbrb `ugpkdr `ai kb `eregaidb, que puehe rebkdzbrse ei ek hagd`dkda hek bme`tbha, ei uib bpb`netb ka`bk a ei bkcüi kucbr hek `bgpa? ei este üktdga `bsa se sakd`dtb kb ditervei`dði he ui b`nb`ndkb hetergdibha pbrb saku`daibr prajkegbs extregas.

 Brrdjb, brrdjb, luita b kas segpdterias Bihes he iuestra pbçs, eitre sus `âkdhbs  ‐heshe que kb Vb`nbgbgb hb mruta ‐, kb `a`b nb sdha tderrbs nb`e gu`na tdegpa utdkdzbhb y veierbhb par kas pajkbhares he kb `arhdkkerb par sus prapdehbhes `urbtdvbs y eiercätd`bs que byuhbrai par `deitas he bòas b kas dihçceibs b `ugpkdr sus brhubs kbjares. Kb `a`b, ndlb he estb hedhbh nb sdha veierbhb par kas paheres vdsdaibrdas que se ke btrdjuyei. Ek Vbqa (vdsar ei dhdagb que`nub), mb`uktbha pbrb diterpretbrkbs, diva`b bk espçrdtu he estbs gçstd`bs nalbs y, luita bk espçrdtu he kb persaib, revekb kbs praye``daies que he ekkb egbibi.

Ek Vbqa precuitb ek iagjre hek vdsdtbite y ek gatdva he su vdsdtb, hespuäs se hdrdce ei uib arb`dði b sus espçrdtus prate`tares (Bpus) he kas `erras? kevbitb tres nalbs he `a`b y sapkb ei hdre``dði b kbs gaitbòbs gei`daibhbs ei su arb`dði? brralb ui puòbha he `a`b sajre ui pbòa he `akares (uiouòb) y ajservb `ai heteidgdeita kb pasd`dði ei kb que nbi `bçha kbs nalbs. Bsç `agdeizb ui hdbkaca eitre ek bhdvdibhar y ek vdsdtbite, ei ek que `aguid`b ka que kas espçrdtus -he kb `a`b, he kas Bpus y he kb persaib- revekbi. Ka espdrdtubk y ka ibturbk, se uiderai ei kb geitbkdhbh rekdcdasb trbhd`daibk he iuestra puejka, pera `ai kas bòas, ek sdi`retdsga he kb `ukturb bihdib, kb rekdcdði `rdstdbib y kb `ukturb a``dheitbk, nbi trbismargbha y bgakhbha ek rdta he kb ke`turb he `a`b bk bpbrbtasa rdtga he vdhb que kkevbgas ei kb `duhbh. Ek sakegie rdtubk nb sdha helbha he kbha, ek tdegpa he `ukta y prepbrb`dði se nbi rehu`dha b hdez gdiutas, a ka que uib gaiehb he `di`a sakes puehb pbcbr ei uib pequeòb gesb he merdb. 

Nalbs he @a`b utdkdzbhbs pbrb kb ke`turb  

Mata< Ku`çb Zeyes 

Kelas he kas Bihes, que vderai ib`er ek rdtubk, kb ke`turb he kbs nalbs he `a`b nb sdha `aivertdhb ei ui ieca`da, b gbias he persaibs que hd`ei perteie`er b

 

mbgdkdbs mb`uktbhbs par nerei`db b rebkdzbr estbs `eregaidbs y nbi a`upbha, `ai geitdrbs y mrbuhes que restbi vbkar y respeta b kb trbhd`dði, ek kucbr he kas bi`estrbkes "jrulas" .  Ka que bites `aia`çbgas `aga sb`erhates, nay sai persaibs que se nb`ei kkbgbr `urbiheras espdrdtdstbs, `nbgbies a jrulas. Tb ia nb`e mbktb dr nbstb kas puejkas he kas Bihes pbrb ser pbrte he ui rdta `aga ek he kb ke`turb he ``b? jbstb `ai b`er`brse b uib merdb, b uib cbkerçb a b bkcudei que nbyb keçha ui gbiubk he ke`turb he `a`b? uibs `ubitbs precuitbs y ui pa`a he me pbrb `aia`er tu mutura. 

Vuestas he esaterdsga ei kb Merdb he kas heseas. @eitra he Kdgb.  

Mata< @brakdib Pbkbzbr 

Kas puestas he `nbgbies y `urbiheras se bpretulbi ei kas pbsdkkas he kb Merdb he kas Heseas, luita b restburbites he `agdhb, tdeihbs he rapb y he re`uerhas he kucbres turçstd`as hek Verü. Pus gastrbhares rejasbi he bguketas, di`deisas y pequeòas gaitaies he dgbies que margbi extrbòbs mdcurbs y btrbei kb btei`dði he kas vdsdtbites. Ei kb trbstdeihb hek puesta, hetrâs he kbs `akardhbs `artdibs, se puehe ajservbr b kas `urbiheras rebkdzbiha hdversas rdtubkes, cakpebiha kas nagjras hek `kdeite `ai mkares, diva`biha b kas Bpus y nb`deiha bhegbies extrbòas que ke hbi ui taque esatärd`a y gâcd`a b kb reuidði. Mbjrd`bi bguketas b kb gehdhb he kbs ie`esdhbhes (`akbs he zarra, hdeites he bla eiarges, pdrâgdhes he `rdstbk `ai sçgjakas `rdstdbias, getbkes dgbitbhas, pdehrbs he `akares y mdcurbs bihdibs), rebkdzbi kdgpdbs he burb, tagbi ek puksa pbrb re`aia`er ‛`ubkquder‗ eimergehbh a hbòa, veihei nderjbs bragâtd`bs y gehd`dibkes. ‛Ka que usteh ie`esdte, nergbidtb‗, nby pbrb tahas kas custas.  

 

 

Exterdar hek puesta he Nbyhee Pbitb @ruz ei kb Merdb he kas heseas. @eitra he Kdgb.  

Mata< Cbjrdekb Pecurb 

Nbyhee Pbitb @ruz, kb ‛`urbiherb‗, prepbrb uib gesb `ai dgâceies he vçrceies

b kas kbhas. Ui tekbr, uib `bgpbib y vbrdbs nalbs he `a`b, sai ka ie`esbrda pbrb que egpde`e kb ke`turb. ‛Estdrb kb gbia dzquderhb y hdge tu iagjre‗, es bsç `aga dicresb ek `aisuktbite bk rdta, y he repeite sueib kb `bgpbib que hb did`da bk rdtubk, y b ka kelas se aye uib gekahçb bleib que ragpe kb gbcdb hek gageita ±qudzâs uib `ugjdb, ui `bribvbk, uikbreccbetði1-, hdstrbyeiha secuihas kas hdases y kbs vçrceies que cuçbi `eregaidb. Kas akares heuias kb `agdhb he kbb merdb que bjrei ek bpetdta egpdezbi b `dr`ukbr par ek pequeòa re`dita, gdeitrbs ke precuitbgas b kbs nalbs (espçrdtu he kb `a`b) quä ias hepbrb ek hestdia.  Ek tegb par ek que gâs b`uhei b sakd`dtbr byuhb es ek bgar. Zespuestbs prehetergdibhbs y ceierbkes sai sumd`deites pbrb eicbòbr b kas di`butas y esperbizbhas `kdeites que b`uhei par byuhb a b es`u`nbr ka que quderei açr. Pdi egjbrca, es mâ`dk iatbr ka pbkurha he estas mbksas vdheites, que ia sai `bpb`es he re`aia`er uib pequeòb geitdrb y sdcuei bhdvdibiha ek mutura he bkcudei que ia exdste. ‛@rea que gd iavda ge eicbòb‗, hd`na `ai ui rastra

`agpuicdha par ek diexdsteite hakar he kb trbd`dði, jbstb pbrb que kb `urbiherb veb ei kbs nalbs (a hehuz`b) kb hes`aimdbizb que exdste ei kb pbrelb.  Kb rekb`dði que gbitdeiei kas verhbheras sb`erhates `ai kb pkbitb vb gâs bkkâ he mdies eitre ku`rbtdvas a utdkdtbrdas, `a`b kebkca. nbjkb— taha exdstei ek tdeg pa. @ai saka tagbrkb sus gbias yb ke pues estâ „kb hd`deiha Pd jdei `nbrkbtbies

que se bprave`nbi he este rdtubk, kb trbhd`dði büi sdcue vdvb, ek verhbhera rdta se sdcue trbisgdtdeiha b trbväs he ui verhbhera Vbqa.  Kb prakdmerb`dði he estas mbksas vdsares se heje, ei crbi pbrte, bk mâ`dk b``esa b kb nalb ei su estbha ibturbk y b que b estas „`urbiheras— ia ie`esdtbi he

b`rehdtb`dði bkcuib. Kb `a`b estâ pratecdhb par ek praye`ta he key he trbismargb`dði he kb `a`b ei nbrdib, eitre `uyas brtç`ukas estdpukb `aga `aisuga y usa kç`dta he kb nalb he `a`b kbs prâ`td`bs sa`dbkes y `ukturbkes `aga ek pdl`nbha (errðiebgeite `aia`dha `aga `nb``nbha), usas gehd`dibkes y rdtubkes. 

Muä uib dispdrb`dði hek gbestra güsd`a Hai Hai Zajerta Alehb @bgpbib qudei he ui kbsbrgb hbizbs butð`taibs kb Pekvb, puesta quesekb gatdvð mke`nb erb he hemeisb , ui he brgb

 

he `bzb y par eihe ui ekegeita he susteita pbrb kb pajkb`dði sekvâtd`b. "RBPSB ODA"< Hbizb he kb @aguidhbh he Kbq'a, Hdstrdta he Gbr`bpbtb, Vravdi`db he Rudspd`bi`nd, Hepbrtbgeita hek @us`a. Estb hbizb se `brb`terdzb ei bcrbhe`dgdeita bk bve hek juei bucurda ei hd`nb zaib kkbgbhb "oça"? y ei `bhb distbite he kb hbizb se ke gei`daib hd`deiha oçu`nb oça... Ek mestela se nb`e b kb  jueib prahu``dði mruta hek juei bucurda. Ka nb`çbi secüi `bhb äpa`b pbrb ek< "pbpb pbkkby", a ek "sbrb t'dpdy" que sai kas tdegpas he `ase`nb. Divestdcbha y Ze`apdkbha ek bòa 24>4, par ek Nergbia Lesudtb ]ç`tar ]âsquez ]erb, kb diterpretb`dði `areacrâmd`b `areacrâmd`b ne`nb par ek Vramesar Ehcbr @â`eres Gakera.

View more...

Comments

Copyright ©2017 KUPDF Inc.
SUPPORT KUPDF